Opprør i Quebec

Toppmøtet i Quebec denne helgen om et frihandelsområde fra Alaska til Illandet utartet til regulære gateslag mellom canadisk politi og tusenvis av militante demonstranter. Det var sårede på begge sider. Også i Malmö gikk voldelige protestanter denne helgen til aksjon mot et møte mellom EUs finansministre, nærmest i takt med meningsfeller i Quebec.

Felles for disse aksjonene er en ny og militant kritikk av en frihandel som nå går under navnet "globalisering". Slike protester er ikke noe nytt, det nye de siste årene er at de er tett organisert og ikke rygger tilbake for maktbruk. Frykten for en frihandel som vil koste egne arbeidsplasser, er utbredt i den velstående og industrialiserte verden, der protestene har sitt utspring. Og denne frykten er ikke helt uberettiget, friere handel betyr bedre vilkår for å konkurrere på markedene også for verdens fattigere folk.

Men vi bør minne demonstrantene om at en friere handel også bringer mer velstand. Den forklarer bl.a. Øst-Asias og Kinas voksende levestandard, som har bragt hundrevis av millioner mennesker ut av fattigdommen. Og ingen bør glemme hvordan nye handelsbarrièrer var med på å kaste verden ut i en dyp økonomisk krise etter børskrakket i 1929. Det må ikke få gjenta seg. Men samtidig bør de 34 stats- og regjeringssjefene i Quebec minnes om at den avgjørende politiske test for frihandel er at den bidrar til flest mulig menneskers trygghet og velstand - også blant dem som i dag frykter at arbeidsplassene kan bli borte.