Renate Egeberg (24) og Jon Mikkel Broch Ålvik (28), har vært sammen i ett år. FOTO: TOM A. KOLSTAD

bakgrunn

Renate Egeberg (24), hovedfagsstudent i musikk, Jon Mikkel Broch Ålvik (28), driftsteknikker. Har vært sammen i ett år.

VIBEKE HOLLEKIM

Renate:På en måte er det både mye bedre og mye vanskeligere å være i et forhold enn å være alene. Alt blir så mye sterkere - både på godt og vondt.
Mikkel:Men det er fantastisk å være sammen med en som vil ha meg som jeg er, hvor jeg kan slappe av og være meg selv.
Renate:Jeg merket raskt at Mikkel hadde rom for folk, at det går an å tenke høyt med ham, og at han ikke er redd for samtaler om eksistensielle spørsmål. Det var en avgjørende oppdagelse.
Mikkel:Hvis den ene føler at ting er tunge har vi etterhvert lært å komme oss ut av det sammen - i stedet for å bli fanget.
Renate:Vi får ofte høre hvor bra det er å være unge og forelsket. Men skal man virkelig komme nær et annet menneske, kommer man ikke utenom at ingen liv er levd likt, uansett alder! Man må forholde seg til en felles nåtid, men samtidig at man kommer fra ulik bakgrunn.
Mikkel:Renate kommer for eksempel fra en kristen sammenheng; det gjør ikke jeg. Først følte jeg meg usikker siden hun hadde en så definert bakgrunn, men etterhvert så jeg at min erfaring og menneskeskunnskap kunne brukes til å takle nye problemstillinger.
Renate:Jeg tror at for å komme videre i et forhold og i eget liv, må man ta den tiden som trengs for å sortere gamle og nye tanker. At man svever på rosa skyer, er noe tull. Men jeg innrømmer at jeg av og til kan få et anfall av rosa tåke; blir plagsomt distré og sånn... Men det er kanskje bare sunt?
Mikkel:Det er mulig at livet blir sunt på en annen måte når vi kan få utløp for tanker og følelser overfor en som tør å gjøre det samme tilbake.
Renate:Og så må man ikke være redd for å spørre når noe skurrer.
Mikkel:Faren er ofte at det ikke blir så mye tid til det tilfeldige; samtalene, påfunnene . . .
Renate:Men det verste må være å oppleve ensomhet der det burde vært nærhet. Forholdet vårt er både arbeidssted og tumleplass. Men for å holde det levende må vi gi hverandre litt motstand.
Mikkel:. . . og ha tid for seg selv
Renate:. . . og få sjansen til å savne hverandre.