17. mars 1999 kl. 12:43
Ungdommer går løs på alt som kan ødelegges

Nils Henrik Jensen vasker vekk tagging på Ellingsrud stasjon, slik han også gjorde det dagen i forveien.
FOTO: INGAR STORFJELL
|
Daglig må rengjøringsfolkene fjerne tagging på Ellingsrudåsen stasjon. Ofte sitter ungdommer klar med sprayboksene og venter på at de skal bli ferdige.
Tilgrisingen på den ubetjente stasjonen kjenner ingen grenser. Søppel, sneiper og glasskår spres overalt. Stasjonen er hjemsøkt av ungdomsgjenger om kveldene. Både i heisene og inne på området har ungdommene gått løs på alt som er mulig å knuse eller ødelegge. - Hver dag når tagger-vaskerne og rengjøringsfolkene har gjort jobben sin, ser det pent ut. Neste dag må de gjøre jobben om igjen, sier spesial-vaskerne Joar Madland og Nils Henrik Jensen. - Folk urinerer og griser. Dette er psykisk belastende også. Noen ganger sitter taggerne og bare venter på at vi skal bli ferdige med jobben vår. Enkelte ganger får jeg lyst til å be dem fjerne seg, men det kan jo være farlig. Du har ingenting å stille opp med mot grupper av folk på 15-16 år. De som greier å sparke inn ståldørene til heisene, driver kampsport, tror Joar Madland. I heisene er dørene skjeve etter gjentatte angrep. "Er den her i orden, eller?" spør en dame som haster forbi. Folk er tydeligvis vant til forholdene. Poul E. Bitomsky, som har ansvar for graffiti-sanering i Sporveiene, titter mismodig på en av heisdørene. - Denne kan vel ikke rettes opp flere ganger. Må vel skiftes ut, sier Pitomsky. Sporveiene planlegger en omfattende renovering på Ellingsrudåsen stasjon. - Vi skal få litt andre materialer i heisene. De skal bli lettere å vaske. Dette ser jo ut som en slum, sier Pitomsky. Det er ikke bare spraybokser som har vært i virksomhet. Noen har brukt lighter i taket for å svi "merket sitt" inn i muren. Lysarmaturer av plast er avsvidd med åpen flamme. Snart er tagger-vaskerne ferdige for i dag og kan ta av seg beskyttelses-masken. Lukten av rensemidler svir i nesen. - Denne lukten er jo heller ikke så behagelig for de reisende, men det må dessverre til, sukker Poul Bitomsky.
|