- Pynter oss fremdeles for hverandre

|
Elin Kjekshus (65) og John Kjekshus (65) har vært giift i 41 år.
FOTO: TOM A. KOLSTAD
|
|
|
Elin Kjekshus (65), ernæringsfysiolog og John Kjekshus (65), professor i hjertesykdommer. Gift i 41 år.
VIBEKE HOLLEKIM
John:Om jeg har det bra, avhenger av om Elin har det bra. Vi fornemmer på lang avstand om noe er i veien; går aldri og knuger på noe uten å kommunisere med hverandre. Det tror jeg er en kilde til god mental og fysisk helse.
Elin:Vi senser den andres behov. Trenger ikke å forklare så mye lenger. Prøver å være en støtte for hverandre uten nødvendigvis å grave så mye hvis den andre ikke føler for det.
John:Det er viktig å se den andres intensjoner. Om noe har gått galt, som vi ser at egentlig var godt ment, da forholder vi oss til intensjonen.
Elin:Det handler om par-lojalitet. Da er det også mindre sjanse for å bli fristet til å tråkke på hverandre.
John:Hvis jeg vet Elin ikke er hjemme, synes jeg ikke det er noe å komme hjem for. Da blir jeg lenger på kontoret. Det er klart vi frykter for å miste hverandre.
Elin:Men det har vært vanskelige tider. Da vi hadde små barn, dro John mye rundt på konferanser mens jeg var hjemmeværende. Jeg måtte jobbe med meg selv for å dempe sjalusien når jeg visste at han skulle møte spennende kvinner, og prøve å bygge opp en indre trygghet. Dessuten var barna våre mye syke. Allikevel hadde vi en linje som alltid gikk ubrutt mellom oss.
John:For å holde et samliv levende og dynamisk er det viktig å skape litt høytid rundt seg: tenne lys, dekke et pent bord - og å stelle seg. Det har med respekt for den andre å gjøre - og for seg selv.
Elin:Ja, jeg tar fremdeles alltid på meg leppestift før John kommer hjem.
John:Jeg ser det på pasientene mine: De som etter et tungt sykeleie plutselig en dag sitter oppreist i sengen med stelt hår og ansikt, de kommer til å klare seg. Man må ikke gi seg så lett.
Elin:Nei, ingen må tro at et godt samliv kommer gratis. Man må gi av seg selv hele tiden.
|