PERU:

Forgjeves kamp mot terroren

Ambassadeangrepet i Lima 17. desember er et hardt slag for et land som såvidt har begynt å puste ut etter 16 år i terrorismens vold.

Terrorangrepet på den japanske ambassadørboligen i Perus hovedstad er også et alvorlig tilbakeslag for president Alberto Fujimori. Etter at Peru har opplevd 16 år i terrorens grep, med mer enn 30 000 døde, forkynte han nylig den endelige seier over terrorismen.

Av Perus stort sett fattige befolkning på over 24 millioner, går minst halvparten arbeidsledig eller er undersysselsatt, og rundt 600 000 mennesker er flyktninger i eget land på grunn av vedvarende terror. Langt de fleste har sluttet opp om president Fujimoris snart seks år lange kamp mot geriljagruppene og mot en ødelagt økonomi.

Da Fujimori tiltrådte i 1990, lå inflasjonen på nær 7000 prosent i året. I fjor opplevde landet en større økonomisk vekst enn de fleste land i verden.

Tupac Amaru
Siden 1992 har også de to væpnede geriljabevegelsene holdt hodet relativt lavt. Tupac Amarus revolusjonære bevegelse (MRTA), som står bak ambassadeangrepet i Lima, har levd i skyggen av den mer kjente maoistiske bevegelsen Den Lysende Sti, og er ikke særlig godt kjent i utlandet. Men i Peru har MRTA, bevegelsens spanske initialer, i over ti år lyst som skremmende graffiti fra murvegger og gjerder landet over.

Geriljaorganisasjonen ble opprettet i Lima i 1984 med ideologisk inspirasjon fra Fidel Castros cubanske revolusjon. Tupac Amaru var navnet på den siste inkahøvdingen før spanjolene koloniserte området, men geriljaorganisasjonen har tatt navnet etter Tupac Amaru II, som var dekknavnet til indianeren José Gabriel Condorcanqui. Han ledet et opprør mot den spanske kolonimakten i 1780, tapte og ble henrettet i 1781.

MRTA skal aldri ha hatt over 1000 aktive soldater, selv ikke i «glansdagene» på slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet. Den Lysende Sti hadde på samme tid ca. 10 000 aktive medlemmer.

Den Lysende Sti har fått skylden for de fleste politisk motiverte voldsaksjoner de siste 16 år. 30 000 peruanere er drept som følge av slike aksjoner. Til å begynne med opptrådte Tupac Amaru med en slags sosial bevissthet. I en Robin Hood-aktig stil tok de fra de rike og ga til de fattige. Dette høstet sympati. De opererte særlig på landsbygden i Huallaga-dalen nordøst i Peru, der store deler av verdens kokaplanter dyrkes og narkotikatrafikken er livlig.

Terrorvirksomhet
Maoistene i den rivaliserende bevegelsen Den Lysende Sti har Tupac Amaru ikke hatt særlig godt forhold til, og gruppene har hatt jevnlige sammenstøt om lukrative avtaler som beskyttere for narkotikasmuglere.

Etter hvert gikk Tupac Amaru over til mer ytterliggående og synlige voldshandlinger, som angrep på vestlige ambassader i Lima, bankran, kidnappinger og bombeangrep, og de mistet den lille sympatien de opprinnelig hadde hatt. Dette skjedde samtidig med betydelig terrorvirksomhet fra Den Lysende Sti, og i store deler av landet ble det erklært unntaktstilstand.

I juni 1992 ble lederen, Victor Polay Campos, arrestert etter å ha vært på rømmen fra fengslet i halvannet år. Sammen med sin nestkommanderende, Peter Cárdenas, ble han dømt til livsvarig fengsel. I 1993 overga ytterligere flere hundre av medlemmene seg til politiet, og mellom 400 og 500 av Tupac Amarus geriljasoldater sitter nå i fengsel. Dermed regnet man med at terroristorganisasjonen var i full oppløsning.

Krampaktig aksjon
- Aksjonen i Lima er 68-generasjonens siste, krampaktige aksjon. Det er fortidens dinosaurer som her rører på seg, sier forsker Stener Ekern. Han arbeider ved Institutt for menneskerettigheter i Oslo og har Latin-Amerika som arbeidsfelt.

Han legger til at marxistene i MRTA, som står bak aksjonen, denne gang har lært av zapatist-opprørene i det sørlige Mexico å spille på mediene for å få oppmerksomhet. I Chiapas har den myteomspundne og hurtig verdensberømte subcommandante Marcos og hans støttespillere bevisst spilt på mediene og har med vellykket dramaturgi langt på vei fått innvilget sine krav gjennom forhandlinger med Mexicos myndigheter.

I Lima følger nå fjernsynsselskapet CNN og andre viktige medlemmer av verdenspressen gisseldramaet i Peru på nært hold, og fjernsynsbilder og radiointervjuer går flere ganger i døgnet verden rundt.

Hvorvidt dette vil lykkes i Peru, er mer usikkert. Ekern understreker at Perus president Alberto Fujimori har fremstått som en handlekrafig leder i mange vanskelige spørsmål, og dette har gitt ham stor støtte i befolkningen.

Gjenvalgt
President Fujimori har vært Perus sterke mann siden 1990. Som en nærmest ukjent sønn av japanske innvandrere seiret han i annen valgrunde av presidentvalget mot den verdenskjente forfatteren Mario Vargas Llosa. I 1992 gjennomførte han et såkalt autogolpe, et kupp der han oppløste nasjonalforsamligen med støtte fra de militære, og gjennomførte endringer i grunnloven som blant annet sikret han mulighet for gjenvalg. I fjor seiret han mot tidligere generalsekretær i FN, Pérez de Cuéllar, og ble gjenvalgt som president med 64 prosent av stemmene.

Kilde: Mariann Nordstrøm, Aftenposten og Stener Ekern, Institutt for menneskerettigheter

(Foto:
Tupac Amaru-geriljaen har sluppet de fleste av de opprinnelig 430 gislene fra den japanske ambassadør-boligen i Lima, men holder fortsatt 74 mennesker innesperret.