30. juli 1998 kl. 11:39
Vestkantungdom tagger - foreldrene betaler og tier
- Jeg vil bruke vold hvis jeg stoppes, sier "Henrik" (16) fra Lilleaker. Han kommer fra et velstående vestkanthjem. Foreldrene vet hva han gjør, men tier.

DAG HERBJØRNSRUD

Vi møter dem i en undergang på Gaustad, "Henrik" og "Anders" (15). Bilene på Ring 3 suser like forbi et av de mest populære øvingsstedene for vestkantens taggere. Her prøver de ut strekene sine, før de flytter hærverket over på byens T-banevogner.

Hundrevis av tomme sprayflasker ligger strødd utover den avsideliggende gangtunnelen. Ikke en kvadratcentimeter uten tilgrising kan øynes.

- Jeg bruker ikke vold uprovosert. Men hvis noen av togførerne forsøker å stoppe meg, da bruker jeg de midler som er nødvendig. Det er bedre å slå tilbake enn å få 10 000 kroner i bot, sier "Henrik".

Han har bedrevet tagging i flere år, og tilhører den nye generasjonen Oslo-ungdom som belaster Oslo Sporveier med 10 millioner kroner i året på grunn av alle skribleriene. "Henrik" bor på Lilleaker, kommer fra en velstående familie, og skal om noen uker begynne på almenfag på en skole på vestkanten.

"Henrik" tilhører et "crew", en gjeng, på fem stykker som har hele Oslo som nedslagsfelt.

- Plager det deg at jevnaldrende ungdom bruker sommerferien sin på å fjerne din tagging? - Nei, de får jo penger for det, men jeg blir sint hvis jeg ser at de vasker bort min tagg.

- Hva vil du selv betegne skribleriene som?

- Vel, kanskje det er hærverk. Det får så være. De fleste gjør det siden vi får et kick av å gjøre noe vi vet er ulovlig.

- Hva sier foreldrene dine til dette?

- De vet at jeg holder på med tagging, men kjenner ikke alle detaljene. Jeg får de pengene jeg ber om, men bøtene må jeg betale selv, sier "Henrik".

Han kjenner et 50-talls taggere over hele byen. Ved hjelp av mobiltelefoner kommer han lett i kontakt med likesinnede også på østkanten. Han forteller at det spesielt er på linje 5 Vestli og linje 3 Kolsås taggingen foregår. - Hva skal få deg til å slutte?

- Jeg tror aldri jeg vil stoppe taggingen, bortsett fra når jeg blir 60 år, da. Dette er en måte for meg å uttrykke meg på. Får jeg bot, vil jeg jobbe for å betale den, og så fortsette, sier han. "Anders" får 3000 kroner hver måned av sine foreldre, så sant han jobber noe for familiebedriften. Han er på sin side noe mindre sikker på sin videre taggerkarriere.

- Hvis jeg blir tatt, og konsekvensene er tøffe, så tror jeg at jeg slutter, sier "Anders".

 
Spraybokser. I området hvor "Henrik" og "Anders" trener på tagging ligger det hundrevis av spraybokser.
FOTO: VERONICA MELÅ