PERNILLE LØNNE MØRKHAGEN
KNUT SNARE (foto)

Hipp-hopp-hurra. Ekte ellviser går med lue. Mats (12), Sondre (11), Mats (10), Marius (11), Mats (10), Jørgen (11) og Truls (11) på Manglerud Juniorklubb innrømmer at også merkegenser, saggebukse og skate-sko er viktig del av påkledningen hvis du skal være skikkelig tøff.

Selvfølgelig presser ungdomskulturen seg inn på stadig yngre barn. Alle ser jo det. Selvfølgelig preges barna av det.

Men gjør det noe at barn leker ungdom lenge før de får kviser på nesen og hår på tissen? Tar 11-åringene skade av å tøffe seg litt, kle seg som popidoler og omgi seg med statussymboler som mobiltelefon og merkeklær?

- Ja, sier pedagogikkprofessor Stein Erik Ulvund. - Ellviser stresses inn i samme tidsklemme som oss voksne fordi statusen deres stadig mer måles etter hva de har og hva de får lov til.

- Ikke nødvendigvis, sier barne- og ungdomspsykiater Rune Johansen. - Men de umodne og usikre barna kan få problemer hvis ungdomspresset blir for sterkt før de er ferdige med barndommen.

- Nei, sier pappa Tom Kolbjørnsen. Han ser ikke det store problemet i at 11-åringen hans leker ungdom med mobiltelefon, saggebukser og de tøffeste dataspillene.

Veggene vibrerer. På Manglerud ungdomshus fester nærmere 100 barn i alderen 10-13 år. Det er onsdagskveld og juniorklubb. Det er diskotek, bordtennis, biljard og TV-spill. De spiser pizza og godteri. Annenhver munn er fylt av kjærlighet på pinne.

- Klart, jeg er ungdom.

- Litt ungdom, litt barn.

- Nei, jeg er barn.

Rolig-dans. Thomas Lekøen Viken (11) har forstått at det skal mer enn skihopp-lugg til for å imponere damene. Caroline Falao (10) var den heldige som fikk danse jente-favoritten "rolig-dans".

11-åringene på klubben er skjønt uenige. Mange av jentene har dollet seg kraftig opp for kvelden. Øyenskygge og mascara, glitter i kinnene og leopardmønster på buksene. Små ku-vesker fulle av sminkesaker dingler fra håndledd med kilovis av armbånd rundt. En og annen bar mave. Guttene er ikke mindre jålete. Skihopp-sveisene strutter på dem som ikke har lua trukket langt ned i øyenbrynene. Et lite napp, så detter saggebuksene ned på knærne. De tøffeste har ring i øret, mobilen i hånden og skate-sko på bena.

Det er hyl, det er løping, det er er et ellevilt virvar. TV-skjermene med krigs- og karatespill flimrer. Diskoteket dundrer. Jentene river i gutta for å få dem til å danse "rolig-dans". De tøffeste tør. Etterpå er det break-dans. Det er guttas greie. Jentene ser på når guttene hopper, spretter, snurrer og balanserer i de kuleste posisjoner.

- Få på noe heftigere rap her da, roper klubbleder Jostein Ødegaard.

Etterpå stønner han og sier han blir helt blåst i hue og gira av å jobbe her. - Men poenget er jo at alt skal være på ungenes premisser.

Ungene ikke bare leker fjortiser. Spørsmålet er om de faktisk også blir kjønnsmodne tidligere. En stor engelsk undersøkelse publisert sist sommer viser at stadig flere barn kommer i puberteten ekstremt tidlig. Én av seks britiske småjenter når puberteten før de fyller åtte år, mot én av 100 for 40 år siden. Også guttene er mye tidligere ute enn sine fedre. Én av 14 gutter under åtte år opplever de første tegnene på kjønnsmodning, mens tallet var én av 150 i 1962. Årsaken er imidlertid uviss. Det spekuleres på årsaker som bedre ernæring, passivitet, stress og forurensning.

- Tallene kan umulig stemme, mener den norske legen Olav Trygstad. Noen tilsvarende trend finnes nemlig ikke i Skandinavia, og så forskjellige er vel ikke britiske og nordiske barn. Den biologiske pubertetsalder har holdt seg ganske stabil de siste 50 årene. Når ellvisene leker ungdom, er det altså lenge før hormonene presser på.

Tåler barn at barndommen kuttes med flere år? Fagsjef på Nic Waals institutt, barne- og ungdomspsykiater Rune Johansen, kjenner noen av de barna som ikke tåler det. Han er ikke i tvil om at det var lettere å være elleve år før. Den sårbare og nokså tidkrevende avslutningen på barndommen er under kraftig press. Ungene bombarderes fra alle kanter - medier, mote, musikk, skole, venner, foreldre.

