- På landsbasis er den ukentlige arbeidsinnsatsen blant lærerstudentene gjennomsnittlig på 29 timer, mens den ved en enkelt lærerhøyskole er målt til 24 timer. Dette er dramatisk lite og under halvparten av den arbeidsinnsatsen lærerstudentene gjorde i yrkets storhetstid, sier Oftedal Telhaug til Adresseavisen.

- Lærerutdanningen er blitt en form for privat utdanning hvor det er opp til hver enkelt skole og hver enkelt høyskolelektor å bestemme hva de vil undervise i og hva slags lærere de ønsker å utdanne for grunnskolen. Dermed blir det lett til at lektorene i lærerutdanningen underviser i hva de kan og kanskje ikke i det som planene foreskriver, sier Oftedal Telhaug.

50 prosents stryk
Han mener at lærerutdanningsmiljøene ikke er villig til å gjøre noe med denne vilkårligheten. Læreplanene ved høyskolene er overambisiøse og fungerer som dårlige styringsredskaper, synes Oftedal Telhaug. Han viser blant annet til et eksempel der 50 prosent av lærerstudentene strøk i norsk ved en lærerhøyskole.

- Dette er ikke nye toner i debatten om lærerutdanningen i Norge, sier lederen i Norsk Lærerlags seksjon for lærerutdanning, Ellen Wisløff, til NTB.

Hun sier at kritikken om vilkårlighet i lærerutdanningen lå til grunn for og ble tatt hensyn til i den nye rammeplanen for utdanningen som kom i 1998.

For tidlig
- Det er for tidlig å si hva resultatet av den nye rammeplanen er blitt. Etter mitt inntrykk er det kommet en dreining i retning av en bedre organisering og en bedre helhet i utdanningen siden reformen i 1998, selv om det materialet jeg bygger på, er svært lite, sier Wisløff.

Hun sier hun synes det er tragisk dersom arbeidstiden hos lærerstudentene er så lav som det Oftedal Telhaug påpeker.
(NTB)