Musikk Film Mat og drikke Teater Kultur, hovedside
Logo KulturBanner
 

Visjonær stjerne i tegneserie-miljøet


Neil Gaiman er en av tegneserieverdenens få berømte forfattere. Han er i disse dager i Norge for å snakke om sin figur, Sandman.
FOTO: NTB
Tegneseriene vil nok aldri bli akseptert på linje med litteratur, musikk og film, mener Neil Gaiman.

JOHN BERGE, NTB

Den 37-årige engelskmannen har oppnådd stjernestatus innen tegneseriemiljøet med sin 2000 siders lange serieroman om Sandman.

Som liten guttunge var Neil Gaiman opptatt av tegneserier. Men han leste også mye bøker, understreker han.

- Da jeg fikk yrkesveiledning på ungdomsskolen, spurte rådgiveren meg om hva jeg ville bli: Tegneserieforfatter! svarte jeg. Rådgiveren satt der som et stort spørsmålstegn. Det gikk det jo ikke an å bli. . .

Gaiman valgte først journalistikken, men drømmen om seriene var der hele tiden. Da han på 80-tallet fikk lese serier laget av Alan Moore, Frank Miller og Dave Gibbons, ble han så imponert og gledelig overrasket over kvaliteten, at han bestemte seg for å forsøke seg som serieforfatter.

I likhet med sitt alter ego i serieverdenen, drømmemesteren Sandman (Ole Lukkøye på godt norsk), går også Gaiman kun kledd i svart. Det skyldes ingen nøye uttenkt imageplan, men rett og slett at han ikke makter å finne klær med forskjellige farver som passer sammen.

- Stigmatisert
- Tegneserier er stigmatisert i vår kultur, erklærer Gaiman. - Mens musikk, film og litteratur regnes som høyverdig kultur, blir seriene sett ned på som noe barnslig - og kun godt nok for folk som ikke gidder å lese. Faktum er at tegneseriene er et medium med svake og gode sider, som andre media. Akkurat som det finnes barnefilmer, finnes det serier for barn. Men det er ingen som forventer at det kun lages barnefilmer, så hvorfor regner folk med at det kun er barne-tegneserier?

Sandman er opprinnelig en gassmaskekledd superheltfigur fra slutten av 30-tallet. I Gaimans versjon fremstår drømmemannen slett ikke som en trikotkledd superhelt. Bortsett fra navnet, er dette en totalt annerledes serie.

Sandman regnes som 90-tallets største seriesuksess, og i dette tilfellet har forlaget dokumenterte fakta bak reklamen. Da det 75. og siste nummeret i rekken av blader ble utgitt i USA, var salgstallene større enn for veteranblader som Batman og Superman. Sandman-serien, som er en merkverdig blanding av skrekk, fantasi, superhelt og eventyr-sjangeren, er blitt rost opp i skyene av kritikere - og Gaiman har mottatt de fleste priser innen seriebransjen.

Filmprosjekt
I disse dager utgir Gaimans norske forlag den fjerde boken i Sandman-serien, "Preludier & Nocturner". Det er i den anledning forfatteren gjester vikinglandet, for første gang. Her henter han gjerne inspirasjon til nye tegneserier, får vi vite. Tor med hammeren dukket forøvrig opp i en Sandman-episode. Da fikk Gaiman brev fra norske lesere med ros for å ha tatt vikinglegendene på alvor!

På norsk kalles Sandman ganske enkelt for Drøm. Den nye boken er forøvrig den aller første, skal man lese serien kronologisk.

- Da jeg startet Sandman for snart ti år siden, hadde jeg begynnelsen, midtpartiet og slutten klart for meg, forteller Gaiman. - At det skulle bli så mange sider var ikke med i beregningen. Men nå er Sandman ferdigskrevet. Kanskje jeg ombestemmer meg om noen år, hvem vet? Forlaget DC eier rettighetene, og kan - hvis de vil - fortsette serien. Men det blir mot min vilje, og jeg tviler på at de våger seg. De har fått streng beskjed om at jeg da vil nekte å lage andre serier for dem.

Gaiman er også aktiv som romanforfatter; han skriver radiohørespill, manus for TV-serier og sangtekster. Men eks-journalisten brenner mest for tegneseriene.




Endret: 8. juli 1998 kl. 14:39


[Aftenposten Interaktiv] [Kultur hovedside] [Konserter] [Film] [Mat og drikke] [Teater]

Utgiver: Aftenposten A/S, Akersgaten 51, 0180 Oslo. Ansvarlig redaktør Einar Hanseid. Henvendelser angående denne tjenesten rettes til webmaster@aftenposten.no. Copyright © 1998 Aftenposten AS.