Oppdatert: 25. november 1997 kl. 13:38
Leder aften, tirsdag 25. november
Ikke godt nok
barnevern
Overlege Erik Kreyberg Normann har etter alt å dømme rett i at
barnevernet på mange små steder ikke tør gripe inn i
barnevernssaker, simpelthen fordi alle kjenner alle. Det gir seg
selv at det blir vanskelig for saksbehandleren å ha en
profesjonell distanse hvis det dreier seg om naboen, og det gjør
det dessverre ofte. Faktum er at mange barn lider under
omsorgssvikt, er utsatt for vold eller seksuelle overgrep, uten
at noen tør gripe inn. Vi er enig med Kreyberg Normann i at
slike saker bør behandles på fylkesnivå.
Vi utelukker ikke at barne- og familieminister Valgerd Svarstad
Haugland kan ha rett i at det alternativt er mulig å løse
problemer av denne art gjennom et interkommunalt samarbeid, som
også kan etablere den nødvendige distanse. Erfaringene med
interkommunalt samarbeid om både det ene og det andre er
imidlertid ikke de beste.
Sikkert er at det ofte kan være et stort problem for det lokale
barnevern å gripe inn, fordi personene som skal behandle sakene
er for nær de sakene det gjelder. Allerede i dag er det slik at
avgjørelsene i slike saker ofte blir tatt av fylkesnevndene. Det
er imidlertid et betimelig spørsmål Kreyberg Normann reiser når
han foreslår at sakene allerede innledningsvis bør behandles på
fylkesnivå.
Overlegen som er ekspert på overgrepssaker, kjenner flere
konkrete saker som gjelder seksuelle overgrep hvor det lokale
barnevern ikke tør gripe inn. - Jeg vet også at dette gjelder
barnemishandling generelt, sier overlegen i et intervju med
Aftenposten. Etter hans mening bør det lokale barnevern heller
følge opp allerede avgjorte saker, etter at de er avgjort på
fylkesnivå.
I et lite og tett lokalsamfunn, hvor alle kjenner alle, er det
fullt forståelig at det kan være vanskelig å gripe inn i slike
saker. Men det er ikke desto mindre uakseptabelt at byråkrater
og folkevalgte ikke ser seg i stand til å gjøre den jobben de er
satt til å gjøre. Overlege Kreyberg Normann beskriver en
virkelighet vi ikke kan være bekjent av, aller minst av hensyn
til de barn det gjelder. Men han skisserer også en løsning som
så vidt vi kan se, kan endre denne virkelighet. Kort sagt en god
løsning på et problem som må løses.
|