- Alle foreldre gjør så godt de kan. Men dagens foreldre forventer mye av 11-åringene. De skal være selvstendige og klare seg på egen hånd helt fra skoleslutt i 13-tiden til langt utpå ettermiddagen, de skal være flinke på skolen, henge med i fritidsaktiviteter. Det blir heller ikke lettere å snuse på ungdomstiden når mange foreldre i 30-40-årene gjennomgår sin egen sene ungdomskrise og konkurrerer med barna om å være mest ungdommelig.

Resultatet for noen barn er at de trekker seg, blir forsagte, vil ikke henge med. De kapsler seg inn i seg selv og forblir barn. Av barn i denne alderen som henvises til behandling på Nic Waal, er flertallet gutter. Det betyr ikke nødvendigvis at denne tiden er mer problematisk for dem enn for jentene. Kanskje snarere at toleransen for usynlige og forsagte jenter er større?

Men hva med trendsetterne? De guttene som er "tøffere enn toget" og jentene som er Britney Spears-kopier fra de er 10 år? Klarer de seg? Er "fritt frem og ingen grenser" det beste rådet til foreldre som utsettes for det massive ellvis-presset om å få statusting og være ungdom så tidlig?

- Noen av dem som forstrekker seg i denne alderen, kommer hit i 13-14-årsalderen. Da har tøffheten låst seg, da trenger de hjelp til å bli ferdige med barndommen likevel, sier Johansen.

- Presset er større, barna er yngre og alle de nye statussymbolene mer tilgjengelige. Mobiltelefon, for eksempel, som absolutt ikke burde være et nødvendig onde for den aldersgruppen, mener Thalita Blanck, leder for Bekymringstelefonen i Organisasjonen Voksne for Barn.

Hennes bekymring er at mange foreldre gir etter for presset og kjøper barna sine. Fordi de har god råd selv, blir det ekstra vanskelig å stå imot alle kravene fra ungene. Vi-har-ikke-råd-argumentet forsvinner for stadig flere. Hun er overbevist om at ellvis-barna må bremses. Grenser er trygghetsskapende, nødvendig og viktig, men vanskeligere enn noensinne.

- Foreldrenes dilemma er at de risikerer at barnet holdes utenfor hvis deres egne regler for hva barnet skal få og hva de skal få lov til avviker veldig fra hva som er in. Hvis du ikke bestemmer deg for å gi etter på noen områder, kan du gjøre livet veldig surt og vanskelig for ditt eget barn. Men det er langt derfra til å gi slipp på alt og skape trendsettere av ungene sine. Mottoet må være: Du kan få noe, men ikke alt, råder pedagogikk-professor Stein Erik Ulvund.

- Sånn sett er jeg nok litt for snill, sukker pappa Tom Kolbjørnsen, frivillig oppasser på Manglerud ungdomshus. - Kanskje fordi jeg er glad i ting selv? I alle fall gir jeg nok lett etter. Sønnen min trengte for eksempel ikke mobiltelefon. Det ble en billig løsning på et bursdagsgave-problem. Men jeg ser jo også hvilken enorm status mobil, TV-spill og kule klær er. Det er vanskelig å holde igjen.

GRENSESETTING FOR ELLVISFORELDRE

Pedagogikk-professor Stein Erik Ulvund inndeler foreldre etter måten de setter grenser for barn på i prepuberteten. Det går frem av sammenhengen hvilken han anbefaler. Den autoritære Foreldre som setter faste grenser og ikke begrunner hvorfor. Eksempel: "Du får ikke se "Big Brother" fordi jeg bestemmer det". Resultat: Øyentjenere, barn som gjør det du sier her og nå og som bryter grensene så snart du ikke er til stede. Den ettergivende Foreldre som setter grenser, men stort sett gir etter for mas. Eksempel: Du får ikke lov til å sminke deg på skolen. OK, ta bare litt øyeskygge og mascara da. Resultat: De fleste barn tåler inkonsekvens av og til. Men der mas alltid fører frem, blir barnet utrygt og kan utvikle angst og depresjoner i forhold til omgivelsene. Den forklarende Foreldre som begrunner grensene som blir satt. Eksempel: Du får ikke se den filmen fordi den inneholder scener som kan gjøre deg redd. Resultat: Barna godtar logiske forklaringer og vil utvikle en moralsk bremsekloss i sitt eget hode som etterhvert gjør dem i stand til å stå imot press og sette grenser selv.