Oslo Sporveier tillates ikke å gi opp kampen mot tagging. Den må tvert imot føres videre. Politikernes reaksjon er samstemt; det noterer vi med tilfredshet. De som driver med tilgrising og hærverk i vår by, skal selvsagt søkes stoppet. Det gjelder naturligvis også på Sporveienes område, især langs T-banen. Vår melding i går om sporveisansatte som ble angrepet av taggere tatt "på fersken", var et stygt apropos til problemene. Hele 13 T-banevogner ble tagget ned på Ryen. Vi forutsetter at politiet tar et kraftig etter-oppgjør med 18-20-åringene, som lot vold følge hærverket. De stanses dessverre ikke av tilsnakk.
Dette krever at årvåkenhet og vakt-patruljering opprettholdes. Vi skal ikke legge flere ord på hvordan dette blir organisert eller om hvem som utfører vaktholdet. Men det er åpenbart at det må inngå i den fortsatte kamp mot utålelig tilgrising og ødeleggelser.
Så fikk sporveisselskapet rødt lys for sitt eget signal om å gi opp. Dette ble blant annet begrunnet med store utgifter: Det kostet da også selskapet 6,5 millioner kroner å fjerne tagging i fjor. Men den klare beskjed fra en rekke fremtredende bypolitikere til selskapet om å stå på med dette, forelå allerede da vi og andre i går kunne melde at Sporveiene gikk med et ganske pyntelig overskudd i 1998 - og en trafikkvekst på tre prosent.
Byrådet satser tre millioner kroner ekstra på å få vasket bort tagging før tusenårsjubileet neste år. Dette er ett av mange nødvendige tiltak for å gjøre Oslo mer presentabel. Men i en lettere økonomisk situasjon får Sporveiene også ta seg mer på tak i den retning, selv om det ikke kan være noe strakstiltak. Inntil våre hjemlige "sprøytemalere" oppdager at de er i utakt med omverdenen på sitt lovstridige felt, blir nedvasking og opprydning snarere en nødvendig prosess.
De som bruker T-banen og andre sporveistilbud i Oslo, har rett til å vente at det ser ordentlig ut der de stiger av eller på. Trivsel er viktig, ved siden av punktlighet, komfort og en billett-takst som ikke bør økes ut over dagens 20 kroner.
Investering i transportmiljøet kan etter vår mening sees som utgift til inntekts ervervelse. Det er følgelig fornuftig bruk av penger, med langt flere fornøyde kunder som forlokkende mulighet. Sporveiene bør ligge unna klagetoppen.
