Slottet er 150 år
Slik så det ut da det var ferdig. Det høye taket ble ganske snart erstattet med det flate vi kjenner i dag, og det kom balkong og søyler på fasaden.
TEGNING: OSLO BYMUSEUM
|
Den 15. mars 1849 ble Slottet erklært ferdig. Etter 26 års byggeperiode var arkitekt Hans Ditlev Linstows verk fullendt. Det ble dyrt. Overslaget lød i sin tid på 150.000 speciedaler.Sluttsummen ble 581 400 speceidaler. Økonomiske overskridelser har
siden da preget Slottets hverdag.
LIV HEGNA
Kong Oscar I. sto for innvielsen av det kongelige slott i Christiania, og sammen med sin hustru, dronning Josephine, ledet han feiringen hele sommeren igjennom i 1849. Men det var hans far, kong Carl Johan, som hadde tatt initiativet til bygging av ny kongebolig i den norske hovedstaden. Han foretok personlig stedsvalget: Slottet skulle ligge et godt stykke utenfor byen. Folket hadde vurdert både Hammersborghøyden, der Deichmanske bibliotek ligger i dag, Tøyen og en tomt ved Akershus. Debatten om stedsvalg forstummet etter kongens beslutning. Men debatten om pengebevilgningene fortsatte. På den måten kan man si at hendelsesforløpet i forbindelse med de senere års rehabiliteringsarbeider føyer seg inn i en norsk slottstradisjon. Manglende planlegging, budsjettoverskridelser og interne stridigheter har vært årsaker til problemer, og er det også i dag. Etter mye negativ oppmerksomhet stanset statsråd Eldbjørg Løwer vår tids store oppussingsprosjekt, og Statsbygg har nå innsatt ingeniør Bjørn Egil Høgevold som prosjektleder. Han forestår arbeidet med planer og kostnadsoverslag for de tre kongelige leilighetene. Høgevold satser på innleide planleggingstjenester og fremdriftsmøter, byggemøter og prosjekteringsmøter blir holdt på løpende bånd, delvis i nært samarbeid med Slottets representanter.
Mange utkast vraket
Sluttbefaringen for 150 år siden, 15. mars 1849, var et resultat av et langt og møysommelig arbeid. Slottsarkitekt og militæringeniør Hans Ditlev Linstow hadde fått i oppdrag å tegne Slottet i 1823. Et større antall dyre utkast var blitt vraket. Men til sist ble tegningene godkjent, og i 1849 var Linstows kulturmonument reist. Med sin lette enkelhet i utformingen er bygningen et eksempel på empirens formspråk. Innredningene fulgte datidens smak, med inspirasjon fra de europeiske hovedsteder, og malermestere som Peder Wergmann og Georg Marcus Nordraak dekorerte vegger. Møblene ble delvis bygget i Norge. Det ble anskaffet forgylte praktmøbler til de offisielle rommene fra Berlin og Stockholm. Stilen var Louis-Philippe og nybarokk. De kongelige leiligheter ble møblert i pseudostilarter som nyrokokko, nybarokk og nyrenessanse med enkel ornamental dekor. Bruksmøblene til spisesalene og værelser beregnet på hoff og stab, ble utført i den borgerlige nord-tyske biedermeiertradisjonen. Mange av disse møblene er fortsatt i bruk.
Luftet i 1814
Tanken om et slott i Christiania var gammel. Den var blitt luftet allerede i 1814 på Eidsvoll. Men med et eget slott ville Norge bli en mer likeverdig partner i unionen med Sverige. Tidligere hadde visiterende konger tatt inn hos Bernt Anker, midt i byen, og før den tid hadde de bodd på Akershus. Den 1. oktober 1825 nedla kong Carl Johan grunnstenen i fundamentet til det fremtidige slottskapellet. To år senere sto grunnmuren ferdig, men da var 120.000 av den første bevilgningen på 150.000 speciedaler brukt opp, og arbeidene måtte innstilles. Nye kalkyler viste at det ville bli bruk for 300.000 speciedaler. Stortinget reduserte prislappen med en tredjedel. Den samlede regningen lød på 581.400 speciedaler. Kranselaget ble holdt 12 år etter grunnstensnedleggelsen. Sparekniven krevde justeringer: Statsrådssalen, det viktigste rommet i bygningen, konstitusjonelt sett, ble anlagt midt i Kongens private leilighet, og de påtenkte latrinesjaktene ble sløyfet. De kongelige måtte nøye seg med latrineskap med bøttesystem. Behov for moderniseringer og oppussing meldte seg forholdsvis raskt: I 1876 ble det satt inn matheis fra kjøkkenet i underetasjen til spisesalen i annen etasje. Nye porselensbadekar avløste sinkbaljene i 1890, og elektrisk lys kom ved århundreskiftet (de gamle lysekronene ble solgt på auksjon, og delvis gjeninnkjøpt under den nåværende rehabiliteringen). Den første personheisen kom i 1903. Senere er det kommet flere.
