24. mars 2001 kl. 21:07
Lite å tjene på nettstudenter

Eksport. Norge bør satse på å selge spisskompetanse, vite-varer, til utlandet via Internett, mener NKI-utviklingsleder Morten Flate Paulsen.
Utdannelsesinstitusjonene drar inn lite penger på nettstudenter. Årsaken er at de er elendige til å markedsføre seg internasjonalt.

MERETE LANDSEND
DAN PETTER NEEGAARD (foto)

Få studenter. Det konkluderer en EU-finansiert analyse NKI Fjernundervisningen har gjennomført. Analysen har tatt for seg webbasert fjernundervisning ved 130 institusjoner i 26 land - hvorav ti norske - og fant få eksempler på institusjoner som kan hevde at nettundervisning har vært en økonomisk suksess. NKI anslår at det på verdensbasis var minst 100 000 kurs tilgjengelige på nettet våren 2000.

- Det er helt klart at mange institusjoner bruker mye penger på å utvikle systemer for undervisning, men de har relativt få studenter når de først kommer i gang, sier utviklingsleder Morten Flate Paulsen ved NKI Nettskolen. Han har nettopp gitt ut boken "Nettbasert utdanning - erfaringer og visjoner", der han diskuterer funnene i undersøkelsen.

Studien viser at USA og Canada er ledende innenfor nettbasert utdannelse. Noen av årsakene er den sterke økonomien til anerkjente utdannelsesinstitusjoner og den dominerende posisjonen til det engelske språket.

Mens amerikanerne ser på globaliseringen av studier på Internett som en utvidelse av hjemmemarkedet sitt, opplever nordmenn det som en spennende mulighet til å ta kurs ved amerikanske universiteter. Det burde ikke være det eneste, mener Paulsen.

- Norske institusjoner er for lite opptatt av å tenke globalt. De er mer interessert i om norske studenter kan ta nettkurs ved universitetene i USA enn å selge norsk spisskompetanse til utlandet via nettet, sier han til Aftenposten. Analysen viser at Norge ligger langt fremme når det gjelder undervisning på nettet. Paulsen mener Norge har kompetanse både innenfor oljeindustrien og oppdrettsnæringen som bør være mulig å selge internasjonalt.

Det er Ingeborg Bøe ved Norsk Forbund for Fjernundervisning (NFF) - en uavhengig interesseorganisasjon for frittstående og offentlige fjernundervisningsinstitusjoner - enig i.

- Vi bør kunne finne områder der Norge har kompetanse som andre land mangler, sier hun. Bøe mener språket er den største hindringen mot at norske institusjoner skal kunne markedsføre seg internasjonalt.

Samarbeid
Etter hans oppfatning har norske universiteter og høyskoler tre muligheter til å lykkes i et internasjonalt marked:

  • De tilbyr allerede mange studier på engelsk som relativt lett kan tilpasses undervisning på nettet.
  • De kan utvikle nettstudier på fagområder der de har internasjonal spisskompetanse.
  • De kan tilby tekniske og administrative systemer og tjenester til utenlandske institusjoner som ikke har den nødvendige teknologiske kompetansen.

    - Men for at eksport av nettbasert utdannelse skal bli en suksess, må et antall norske institusjoner samarbeide og få drahjelp av blant andre Eksportrådet, tror Paulsen.

    Enkelte land, som Sverige og Tyskland, har et lovverk som hindrer utdannelsesinstitusjonene i å ta betalt for undervisning av enkeltpersoner på nettet. Det gjør det svært vanskelig å konkurrere internasjonalt, ifølge Paulsen.

    - Men til tross for at norske institusjoner har lov til å kreve penger for nettundervisning, har det ikke vært tradisjon for å gjøre det her, i motsetning til i USA og Canada, sier han.

    Morten Flate Paulsen er tilknyttet Athabasca University i Canada som adjunct professor ved avdelingen for fjernundervisning, men har aldri vært der. Han er sikker på at slike tilknytninger kommer til å bli mer og mer vanlig fremover.

    - Fagfolk vil bruke Internett som arbeidsplass og ha en professor II-stilling ved flere universiteter, tror han.

    		•