Hanseatisk havn på Karmøy

Storfunn. Prosjektlederne Arnfrid Opedal fra Arkeologisk Museum i Stavanger og Endre Elvestad fra Stavanger Sjøfartsmuseum er kjempefornøyd med funnene som er gjort i hanseat havnen på Karmøy. Her sammen med teknisk konservator Eirik Aarebrot ved A

TROND BØ
(tekst og foto)
Avaldsnes på Karmøy

De arkeologiske registreringene som marinarkeologer i sommer har utført rundt øyene utenfor Olavskirken på Avaldsnes, levner liten tvil om at restene av den tyske storhavnen skjuler seg i mudderet som dekker bunnen.

Store mengder skår av tysk og hollandsk keramikk fra årene 1300-1550, en hel vinkanne, krukke og kopp, rester av kaifundamenter, forankring og trosser som kan være 700 år gamle, tyder på at det er hanseatenes storhavn "Notau" som er funnet på Karmøy.

Helt siden 1800-tallet har historikere og arkeologer diskutert hvor i Karmsundet hanseatenes handelssted "Notau" lå. Etter hvert har interessen rettet seg mot øyene nedenfor kongsgården på Avaldsnes. Her finnes flere bukter som blir kalt Nottehavn, et navn som kan ha sammenheng med hanseatenes "Notau". Stavanger Sjøfartsmuseum

Middelalderhavn. I dette området er det funnet bryggefundamenter, ballaststein, treverk fra båter, trosser og keramikk som tyder på stor hanseatisk aktivitet på Avaldsnes i middelalderen.

gjorde i 1976 og 1980 mindre undersøkelser her, og har nå tatt dem opp igjen.

I sommer har marinarkeologer fra Sjøfartsmuseet gjort så mange funn at en nå er sikker på at det lå en svært viktig havn her. Kanskje var det her hanseatenes kontor lå før det ble flyttet til Bergen, slik en ikke navngitt tysker i Bergen skrev i 1584?

Spennende
Et mudderlag på opp til 2,5 meter ligger beskyttende over restene av et omfattende havneanlegg som trolig har vært i bruk frem til midten av 1500-tallet.

- Vi håper å gjøre mange interessante funn i det tykke mudderlaget. Det er like store muligheter for å finne treskip her, som i Roskilde i Danmark. Det mest spennende er at vi kan finne detaljer som viser hvordan skip er bygget og som vi aldri før har sett, sier en entusiastisk prosjektleder ved Arkeologisk Museum i Stavanger, Arnfrid Opedal.

Havnen ble trolig forlatt på 1500-tallet på grunn av fallende havnivå og tilmudring. I middelalderen sto sjøen minst 50 cm høyere enn den gjør i dag, og i vikingetiden rundt en meter høyere. Derfor har arkeologene også håp om å finne rester av vikingehavner her.

Godt bevart
Til nå er det gjort få funn av organisk materiale som tre, bein og lær fra middelalderen utenfor byene, og veldig lite fra vikingetiden. Arkeologene har et begrunnet håp om slike funn på Avaldsnes, fordi det tykke mudderlaget dekker godt og gir de beste bevaringsforhold.

- Vi utelukker ikke at det kan ligge skip fra middelalderen eller kanskje også fra vikingetiden her. Kanskje ligger Olav Tryggvasons "Ormen Lange" skjult i mudderet, eller et av Harald Hårfagres skip, sier Opedal halvt i spøk.

Det er første gang arkeologene nå tør fortelle offentlig om de interessante funnene som er gjort ved Avaldsnes. Hele området er vernet av kulturminneloven og det er forbudt for amatørarkeologer og dykkere å røre eller fjerne gjenstander som ligger på sjøbunnen her.

En større utgravning er nødvendig for få finne det som kan ligge i mudderet. Dette vil ta flere år og bli et omfattende og dyrt prosjekt.

Stor aktivitet
I havneområdet finner dykkere store steinfundamenter til kaianlegg og gjenstander som tyder på at det har vært hektisk virksomhet og at det har bodd mange mennesker her.

- Vi har bare sett på små områder på bunnen der strøm i sjøen har fjernet mudderet, men ut fra det vi allerede har sett, kan vi si at det har det var intensiv virksomhet med mange mennesker her, sier marinarkeolog Endre Elvestad, som er prosjektleder ved Stavanger Sjøfartsmuseum.

Under dykking har han sett at bunnen er dekket av dyrebein. Det tyder på at det har vært mange mennesker her som har spist mat og kastet restene på sjøen. Mye treflis tyder på stor byggeaktivitet.

- Vi har oppdaget mange bryggefundamenter, og det tyder på at det har vært trebrygger langs land på begge siden av bukten. De større skipene lå trolig litt lengre ute, der det er røyser av ballastflint, mener Elvestad

Kobber eller kleber?
Når store skip skulle laste tung last, ble flinten kastet over bord. I et område av havnen er det dumpet én type flintstein, mens det på et annet sted er dumpet store flintknoller. Flinten stammer trolig fra Nord-Tyskland eller Holland. Hvor den kommer fra, kan gi svar på hvor båtene kom fra og muligens også hvilken tung last de hentet på Karmøy.

Arkeologene er svært interessert i å finne ut hva som ble eksportert fra Karmøy i middelalderen. Det er rike forekomster av kobber i dette området, og steiner av ren kobber er funnet helt i jordoverflaten.

- Vi vet ikke om handelsskipene lastet sild, tømmer, kleberstein eller kobber her. Hanseatenes havn her kan også ha vært ventehavn på vei nordover til Bergen i tilfelle dårlig vær, sier Elvestad.

I tillegg til utgraving på sjøbunnen, er det mange hustufter og rester etter hus på land som skal undersøkes. I den innerste delen av havneområdet er de gjort C-14 dateringer som viser stor aktivitet også i vikingetiden. I sommer er havneområdet undersøkt med tanke på et forprosjekt og senere utgravninger på land og sjøbunnen. Opedal håper det kan bli mulig å komme i gang med et forprosjekt allerede neste år. trond.bo@aftenposten.no


Endret: 12. august 2000 kl. 23:37