Oppdatert  12.6.2008 kl.15:00-16:00

Nettprat med Magne Flemmen

Magne Flemmen.

Magne Flemmen, universitetslektor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, skriver i onsdagens Aftenposten om "Den nye overklassen".

"Dagens norske overklasse nyter overlegne inntekter og formuer, og lykkes i stor grad å holde sine privilegier og posisjoner for seg selv, "skriver Flemmen.

"I norsk samfunnsforskning er klasse så å si et ikke-tema, og det har forsvunnet fra den politiske debatten." "Dette er alvorlig for demokratiet, siden det betyr at grunnleggende spørsmål om folks levekår og muligheter ikke snakkes om," skriver han.

Torsdag klokken 15 svarer Flemmen på dine spørsmål.

Vi ser gjerne at spørsmålsstillerne benytter fullt navn når de sender inn spørsmål.

Hei! Bra kronikk og tema! Du skriver i artikkelen at sosiale posisjoner i all hovedsak går i arv. Hvorfor kaller du den da for "den nye overklassen"? Blir ikke det motsatt av hva du egentlig skulle formidle?
Morten Michael Tannhoff, Oslo

Magne Flemmen: Hei Morten Michael, Jo, det stemmer. Et poeng i min artikkel er nettopp at overklassen ikke er så nye. Egentlig skulle den hete "En oversett overklasse", men noe skjedde visst på vei inn til avisspaltene. Lykke til med kurongen, forresten! Magne

Hei, Den tidligere svenske statsministeren, Göran Persson, gikk for noen år siden på talerstolen i den svenske riksdagen og sa: "Jeg har sett det svenske klassesamfunnet med egne øyne. Og jeg hater det!" I Norge er det nær utenkelig at en arbeiderpartipolitiker bruker et slikt språk i stortinget, langt mindre en statsminister. Hva tror du er den viktigste årsaken til at klassebegrepet har forsvunnet fra den politiske diskursen i Norge?
Trond, Oslo

Magne Flemmen: Hei Trond, Jeg tror det hovedsaklig skyldes at de politiske aktørene som på en måte "skulle" ha brukt uttrykket, har droppet det. Arbeiderpartiet fjernet klasse som begrep fra programmene sine f.o.m 50-tallet. SV har også mindre og mindre villet snakke om klassesamfunnet, og fokusert på ullne begreper som "forskjells-Norge". I tillegg har ikke intellektuelle og andre "profesjonelle samfunnsdebattanter" vært særlig interessert i å snakke om det. Magne
Hei. Er ikke skattesystemet med på å gjøre forsjkellene større ? Det er jo noen land som har innført flat(lik) skatt for alle.
Anders, Oslo

Magne Flemmen: Hei Anders, Skattesystemet, med gunstige betingelser for aksjeutbytte og kapitalinntekt, har nok bidratt til at forskjellene har økt. En progressiv beskatning, med mer skatt for de rikeste og mindre for de mindre rike, tror jeg kunne ha en positiv utjevningseffekt. Magne
kan man si at det finnes en underklasse? er det i såfall de som går på trygd? eller er det innvandrere som tar dårlige jobber?
børge , finnsnes

Magne Flemmen: Hei Børge, Underklasse er et vanskelig uttrykk. Men det vi ser er hvert fall at folk som av forskjellige grunner er avhengige av statlige overføringer for å klare seg gjennomgående har dårligere levekår enn andre. Magne
Godt at du har bekreftet noe man lett kan tenke seg. Har du noen tanker om hvorfor du og andre går rundt å tror Norge er så egalitært når man i hvilen som helst by i Norge kan stor forskjeller? Det synes jeg er påfallende ved vår nasjon, og det har slått meg at særlig middelklassen har denne oppfatningen. Når, og hvorfor, tror du tanken om Norge som et særlig egalitært samfunn oppstod? Hvem kan ha/har tjent på den?
Martin Halsos, Bergen