Kronisk rehabilitert?
På grunn av dårlige håndverksarbeider oppsto det problemer allerede under kong Oscar II., som i 1870-årene foretok en rekke ominnredninger, det ble satt inn glass i inngangspartier, og betydelige råteskader ble utbedret. Disse arbeidene ble først kostnadsberegnet til 93.000 speciedaler, men sparekniven tvang nok en gang frem en mindre omfattende løsning, til 13.000 speciedaler. Kong Haakon og dronning Maud hadde sin egen moderne smak, og lot Slottet ominnrede mens de selv var på kroningsferd til Trondheim. Norges første kongepar valgte å innrede en familieleilighet, til forskjell fra tidligere - da konge og dronning hadde hatt hver sin leilighet. Kronprins Olav fikk sitt eget skoleværelse med vinduer ut mot Dronningparken, og det ble laget smale korridorer for å bedre kommunikasjonen rommene imellom. Kongeparets behov kostet penger, Stortinget halverte oppussingsbudsjettet og bevilget 250.000 kroner til arbeidet.Oppussingen ble dyrere enn planlagt, og kong Haakon betalte et restbeløp på 28.000 kroner av egen lomme, mens norske skolebarn samlet inn 25 øre hver til innredning av kronprins Olavs barnerom. Under krigen brukte Quisling slottsbalkongen for å hilse tyske tropper og norsk hird. Inne i Slottet etablerte Quisling sitt "kanselli" i dronning Mauds dagligstue. Gamle innredninger ble revet ut og erstattet med pompøse eikepaneler, og jerngitter ble spent for vinduene. Rester av en fluktvei er oppdaget under den nåværende oppussingen. De "nazi-inspirerte" eikepanelene er senere revet vekk. Godseier Carl Otto Løvenskiold hadde klart å gjemme unna juveler og andre kostbarheter som han gravde ned under en låve i Nordmarka, for så å hentet dem frem igjen etter krigen. Men under krigsårene ble store deler av selve Slottet utsatt for betydelig slitasje. Disse skadene ble ikke utbedret - etter uttrykkelig ønske fra kong Haakon, som mente at pengene burde brukes på gjenreising av landet isteden.
Gjenskapte fortiden
Kong Olav iverksatte en viss modernisering av kongeleiligheten pluss endel restaureringsarbeider i to perioder, den første mot slutten av 1950-tallet, og fra 1960 fikk kong Olav gjenskapt flere av interiørene. Blant annet fikk man på denne måten frem det særpregede Fugleværelset i sin opprinnelige form. I løpet av 1990-årene er Slottets kjøkken totalombygget, og fasaden har fått en opprustning. Den fasen av rehabiliteringen man er inne i nå, har gjort at en rekke av kontorene og noen offisielle rom er modernisert. Kongeleiligheten har vårt nåværende kongepar flyttet fra annen til tredje etasje, inklusive loftsetasjen. Av Slottets 17.000 kvadratmeter er nå 1000 avsatt til den nye kongeboligen. Denne leiligheten omfatter to salonger, spisestue og bibliotek, et kjøkken, frokostrom, en glassinnrammet vinterhave, to soveværelser med bad, garderober og omkledningsrom. I etasjen over skal det innredes badstu med en såkalt klimasone, en iskulp, massasjerom, solarium, et garderobeskap med tilhørende dataregistrering, plass til kofferter og reiseutstyr samt et eget rom for gallakjoler. Kongeleiligheten får egen trapp og heis med innredning i bjerk og mahogni, innfelte taklys og håndløpere i messing. Kongeparet får "egen inngang" fra borggården.
Uviss sluttsum
Revidert nasjonalbudsjett i mai vil indikere hvor mye penger Stortinget er villig til å bevilge til de arbeidene som gjenstår. Det samlede kostnadsoverslaget vil Høgevold ikke ut med. Andre har antydet overfor Aftenposten at man kan snakke om et gjenstående beløp på mellom en kvart og en halv milliard kroner, avhengig av hvor mye Stortinget går inn for. Foreløpig er det brukt 300 millioner mer enn de 85 planlagte millionene på denne femte rehabiliteringsrunden i Slottets 150 år lange historie. Det foreligger ingen planer i denne omgang for oppussing av noen av festsalene, spisesalene eller kapellet, som stort sett er de områdene av Slottet publikum får innblikk i gjennom fjernsynskameraene i forbindelse med større arrangementer på Det kongelige slott. Den nyinnredede og utvidede statsrådsalen, kontorfløyen og gjeste-
avdelingene er ferdige. Noen av disse rommene vil bli fremvist for pressen
i dag. Det blir Nelson Mandela som får æren av å innvie den nyrestaurerte fyrsteleiligheten som Slottets første offisielle gjest etter 150-årsjubileet.
Endret: 14. mars 1999 kl. 23:48
|
