En følelse av å komme "hjem"

|
Ole Edvard Reitan (34) og Sverre Arnt Simonsen (39) har vært sammen
i 5 1/2 år og i partnerskap i tre.
FOTO: TOM A. KOLSTAD
|
|
|
Ole Edvard Reitan (34), adm. sjef i Kirkelig Kulturverksted, Sverre Arnt Simonsen (39), Art Director. Har vært sammen i 5 1/2 år, partnerskap i tre.
VIBEKE HOLLEKIM
Ole Edvard:Hvis noe er galt mellom oss, trenger jeg mer søvn og sover dårligere enn vanlig. Dessuten klarer jeg ikke å slappe av sammen med andre, jeg blir ukonsentrert og urolig.
Sverre:Jeg trekker meg heller tilbake, søker ensomheten og lar alt bero til en løsning føles naturlig.
Ole Edvard:. . . noe som kan ha sin pris. Vi har erkjent at det faktisk er mulig å miste hverandre. Da fikk vi panikk.
Sverre:For noen måneder siden sto vi begge overfor store omveltninger, og vi opplevde å ikke nå hverandre og dele det vi sto i. Til slutt fløt alt. Da måtte vi ta oss sammen.
Ole Edvard:Og resultatet ble at vi fikk en ny stormforelskelse - etter fem år.
Sverre:Med en helt ny dybde. Herlig at det går an å bli forelsket på tross av og i kraft av det man har opplevd sammen.
Ole Edvard:Men det er fantastisk å være gift med en sånn mann, vet du. Jeg hadde levd alene i 30 år - så kommer det plutselig én inn i livet mitt som bringer noe nytt med seg hele tiden; som gir det lille ekstra. Og som jeg føler et hjem hos på alle plan. Dessuten har jeg fått noe jeg aldri hadde håpet på: et slags familieliv, som vi har når vi er sammen med Sverres sønn på 14 år. Han kaller meg "fake-pappa".
Sverre:Det handler om å ikke ta hverandre som en selvfølge - og å fortsette og la seg fascinere av den andre. Jeg kan tenke: Hva ville Ole ha gjort i denne situasjonen - og så gjør jeg det, når jeg vet det er noe han er god på.
Ole Edvard:Men det har vært mye ytre motstand og trusler mot forholdet vårt, som både har slitt og styrket oss.
Sverre:Kjærligheten gjør jo også stolt. "Ingen skal få knekke oss." Men som to menn er vi ikke like frie i vår kjærlighetsutfoldelse som andre kan være. Vi tar alltid hensyn til de omgivelsene vi er i. Samtidig er vi herlig befridd fra klassiske rollemønstre.
|