- Nordmenn tror de er best i verden, sier Helene Bakke (60). Hun sitter i butikken sin, som selger kompe, fiskeboller og alt annet man kan komme til å ønske seg av norsk mat. Det er 17. mai, det vil si; her feires 17. mai den nærmeste helgen etter 17. mai. I nabolaget har paraden passert. Det er en stor dag.Thomas Eriksen (17) er stolt der han går forbi oss inntullet i et stort norsk flagg rundt Pantera-T-skjorten sin og sier: "I love the Vikings!" Toril Mikalsen (35), eier av Toril's Beauty Spa, er stolt. Hun har buttons med "Kiss me I am Norwegian" og "I am Proud to be Norwegian". Og Kari Lynne Oftedal (18) er stolt, der hun blir kjørt gjennom paraden i en veteranbil. Hun er årets Miss Norway of Greater New York. - Yes, I am 100 percent Norwegian. All my grandparents came from Norway, sier hun. Hun går i bunad. Folk har alle slags varianter av bunader, noen med miniskjørt og noen uten, noen med lusekofte utenpå. Vi spurte mange i paraden hva de likte med Norge, og nesten alle svarte "the food! the food!", så det er ingen overraskelse at Helene Bakke får solgt både kompe og fiskeboller.
- Nordmenn tror de er best i verden. Det trodde jeg også da jeg kom fra Norge i 1958. Italienerne ville vi ikke ha noe med å gjøre. Vi mente katolikkene var helt fortapt. Vi blandet oss ikke med noen andre grupperinger. Vi holdt oss mest for oss selv i våre egne helnorske grupper, sier hun.
Sagt om innvandrere i Norge:
De bor i ghettoer og holder seg for seg selv
"Lapskaus Avenue" ble 8th Avenue kalt den gangen. Snakker du med norskamerikanere som har opplevd 1950-årene, vil de huske at de kunne gå ned hele denne streeten uten å høre annet tungemål enn norsk. Overalt var det norske barer og butikker. På 1930-tallet ble det talt 63 000 første- og annengenerasjons nordmenn i Bay Ridge, 60 prosent av dem var født i Norge. Innvandringen fortsatte opp gjennom 50-tallet. Brooklyn, med senter i Bay Ridge, hadde den største urbane norskamerikanske befolkningen i USA. De var sjømenn og snekkere. De kom til Bay Ridge, tok kontakt med venner eller slektninger og fikk jobb på arbeidsplasser med bare nordmenn. Ungene gikk på skoler med stort overtall av norske elever, de hadde norske venner og lærere som snakket norsk. De stiftet sine egne organisasjoner. Det var danselag, kulturelle grupper, kirkegrupper, sportsklubber og kor. Sons of Norway arrangerte fester to ganger i uken, hvor unge nordmenn traff hverandre og giftet seg. Og de giftet seg i sine egne kirker bygget av norske snekkere.
- Vi hadde allmøter med prester som kom over fra Norge. Det var stappfullt, minnes Norma Andreasen (74). Hun sitter i First Evangelical Free Church. "Det norske leseværelset" står det på døren. Hit kommer eldre nordmenn to ganger i uken. De spiser julekake med brunost og leser fra Bibelen på norsk og dessuten lokalavisene, eller "papirane" som de kaller dem.
Sagt om innvandrere i Norge:
De kommer "bare" av økonomiske grunner
Og de minnes Norge. Norge med nødsarbeid og rasjonering, Norge som var ødelagt av krigen, Norge hvor det var umulig å få seg arbeid, og folk reiste ut i flokkevis.
- Dette er mitt første Amerikaminne: Vi kom inn med Amerikabåten, og det var forretninger der, og de solgte frukt, og jeg sa til onkelen min, som bodde her fra før, at "vi må kjøpe noe frukt!". Men onkelen lo og sa: "Her i Amerika får man frukt hver dag, her," forteller Else Botne (66).
- Norge var et fattig land. Folk var vant til å streve, sier Thorolf Tobiasen. Han og kona Margit hører på norsk radio hver dag. En dag ble det meldt at det var funnet olje i Norge. Tobiasen ringte til en kamerat og sa: "Nå begynner en ny epoke i Norgeshistorien." Slik begynte også en ny epoke i Bay Ridge, for straks begynte folk å flytte tilbake.
Odd Lovoll, som er professor i historie og reiste rundt til norskamerikanere over hele USA for å skrive boken "Innfridde løfter: Et norskamerikansk samtidsbilde" (Vett & Viten 1999), sier han ble slått av hvordan folk satte materialistiske mål på tilværelsen i stedet for kulturelle. "Nå kan vi flytte heimat til Norge, for nå kan vi ha to biler der også," sa de.
