Klinten fra hveten

Savnet av en kontroll- og konstitusjonskomite som er i stand til å rydde opp i Stortinget og i forholdet mellom de politiske myndigheter og de hemmelige tjenester, blir stadig større. Når riksadvokat Georg Fr. Rieber-Mohn avviser påstanden om at den øverste påtalemyndighet ble utsatt for press for å stanse etterforskningen i Furre-saken, bør det spørsmålet være lagt dødt. Skjønt det er et faktum at det var Stortinget som Overvåkingspolitiet og førstestatsadvokat Lasse Qvigstad utfordret.

La det ligge. Ansvarlige politikere bør nå bruke den anledning redaktør Arne Karstad i går ga Stortinget til iallfall å sortere de omtrentligheter tidligere statssekretær Oddmund Hammerstad presenterte forleden. Vi håper kontrollutvalget kan gi Stortingets kontrollkomite den håndsrekning den trenger når utvalget nå skal gjennomgå Karstad-utvalgets innstilling. Vi ser at utvalgets leder Per N. Hagen forsikrer at man vil arbeide videre med saken dersom gjennomgåelsen "skulle støtte påstandene fra Hammerstad". Vi går da ut fra at utvalget også vil medvirke til å få lagt død påstander som den ikke finner grunnlag for i Karstad-utvalgets innstilling.

Tillat oss i påvente av kontrollutvalgets studium av innstillingen å minne om tidligere statsminister Kåre Willochs uttrykte bekymring for at det etableres kontrollordninger som hindrer hemmeligholdelse. Det gir seg jo selv at et system som innebærer at det kan bli kjent hvilke personer det foretas undersøkelser om, gir små muligheter for å spore opp mistenkelige forhold i tide. Det er betimelig av Willoch å reise spørsmålet om kontakter i andre land ville ha våget å meddele noe om Arne Treholt til Overvåkingspolitiet hvis det kunne bli kjent i Norge hva man hadde fått vite, og hvor man hadde sine opplysninger fra.

Karstad-utvalgets innstilling om Etterretningstjenestens organisasjon og virksomhet inneholder passasjer som ikke bør bli offentlig kjent. Hva vi rent generelt kan fastslå, er at Karstad-utvalgets leder fastslår at "Trond Johansen ble i meget liten grad omtalt i Karstad-utvalget, og det ble på ingen måte konkludert med at han representerer en negativ maktkonsentrasjon". Viktig er det også i relasjon til Hammerstads dulgte hentydninger at nå avdøde forsvarssjef Sverre Hamre "uttalte seg aldri negativt om Trond Johansen i utvalget, snarere tvert imot".

Viktigere er allikevel utvalgsformannens opplysning om at "det ble aldri gitt Karstad-utvalget noen informasjon som kunne gi grunnlag for å anta at norsk okkupasjonsberedskap (stay behind) ikke var under kontroll av E-tjenestens regulære organisasjon". Karstad-utvalget var heller aldri, ifølge formannen, i tvil om at E-tjenesten var under nasjonal styring, og man fant ingen indikasjoner på at økonomistyringen var ute av kontroll.
Det er dessuten en realitet at oppegående pressefolk, tross iherdige anstrengelser, ikke har maktet å få bekreftet en eneste en av Hammerstads mange insinuasjoner. Vi må nå så innstendig vi kan, be Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite om å skille klinten fra hveten. Det er omgjengelig nødvendig hvis politikerne skal kunne løse det som må være hovedoppgaven, nemlig å skaffe oss hemmelige tjenester som under betryggende kontroll gjør den jobben de skal gjøre, og ikke alt mulig annet.