Annonse
   NYHETER    MENINGER    KULTUR    ALEX    ANNONSER    SØK    INFO www.aftenposten.no   
MENINGER
Kommentarer
Debattcentralen
  Norge
  Verden
  Kultur
  Digitalt
  Filosofen
  Diverse
TIPS EN VENN

Fra:

Til:

 
 Forside / meninger / kronikk Scandinavian Online

Oppdatert 05.01.99 kl. 10:21

Nettskoler - det nye elektroniske universitet

MORTEN FLATE PAULSEN


Evnen til å omstille seg vil i stadig større grad avgjøre den enkeltes muligheter i yrkeslivet. Hvordan kan de fleste få adgang til videreutdannelse eller nødvendig omskolering? Svaret er nettbasert fjernundervisning, en kursvirksomhet somer i sterk vekst i Norge og internasjonalt, skriver Morten Flate Paulsen. Kronikkforfatteren har doktorgrad i nettbasert undervisning fra Pennsylvania State University i USA. Han er tilknyttet NKI Nettskolen og deltar i et EU-prosjekt om internasjonal undervisning på world wide web.

Nettbasert fjernundervisning er inne i en svært sterk vekstperiode. Flere tusen nordmenn følger fjernundervisningskurs via Internett, og minst 150 norske kurs kan gjennomføres på denne måten. Flesteparten av kursene er IT-relaterte, men det er også mulig å studere økonomi, psykologi, idehistorie og mange andre fagområder på nettet. De største aktørene i Norge er Nettskolen (www.nettskolen.com) og NITOL (www.idb.hist.no/nitol/).

Våren 1987 underviste jeg de tre første nettstudentene i Norge via PC og modem. Kurset inngikk i NKI Fjernundervisningens Studiekurs i IT, og den svenske avisen Dagens Industri omtalte dette som "det første elektroniske universitet i Europa". Drøyt ti år senere er nettbaserte universiteter i ferd med å bli en reell utfordring for rigide høyskoler.

NHO startet diskusjonen med å foreslå et norsk, åpent universitet basert på ny teknologi. Senere har NTNU og høyskolene i Agder, Stord/Haugesund og Sør-Trøndelag inngått en intensjonsavtale om å opprette et norsk nettverksuniversitet. Samtidig er etter- og videreutdannelse satt på dagsordenen både i arbeidslivet og i de politisk besluttende organer.

For 12 år siden skrev jeg artikkelen In Search of a Virtual School i det amerikanske fagtidsskriftet Technical Horizons in Education. Artikkelen beskrev grunnlaget for og filosofien bak det som senere har utviklet seg til Nettskolen. Tanken har hele tiden vært å skape et fleksibelt, nettbasert skolemiljø, som skal være tilgjengelig uavhengig av tid og sted. I tillegg skal skolen tilrettelegge fleksibel faglig, sosial og administrativ kommunikasjon mellom studenter, lærere og administrasjon.

Fordelene for etter- og videreutdannelse er åpenbare. Hvilke andre høyskoler er tilgjengelige 24 timer i døgnet, 365 dager i året? Hvilke tradisjonelle undervisningsopplegg tilbyr gruppekommunikasjon og samarbeidslæring uavhengig av tid og sted? Hvilke andre studier har studiestart hver eneste dag hele året? Og ikke minst, kan tradisjonelle, rigide høyskoler noensinne få til dette?

Vi har høstet mange verdifulle erfaringer gjennom 12 års kontinuerlig undervisning på nettet. I denne perioden har vi levert flere tusen enkeltkurs, og mange spørreundersøkelser dokumenterer at studentene er meget fornøyd med denne måten å lære på. Statistikker bekrefter at nettstudenter har bedre eksamensresultater enn studenter som følger ordinær undervisning. Nå når Internett er i ferd med å bli en del av vår nasjonale infrastruktur, tilsier våre erfaringer at nettbasert fjernundervisning er et godt alternativ for mange mennesker som ønsker å ta etter- og videreutdannelse.

Det er trivielt å legge ut noe kursmateriell på web og kalle det fjernundervisning, men det er en stor utfordring å utvikle en nettskole. Fremtidens nettskoler må kunne administrere hundrevis av kurs og tusenvis av studenter. De må også ha effektive administrative systemer for utsendelse av lærebøker, innkreving av studieavgifter og avvikling av desentrale eksamener. Dette har tradisjonelle høyskoler problemer med. Vi ser allerede eksempler på at manglende logistikksystemer utgjør en fare for at web-basert undervisningsmateriell av tvilsom pedagogisk kvalitet erstatter gode lærebøker.

Det siste året har jeg gjort en omfattende undersøkelse blant 150 lærere i 30 land om deres erfaringer med forskjellige undervisningsteknikker på nettet. Resultatene er svært oppløftende; lærerne mener studentenes læringsutbytte er stort, og de gir mange eksempler på undervisningsteknikker som kan anbefales.

Den største utfordringen ser imidlertid ut til å være at nettlærernes arbeidsbelastning kan bli stor, dersom det pedagogiske opplegget ikke er godt gjennomtenkt. Derfor vil mange nettlærere lengte tilbake til den gangen da skoleklokken ringte ut og postmannen bare kom en gang om dagen. Dagens nettstudenter har ikke tålmodighet til å vente lenge på svar fra læreren. De ønsker umiddelbar tilbakemelding. Tradisjonelle høyskolelærere har imidlertid svært få incitamenter til å påta seg denne ekstra undervisningsbelastningen.

