90-tallets bok-komet

- Målet mitt er å skrive bøker, ikke være velstående, ikke sitte på en takterrasse og drikke campari, sier Erlend Loe, en av 90-tallets største norske suksessforfattere. FOTO: ROLF M. AAGAARD

KAJA KORSVOLD

Erlend Loes nye bok "L", som lanseres i dag, imøteses med store forventninger. Han kan ikke vente annet. Ingen ung norsk forfatter har hatt lignende gjennomslag de siste årene. 123 000 eksemplarer er solgt pr. i dag bare av hans bøker for voksne. Ikke bare blir han lest, han har også vært med på å skape en ny trend, opplesninger.

Ingen leser nemlig Loe så godt som Loe selv. På avslepet, litt melankolsk trøndersk om sine rare antihelter som strever veldig med å finne en bragd eller oppfinnelse. I "L" for "Learning" er det syv høyst vanlige gutter på sydhavsekspedisjon i Thor Heyerdahls fotspor. Avreisen for halvannet år siden ble behørig omtalt i mediene. Loe reiste nemlig av gårde på den samme ekspedisjonen med sine omtalte venner, for å skaffe bakgrunn til boken.

- Hva lært dere på sydhavsøya?

- Jeg vet ikke om vi lærte noe grunnleggende, kanskje noe om vennskap. Og vi fikk paradisøya i et litt annet lys. Mygg, varme, all verdens rare dyr, evige fiskemiddager er ikke akkurat det man forbinder med paradis, sier Erlend Loe.

30-åringen er kommet frem til den konklusjon at paradis sannsynligvis er det stedet du til enhver tid ikke er. Øya Managua er det i hvert fall ikke. Om bakgrunnen for sin store suksess er han noe mer sikker.

- Det blir morsomt fordi det samtidig ligger et soleklart alvor i bunnen. Det handler om melankoli. Det handler om min tilhørighet i en aldersgruppe som har fått mye i hendene, men som nettopp har slitt med det. Det er ikke så spennende å ta over alle systemene, bygge videre på ting som vi ikke har lagt premissene for.

"Vi som ikke bygde Norge", kaller Loe det i "L" og skriver om de syv kameratene fra Trondheim som håper å finne et grunnstoff eller to på sydhavsøya, eller kanskje bevise ekspedisjonslederens noe håpløse teori om at det kanskje var på skøyter man beveget seg over Stillehavet fra Sør-Amerika til de polynesiske øyer, ikke med sivbåt som Thor Heyerdahl har foreslått.

- En ganske håpløs teori?

- Ja, det er en dritt-teori.

- Hvorfor?

- Hvis jeg hadde vært i stand til å komme med den geniale løsningen, hadde jeg vel like gjerne gjort det på ordentlig.

Loe smiler lett. Han er en tenksom og hyggelig mann. Ikke hylende morsom som mange tror. Snill, veldig høy, rare ører, god i O-fag på barneskolen og absolutt litt melankolsk selv, som sine hovedpersoner.

- Du bruker deg selv og din generasjon. Nå er du blitt 30. Er det skummelt ikke å være så ung lenger?

- Jeg har ingen 30-årskrise, nei. Syns det var verre å bli sånn rundt 25. Gjorde nok de greiene der fra meg da. Men jeg legger merke til at jeg har problemer med å definere meg som helt voksen, å vite hva det er. Jeg og samboeren min har ikke barn. Jeg regner med at det kommer til å utgjøre et skille. Jeg har ryggen fri. Ikke lån i alle ender eller en jobb hvor bordet fanger. Den typen etablerthet skremmer fortsatt.

- Men du er vel blitt rik på boksuksessene. Det må være en trussel for en antihelt som deg?

- Nei, det vil jeg slå fast med en gang. Jeg er ikke rik, men jeg tjener godt. Målet mitt er å skrive bøker, ikke være velstående, ikke sitte på en takterrasse og drikke campari.

- Mange forfattere i din generasjon nekter å stemme. De mener det er meningsløst. Stemte du ved kommunevalget i denne uken?

- Ja.

- Hva stemte du?

Erlend Loe tenker seg godt om.

- Jeg stemte litt til venstre for Arbeiderpartiet. Det handler om omtanken for andre. Det er ingenting som tyder på at nordmenn er født til å ha det bedre enn andre, slik noen partier vil ha det til, sier Erlend Loe.
kaja.korsvoldaftenposten.no


Endret: 14. september 1999 kl. 19:24