Magne Flemmen: Hei Martin, Selv har jeg hatt inntrykk av at Norge har vært klassedelt en god stund. Det er mange grunner til at mange i Norge opplever det sånn. En ting er nok at Arbeiderpartiet har vært opptatt av både å jenve ut ulikheter, men også har brukt det at klassene er borte som en del av legitimeringen av sitt eget politiske prosjekt ("se, det virker"). Jeg tror at de som har tjent mest på denne oppfatningen er nettopp de rikeste, siden denne delen av samfunnsutviklingen har fått foregå i fred, så å si. Magne
Kjell Inge Røkke, Olav Thon, Stein Erik hagen, Odd Reitan og John Fredriksen er idag Norges rikeste menn. Alle kommer fra det du kaller arbeiderklassen eller kanskje middelklassen. Hvordan kan du forklare det med teorien din om den mektige og lukkede overklassen i Norge?
Jesper, Oslo

Magne Flemmen: Hei Jesper, Jeg har analysert skattedata for alle som bor i Norge født mellom 1955 og 1965. Du nevner her fem personer. Overklassen jeg har analysert består av over 11.000. Magne
kult! takk for at du stiller opp! jeg har noen spørsmål: 1) stemmer det at dem som lever av andres arbeid er overklassen? 2)kan man si at dem som lever av trygd i Norge tilhører en slags overklasse? 3)hvor finns det statistikk over de folkegruppene som får mest i trygd eller offentlige midler i Norge?
mvh Ashmit, Nordstrand

Magne Flemmen: Hei Ashmit, 1) Jeg definerer overklassen som bestående av store eiere og toppledere. Om du eier bedrifter får du nødvendigvis tilgang på verdier som blir til gjennom andres arbeid. 2) Nei, det ser virkelig ikke sånn ut. Folk som lever på trygd i Norge har langt lavere gjennomsnittsinntekter og formue enn andre. 3) Folkegruppene? Etnisk, mener du? Det tror jeg ikke finnes. Magne
Hvorfor er det dumt at de rike blir rikere, når alle andre også blir rikere?
Kjell Jensen, Nygård

Magne Flemmen: Hei KJell, Studiene jeg refererer til her ser på den relative utviklingen. Det som skjer er at ulikheten øker, avstanden mellom rike og andre. Magne
Hei, Jeg har to spørsmål, sett at folk gifter seg i egen stand (utdanning og inntekt), og at barna reproduserer foreldrenes mønster, blir ikke toinntektsfamilien en større utfordring for et egalitært samfunn, enn en og annen Stein Erik Hagen? For det andre, de gangene klasse debatteres i Norge er det stort sett med fokus på negative konsekvenser av noens rikdom. Blir ikke klassedebatten uinteressant om den alltid har som mål og utgangspunkt at den skal være sosialt kontrollerende?
Øystein, Oslo

Magne Flemmen: Hei Øystein, Her må jeg innrømme at jeg ikke helt ser hva du mener. Hvorfor mener du toinntektsfamilien blir en utfordring? Formålet med å snakke om klassesamfunnets uheldige konsekvenser er at vi ved å diskutere sosiale problemer kanskje kan finne ut hvordan de kan gjøres noe med. Magne
At eierposisjoner og lederposisjoner i familieeide selskaper har en tendens til å gå i arv bør ikke være noen overraskelse, og reflekteres selvsagt i statistikken. Det norske utdanningssystemet gjør det imidlertid mulig for alle som vil gjøre en innsats å komme seg ut av "underklassen" og inn i "middelklassen". Å akkumulere nok kapital til å kunne komme seg fra middelklassen og inn i det du kaller "overklassen" er imidlertid vanskelig i det norske harde skatte-systemet. Det amerikanske idealet om "the self made man" er tungt å få frem i Jante-Norge. Om man ønsker å gjøre dette lettere...bør ikke det tale for en kraftig høyredreining i politikken i Norge?
Karl O. Strøm, Oslo

Magne Flemmen: Hei Karl, Jeg er enig i at det ikke er så overraskende at det er så stor grad av sosial arv i Norge. Likevel har det vært vanlig å tro at det ikke er slik. Det er derfor nyttig å undersøke disse tingene vitenskapelig. Utdanningsystemet har dessverre ikke økt den sosiale mobiliteten på den måten du tenker deg. Det er fortsatt svært ujevn rekruttering til høyere utdannelse (folk fra høyere samfunnslag tar oftere høyere utdannelse enn andre), og det er også sosiale skjevheter i hvor mye en får ut av utdannelsen. Et eksempel i min oppgave bruker siviløkonomstudiet. