Norge ligger på en europeisk tredjeplass på listen over forbruk av kosmetikkprodukter. Bare Sveits og Frankrike ligger før oss på listen. Salg av hårtoner og -farger øker eksplosivt, likeså dekorativ kosmetikk. Det konkluderer Ingrid Standal med. Hun er direktør i Kosmetikkleverandørenes forening.
Sammenlignet med den europeiske gjennomsnittsforbrukeren bruker vi svært lite penger på dufter, men desto mer på sminke, hårpleie og hudpleie. Det årlige forbruket per innbygger ligger i Sveits på 1520 kroner, i Norge på 1160, mens de andre nordiske landene ligger under tusenlappen.
- Vårt salg er veldig påvirket av merkenes markedsføring, sier Estetiques markedssjef, Carina Sønsteby. - Kosmetikkprodusentene har i dag en større grad av offensiv, utadrettet markedsføring; reklame som tidligere først og fremst fantes på salgsstedene. Dessuten har flere produsenter nå introdusert fire make-up-sesonger, i stedet for den tidligere vår- og høstlooken. Det er klart at det øker salget.
- Trenden er at farger er gøy, mener Sigurd Armand Hauge, administrerende direktør i L'oreal.
- Kvinner har blitt modigere i sitt kosmetikkvalg. Men akkurat dette markedet er kvinnene nesten alene om. Derimot er menn storforbrukere av hårpleieprodukter, og mange er meget merkebevisste - spesielt de yngre. En måte å få solgt hårtoning til menn på, var å introdusere emballasje med bilde av menn - selv om innholdet er det samme. En viktig psykologisk faktor for å kapre kjøpere.
Ingrid Standal bekrefter dette.
- I ti år har vi sagt at menn begynner å komme på banen, men i virkeligheten har det stått nesten helt stille. Det eneste området hvor vi virkelig merker menns kjøpelyst, er hårpleieprodukter: styling og toning.
- Menn er dårlige kunder også av solbadprodukter. Tradisjonelt har det ikke vært tøft for menn å smøre seg. Men det ser vi er i forandring, sier Sigurd Armand Hauge.