Hærverk overfor Oslo Sporveier øker igjen, etter forbigående bedring. Og nå dreier det seg ikke "bare" om tagging: I fjor anmeldte selskapet også flere hundre episoder hvor det ble øvet vold - eller truet med dette. Til det bruk anvendes økser, kniver og balltrær. Tendensen i den retning ble ganske merkbar i 1998, da samlet antall anmeldelser steg til 11.000 fra 9000 i forfjor. Denne utvikling er forstemmende. Den understrekes sterkt av hva utbedringer etter tagging og annet hærverk koster: Direktør Rolf Gillebo anslår omkostningene til 50-60 millioner kroner for fjoråret - og minst 30 millioner for banedivisjonen alene. At sporveisledelsen blir fortørnet over denne meningsløse bruk av ressurser, er fullt forståelig.
Men det gjelder den materielle side av saken, sant nok ved siden av den beredskap vektere og andre står for: Hele 15 fulltidsbeskjeftigede bare med tagging sier litt om dette. Reaksjonene blant sporveisansatte må allikevel være enda sterkere enn ledelsens sinne. Når togførere trues vekk av maskerte taggergjenger, så disse får utløp for sin ødeleggelseslyst, står man overfor utålelige forhold. Og det har hendt at folk er blitt slått ned - og sendes til Legevakten.
Så hjelper det tydeligvis ikke stort at de som gjør hærverk blant annet på sporvogner, blir tatt på fersk gjerning: I fjor ble 144 personer grepet på stedet. Men ifølge selskapets talsmenn er det ikke sikkert at selv disse får straff som fortjent. De hevder iallfall at de "må ha en serie saker for å få dem dømt". Dette kan hverken politi eller påtalemyndighet være bekjent av.
Nå kan det være vrient å stille 12-13-åringer skikkelig til ansvar, skjønt skikkelige reaksjoner overfor pøblenes foresatte burde kunne virke etter hensikten. Men når Sporveiene har erfaringer for at voksne mellom 20 og 25 år ikke sjelden står bak hærverk og ødeleggelser, kan det selvsagt ikke lenger være spørsmål om kriminell lavalder og eventuell konfliktråd-behandling.
For disse angivelig "voksne" finnes det ingen unnskyldning. De må følgelig tas så det svir, gjennom klekkelige bøter - eller settes i fengsel. Kanskje vil bare det sistnevnte være avskrekkende nok.
Vi oppgir ikke håpet om at samfunnet kan få bukt med den harde kjerne av taggere, hvor krevende det enn vil være.
