Kunstmesse i Stockholm:

Et gløtt under serken

Svenskenes kunstmesse, Stockholm Art Fair, ble første gang arrangert i 1980. Allerede i 1994 revolterte unge gallerister mot en "satt" messe ved å skape sin egen - Smart Show. Alternativet fikk det tradisjonelle evenementet til å virke både utdatert og uspennende.

I år har imidlertid Art Fair kjøpt opp Smart Show, og fremstår slik både mer utvidet og aktuell. De unge, alternative galleriene, deriblant galleri C/O fra Oslo, Stockholm-galleriet Andreas Brändström og København-galleriet Nicolai Wallner, kan nå regnes blant de "etablerte", til tross for en fortsatt bevisst satsing på ung kunst. Sammenslåingen har ført til økt interesse for årets messe - i tillegg er Stockholm valgt til årets europeiske kulturhovedstad og har nylig innviet Moderna Museets nybygg.

Totalt deltar mer enn 130 gallerier fra 14 land. Den norske deltagelsen er usedvanlig høy, med galleri Riis, galleri Wang, galleri 27 og galleri Ericson - i tillegg til det nevnte galleri C/O. Flere norske kunstnere, som Bjarne Melgaard og Tom Sandberg, er også representert av utenlandske gallerier.

Fallos
Den 18. kunstmessen består av flere avdelinger - foruten den tradisjonelle messedelen: studentutstilling, Norrköping konstmuseums samling i utvalg,seminarer knyttet til internasjonalisering samt smakebiter fra prosjektet "Swap Your Life" og utstillingen "Memento Metropolis" som inngår i det offisielle kulturhovedstads-programmet.

Hos de norske galleriene, som på messen forøvrig, legges det vekt på tversnittspresentasjoner mer enn enkeltkunstnere. Unntaksvis har Galleri Riis valgt å fokusere på Sverre Wyllers enkle, men farvesterke maleri-collager der avispapir og plastplater inngår. Galleri Wang viser arbeider av blant andre Per Barclay, Thorbjørn Rødland og Thorbjørn Sørensen. Galleri C/O presenterer også flere, deriblant Vibeke Tandberg. Og det nyetablerte galleri Ericson, som satser på den figurative skolen her hjemme, viser Sverre Koren Bjertnæs, Even Richardson, Harald Kolderup og andre Nerdrum-elever - sammen med sin læremester.

I Nerdrums nye selvportrett fremstilles kunstneren halvnaken, med ereksjon. Ved å knytte seksuelt begjær til sitt eget speilbilde drives narsisismen til det ytterste. Freuds beskrivelse av den ultimate narsistiske relasjon, som to lepper som kysser seg selv, blir kraftig overgått. Det subtile har heller aldri stått særlig på spill i Nerdrums bilder, og i så måte spørs det om ikke kunstneren nå har markert tydelighetens yttergrense.

Samtidig er det noe sårbart og rørende, nesten yndig, over skikkelsen som løfter på kjortelen for å vise oss at han er mann. Bildet kan forstås i forlengelsen av malerens tidligere selvportretter der androgyne trekk er fremtredende.

LOTTE SANDBERG


Endret: 6. mars 1998 kl. 17:07