Sagt om innvandrere i Norge: De bringer med seg sosiale problemer
I Bay Ridge var det mange som hadde opplevd krigen. De hadde kjempet for fedrelandet sitt. Mange av krigsseilerne slet med minner fra denne tiden, og de fikk dårlige nerver, og de begynte å drikke for mye. Det var norske barer overalt, og det var sjømenn og nordmennene var kjent for å drikke.
- Hvis du ser et fullt menneske, kan du være ganske sikker på at det er en nordmann. Det var ikke noe drikkekultur blant nordmenn, flaska måtte være tom, sier Helene Bakke.
- Brennevin var billig i Amerika, og det var mindre fordommer mot det å drikke, sier professor Odd Lovoll. I sine studier av det norskamerikanske miljøet i Chicago i slutten av det 19. århundre fant han at nordmenn toppet statistikken over arrestasjoner for offentlig fyll, blonde norske jenter var populære som prostituerte og i gatene herjet kriminelle norske guttegjenger. I hvilken grad dette også var situasjonen i Bay Ridge, kan han ikke fastslå.
Det var uansett ikke så greit. Frithjof Olsen (92) for eksempel, kom i 1929, og han husker at "hele byen var på fallittens rand". I tillegg måtte han vente to år på å få papirene i orden. Det var ikke arbeid å få. Da han kom, hadde han fire timer engelskundervisning fra Norge. Han brukte ordboken flittig, jobbet på "farm" for en dollar dagen, og klarte til slutt å slå seg opp som arkitekt.
Sagt om innvandrere i Norge: De gidder ikke engang å lære seg språket
For andre var språket et større problem. Siden nordmennene stort sett hang sammen med andre nordmenn, tok det lang tid å lære engelsk. Det var mulig å klare seg uten. På leseværelset, hvor praten fortsatt foregår på norsk og engelsk blir snakket med rene R'er, husker de hvor flinke sjømannskirken var til å oversette amerikanske dokumenter. Tospråklige advokater hjalp til med å fylle ut skjemaer.
- Den første dagen på skolen kunne jeg ikke noe engelsk. Men lærerne var flinke. De sa ting om og om igjen, for å forsikre seg om at vi forsto, sier Norma Andreasen på klingende sørlandsk. Hun er født og oppvokst i USA. Hun har aldri bodd i Norge.
- Vi hadde ingen TV, ingen radio. Alt jeg hørte var moren og faren min, og de snakket jo bare norsk, dessuten var vennene mine norske, forteller hun.
- Måtte dere ta språktest?
- Nei, det var aldri noen språktest.
Sagt om innvandrere i Norge: De vil ikke tilpasse seg det norske samfunnet
Men var det noen gang noe press for å bli mer amerikansk?
- Nei aldri. Så lenge man jobbet og gjorde så godt man kunne, var det aldri noe press, sier Norma Andreasen. Dermed kunne nordmennene dyrke sin egen kultur, noe de har gjort i så stor grad at Odd Lovoll slår fast at norskamerikanere gjennom historien har "røpet en eksepsjonell grad av etnosentrisme - klart mer enn dansker og svensker i Amerika, og muligens mer enn noen annen nordeuropeisk nasjonalitet".
Så stor er oppslutningen om norsk kultur at den også tar form av rasisme. I Bay Ridge finnes folk som er bekymret over innvandringen til Norge, fordi den gjør Norge "mixed up" og truer den "rene norske rasen".
Skjønt, det er begrenset hvor rasistisk man kan være og fortsatt bo i Bay Ridge, hvor kinesisk og spansk nå høres langt oftere enn norsk. Barn av de norske immigrantene har flyttet ut til områdene rundt, og de blander seg mer med andre folkegrupper. Nordmennene dør ut.
Men de som er igjen spiser kompe og fiskeboller. De tviholder på de stedene de kan være norske, som 17. mai-paraden, hvor opptoget av norskamerikanske klubber og foreninger aldri tar slutt, og Pål Harstad (38) som kom over fra Norge for å være med på feiringen, sier han er slått av at "de norske her er ekstremt norske".
- Når man reiser ut, blir man mye mer klar over sine røtter. Man setter mer pris på Norge. Hvis man er på plass, tar man ting for gitt, sier Thorolf Tobiasen.
Astrid Mordal, som kom hit for 33 år siden, har kongeparet på veggen, norske møbler og blondegardiner og broderte løpere. Hun byr på hjemmebakt julekake. Å være hos henne er som å være på kaffebesøk på landsbygda i Norge.
- Er du blitt mer amerikansk etter at du reiste hit?
- Nei . . . jeg spiste nok noen hamburgere til å begynne med, men nå handler jeg heller på den norske butikken.
- Tror du det er mulig å leve helt som i Norge?
- Ja, jeg tror nok det.
Sagt om innvandrere i Norge: Slik er ikke vi nordmenn
bakgrunn