Vått på AKER BRYGGE

240 merker. Vi ber om noen dråper A.E.DOR Nr. 7 fra Ken Olav Nordberg på Bar1 på Aker Brygge i Oslo. FOTO: GEIR SALVESEN

Geir Salvesen

En mageblottet, brunbarket, blondhåret babe med hvit kort genser og åletrange bukser med sleng står og skuer utover baren og caféen på Aqua. Det er lørdag kveld, vi er på tokt for å finne vinlykken på Aker Brygge, men vår iøynefallende babe lar blikket vandre videre. Nei, Røkke er nok ikke her i kveld. Dessuten er han opptatt. Men det sitter nok en og annen aksjemegler-millionær rundt de 30 og er rede til noe moro.

Hva vi gjør her? Med utgangspunkt i at vi ville ha et glass vin og en liten matbit uten at det skulle være så pompøst og skrekkelig fint, dro vi altså på en bryggetur til jappenes vanningshull.

Først innom Mamas & Tapas. Et helt nytt sted hvor kundene kan sitte rundt tapas-disken og gripe tallerkener som går rundt på et rullende bånd. Morsomt er det. Lefse med rått kjøtt, tomatsalat med løk. Etc., etc. Her må det være spansk i glasset. Etablissementet skilter bl.a. med gode Raimat Abadia Tempranillo 1998, fyldig og mørk til kr. 75 pr. glass. Det er klart for mye. En 50-lapp ville ha vært rimelig. Den var dessuten servert for varm. Prøv en tørr sherry. Det er topp til tapas. Men 27 kroner for fire cl er utpressing.

Den "gamle" vinstuen Druen er fortsatt full av dameforeninger og menn i gensere. Servicen er ofte hyggelig på Druen, og man kan få interessante flasker uten at det er hinsides fornuften prismessig. En halv Crozes-Hermitage for 185 kroner, eller et glass Beyerskloof 1997 til kr. 59. Det er greit. Og temperaturen er bra. På vinen. Det er ingen selvfølge. Utsikten til opplyste Akershus er upåklagelig. Koschelig, er det. Hipt er det ikke.

Det er på Aqua de hippe går. Business-folk og rikinger svinger inn døren til høyre og går på restaurantdelen som har et meget bra, om enn noe dyrt, vinkart. Inn til venstre er cafédelen, som ikke heter café, men noe annet vi har glemt nå. Laid back, tror vi den heter. Summende liv, "the upper crust", som britene sier. Ispedd noen lykkejegere, noen damer i den udefinerbare rundt-de-40-alderen, holdt oppe av aerobics og sosiale ambisjoner. Og et par mysende typer i brun semsket skinnjakke og høyt hårfeste a§ la George Constanza i Seinfeld, som tydelig var på bærtur. Servitøren, en stresset, men hyggelig svenske, greide å spa opp en Rosso di Montalcino 1998, med glasspris på 99 kroner. Den var til overmål varm, og italienske rødviner skal aldri, aldri ha romtemperatur på et så hott sted som dette.

På Jimmy nede ved piazzaen koker rødvinene under spot-lightene oppe på vegghyllen, og vi må be kelneren om å hente kjøler med vann og isbiter til vår Farnese Montepulciano 1999 til 280 kroner. Han synes vi er snåle.

Det begynner å bli sent, og hvorfor ikke gå innom Bar1 , like ved Panasonic Imax-kinoen? Stedet har 240 forskjellige cognac'er. Og noen supre, vellagrede maltwhisky'er. Billig er det ikke her, men cognac-elskeren finner det meste. Så hva bør du egentlig velge? Prøv A.E.DOR Nr. 7. Kremaktig kjempedybde med lagret smak, mørk i løden. På whisky-siden har man de gode, men opplagte: Lagavulin (som har torv og røyk), runde Oban, snille Tallisker, voldsomme Laphroaig. Og ultra-smoothe MacAllan med 18 eller 25 års lagringstid på spanske sherry-fat. Begge er opplagte kandidater en sen kveld, 25-åringen er helt topp. A.E.Dor Nr. 7 koster 122 kroner for to cl. Det blir 61 kroner pr. cl multiplisert med 70 cl på flasken, er lik ca. 4200 kroner minus innkjøp 1200-1300 kroner. Fortjeneste på 3000 kroner for en flaske minus moms skulle det bli. Kanskje er man i feil business? Cognac-selger skulle man ha vært.

Alt må ha en ende. Vi vakler ut med slunken lommebok, og må kjøle oss ned med en lille øl. Dvs. en lille stor øl. Vegg i vegg med Bar1 ligger Beer Palace . Ca. 60 øltyper. Hvorfor ikke velge belgisk? De gutta kan øl. La Trappe og Leffe er flotte valg her.

Så går vi hjem.




Endret: 15. september 2000 kl. 14:53