Ja til eget parlament

Skottene sa et klart ja til et eget parlament i folkeavstemningen 11 september. Unionen med England, et snart tre hundre år gammelt fornuftsekteskap, går nå mot slutten. Avstemningen fant sted nøyaktig 700 år etter at William "Braveheart" Wallace slo britene i slaget ved Stirling Bridge. Den klare seieren overgikk selv ja-sidens største forventninger. Da samtlige valgdistrikter var opptalt, hadde 74,3 prosent sagt ja til et eget parlament. Hele 63,5 prosent hadde også sagt ja til at parlamentet skal ha makt til å heve eller senke inntektsskatten med inntil tre prosent. Valgdeltakelsen var på 60,2 prosent, som var bedre enn ventet, men ikke på samme nivå som under parlamentsvalgene.

Siden 1707
Skottene får nå sin første lovgivende forsamling siden de gikk inn i union med England i 1707. Utviklingen nå representerer en utvikling uten sidestykke i det britiske maktsystemet og den største konstitusjonelle endringen på flere hundre år. Labour, liberaldemokratene og nasjonalistene har drevet den vellykkede "Ja, ja- kampanjen" i fellesskap, men de har hatt forskjellige mål. Labour ser større selvstyre for Skottland som en mulighet til å sikre unionen med England. Videre håper Labour på at det nye skotske parlamentet skal bli en modell for regionale forsamlinger i Wales og andre deler av Storbritannia. Til tross for at det konservative partiet fikk 22 prosent av de skotske stemmene i valget i våres, mistet de alle sine representanter i Underhuset. De har kjempet mot skotsk selvstyre, men aksepterer nederlaget og samler seg på nytt i Skottland under slagordet "Ny start".

Fra 1999
Det første parlamentsvalget i Skottland skal holdes våre 1999, og fra 1. januar år 2000 er 129 folkevalgte skotter på plass i parlamentet i Edinburgh. Valgordningen er enmannskretser med tilleggsstemmer for å sikre at alle partiene blir representert. Skottene vil da i år 2000 ha en folkevalgt forsamling på 129 representanter, som får ansvar for helsevesen, utdanning, lokalt selvstyre, boligpolitikk, transport, lov og orden, miljø, jordbruk, idrett og kultur. Parlamentet får makt til å heve og senke skattene med tre prosent. Det britiske parlamentet i London beholder ansvaret for utenrikspolitikken, forsvaret og etiske spørsmål. Det britiske parlamentet beholder også kontrollen over forfatningen som holder sammen det forente kongeriket, som omfatter England, Skottland, Wales og Nord-Irland.

Stort utbytte
Skottene hater ikke engelskmennene, tvert imot har de hatt stort utbytte av unionen fra 1707. Skottland var det andre industrialiserte landet i verden etter England, og siden ble skottene en del av det britiske imperiet. Særlig eldre briter føler at de er en del av det gamle, tradisjonsrike England.

De yngre generasjonene har ikke slike lojalitetsbånd, og i løpet av de siste ti årene har drømmen om et selvstendig Skottland i EU fått stadig større oppslutning. Det særpregede skotske blomstrer som aldri før, spesielt innen musikk, litteratur og film. David McCrone, professor i sosiologi ved universitetet i Edinburgh, sier følgende: «Skotsk nasjonalisme er et uttrykk for en sosial og politisk kraft, den er ikke voldelig, slik nasjonalismen fremstår på Balkan. Den skotske nasjonalismen har et vennlig ansikt, og det finnes knapt noen form for skotsk rasisme».

Kilde: Reuter, Liv Berit Tessem, Aftenposten, Aschehoug og Gyldendals store norske 1996 og The Baltimore Sun

• Fakta om Skottland - Faktaservice, september 1997