Det solfattige vinterlandet Norge er blant verstingene i verden når det gjelder føflekkreft. - En forklaring kan være at vi reiser så mye til Syden. Men det er det jo også andre i Norden som gjør, påpeker avdelingsoverlege ved Klinisk forskningsavdeling ved Radiumhospitalet, Steinar Aamdal.
- En annen forklaring kan være den store variasjonen i intensiteten av UV-strålene som vi får. Intensiteten om sommeren kan være opptil 100 ganger sterkere enn om vinteren. Vi vet at kraftig påvirkning fra solstråler i korte perioder på blek hud øker risikoen for kreftutvikling.
|
SOLVETTREGLENE
|
1. Solen gir oss glede og overskudd, men ikke overdriv.
Bruk skuggen, tøy, solhatt og solbriller for å beskytte huden.
2. Nyt solen med måte, unngå å bli solbrent.
Sol i små doser er det beste, også når du er beskyttet.
3. Husk at lys eller vinterblek hud blir lett brent.
Vær særlig oppmerksom på solen i påskefjellet og i Syden.
Kjenn din egen og dine barns hudtype.
4. Ha særlig omtanke for barn og ungdom.
Ung og tynn hud trenger ekstra beskyttelse.
5. Ta pause fra solen mellom klokken 12 og 15.
6. Bruk solkrem hvis du ikke kan beskytte deg på annne måte.
Bruk høy faktor med UVA og UVB-beskyttelse.
Smør deg ofte hvis du er lenge i solen.
7. Solarier gir økt kreftrisiko.
Kilde: Den Norske Kreftforening
|
Sol-kulturen i Norge er veldig spesiell sammenlignet med mange andre land. Nordmenn "dyrker" fortsatt solen, understreker Aamdal. En sveitsisk rapport som ble omtalt i norske medier i slutten av april, konkluderer med at stoffene i solkrem som inneholder kjemiske UV-solfiltre kan påvirke hormonbalansen i kroppen, og føre til fallende sædkvalitet, kreft og forstyrre fosterets kjønnsutvikling. Eksperter ved Statens institutt for folkehelse har kommet frem til at stoffene i solkremene ikke er så farlige at kremene bør trekkes tilbake fra det norske markedet.
Men forskerne har lenge advart mot overdreven tiltro til solkremens fortreffelighet - av andre årsaker.
Når vi bruker solkrem, fjerner vi kroppens eget varslingssystem som forteller deg at "nok er nok", og at du bør holde deg borte fra solen en stund. Riktignok skjermer solkrem oss slik at huden blir utsatt for mindre av de farlige UVB-strålene, slik at vi ikke blir brent. Men mye av UVA-strålene slipper igjennom solfiltrene i kremene.
- Hvor farlige UVA-strålene er, er fremdeles det store spørsmålet, sier forsker Egil Kvam ved Avdeling for Biofysikk på Radiumhospitalet.
- De siste ti årene har folk brukt mye solkrem med filtre, men føflekkreften har fortsatt å stige. Det kan bety at UVA-stråler er farligere enn vi trodde før. Mange forskere arbeider med å finne sikre svar.
Når UVA-strålene treffer huden, fører de til oksydasjon, som gjør at fettstoffene harskner og DNA skades på en annen måte enn ved UVB-stråling. Dette kan føre til kreft. dessuten vil UVA-stråling føre til økt aldring av huden. Solkrem kan gi falsk trygghet, og gjør at vi oppholder oss lenger i solen enn vi burde.
- Blir vi beskyttet mot kreft ved å la huden bli langsomt brun?
- Å bli brun beskytter mot å bli solbrent senere, men det er ikke sikkert at det hjelper mot føflekkreft, påpeker Kvam.
Barna er mer utsatt enn voksne. Hos barn er pigmentcellene i huden også mottagelige for UV-stråler som kan gi føflekkreft, selv om det tar noen år før kreften har utviklet seg. Føflekkreft er en av de vanligste krefttypene for menn og kvinner under 40 år.
Fremdeles sier vi til barna våre: "Av med klærne, ut i solen!" Mens fornuftige foreldre heller skulle ta på barna T-skjorte og holde dem i skyggen. I Australia, som sammen med New Zealand topper føflekkreft-statistikken, er det blitt mote å kle barna i våtdrakt-lignende strandklær i fancy farger.
bakgrunn