Nettpedagogikk er mangelvare både i Norge og internasjonalt. Men de nye pedagogiske mulighetene som Internett gir, bør riste liv i høyskolepedagogikken. Selv om de pedagogiske mulighetene i noen grad begrenses av tastaturet, gir nettet tilgang til læringsressurser, reflektert kommunikasjon, dialogarkiver og fleksible tidsforløp.

For eksempel kan prosjektoppgaver, debatter og rollespill på nettet foregå over flere uker. Samtidig får studentene god tid til å studere aktuelle læringsressurser på nettet og forfatte reflekterte synspunkter som senere kan være tilgjengelige for medstudentene. Dette kan man ikke få til i en forelesningssal.

Nettpedagogikken byr imidlertid også på store utfordringer. Mine erfaringer tilsier at nettpedagogikken må integreres både i undervisningsmateriellet, i lærerens undervisning og i studentoppgavene. Men hvordan driver man kostnadseffektiv undervisning i store grupper via nettet? Hvor raskt kan man kreve at læreren svarer på en forespørsel fra en student? Og hvordan kan vi best tilrettelegge samarbeidslæring for studenter med fri studieprogresjon?

Teknologien er i ferd med å viske ut skillene mellom nær- og fjernundervisning, og den bidrar til interessante samarbeidsprosjekter mellom ulike institusjoner. For eksempel har Høgskolen i Sør-Trøndelag undervist et stort antall nærstudenter ved Midthögskolan i Sverige via Internett. Mange høyskoler bruker imidlertid teknologien bare til å utvide klasserommet, ved å gjøre forelesningene tilgjengelige i sann tid som audio- og videokonferanser. De tradisjonelle fjernundervisningsinstitusjonene er mer opptatt av å bruke nettet til å gjøre undervisningen mer fleksibel i tid, slik at studentene kan følge undervisningen når det passer dem. Internett gir gode muligheter for begge strategier.

WWW ser ut til å bli limet som binder sammen alle tjenestene i fremtidens nettskoler. Tekst- og multimedie-basert lærestoff kan presenteres, distribueres og oppdateres effektivt på webben. I tillegg vil web-sidene fungere som et brukergrensesnitt mot e-post og konferansesystemer, mot skolens administrative systemer og mot programvare for datastøttet læring. Nå som disse integrerte løsningene er i ferd med å komme på plass, ser vi konturene av fremtidens nettskoler.

Opplæringsledere i internasjonale konserner og større nasjonale bedrifter med flere lokalavdelinger er i ferd med å oppdage at det er mulig å tilby god opplæring ved hjelp av web og e-post. Dette kan gjøres via systemer som de ansatte behersker godt gjennom daglig bruk ved egen pult. Slik opplæring vil være kostnadseffektiv fordi den kan gjennomføres når arbeidsbelastningen tillater det, uten dyre reiser og hotellopphold.

Nettskolene eksisterer på tvers av nasjonale grenser. Spesielt engelskspråklige institusjoner ønsker å posisjonere seg som globale tilbydere av kurs og studier. Interessante aktører i denne utviklingen er Open University i England, World Campus ved Pennsylvania State University, IBM Global Campus, The MacGraw-Hill World University og Microsoft Online Institute. I Norge har Nettskolen studenter i minst 11 land, og NITOL tilbyr kurs på det internasjonale markedet gjennom deltagelse i to EU-prosjekter. Nordisk Netthøgskole (www.nnhs.com) arbeider med å tilrettelegge undervisning i Skandinavia gjennom et samarbeidsprosjekt mellom NKI, Göteborgs Universitet og den grafiske høyskolen i København.

Robin Mason, professor ved Open University i England, utdyper de internasjonale mulighetene og begrensningene i sin nylig utgitte bok Globalising Education. Hun skriver at hun ikke ser noen tegn på at enkelte aktører vil dominere det globale undervisningsmarkedet. Utdannelse er for komplekst og for avhengig av fagfolk. Dessuten er det for lite penger å tjene på utdannelse. Men selv om språklige, kulturelle, økonomiske og menneskelige barrierer eksisterer, vil stadig flere velge å studere ved utenlandske nettskoler.

Selv om dette kan oppfattes som en trussel mot norsk fjernundervisning, bør vi glede oss over at studentene dermed får et bedre tilbud og flere valgmuligheter. Samtidig bør vi se mulighetene som dette gir til eksport av nettbasert undervisning fra Norge.

Fremtiden ser lys ut for fleksible nettskoler. Tilgangen på studenter og kurs øker kraftig, og både den teknologiske utviklingen og den økende bruken av nettet tyder på en fortsatt sterk vekst i årene som kommer. Universitat Oberta de Catalunya, som ble grunnlagt i Barcelona i 1994, hevder i dag å ha 8000 nettstudenter. Det nederlandske åpne universitetet har som mål å konvertere alle sine 400 fjernundervisningskurs til nettet i løpet av inneværende fireårsperiode.

Tradisjonelle høyskoler som vil konkurrere med nettskolene på etter- og videreutdannelse står imidlertid overfor mange utfordringer. Høyskolene og deres studietilbud er tradisjonelt lite fleksible, og de mangler gode administrative systemer for å håndtere den fleksible gjennomføringen som voksne studenter vil ha. Høyskolene og undervisningspersonalet har få incitamenter til å satse på undervisning via nettet. Tvert imot vil undervisning via nettet oppfattes som en ekstra belastning for dem. Det medfører nemlig flere studenter og større krav til individuell oppfølging. Men mest betenkelig av alt er kanskje pedagogenes manglende kompetanse og interesse for nettpedagogikk.

Annonse  
Utgiver: Aftenposten A/S, Oslo, Norge. Telefon +47 22 86 30 00. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Aftenposten.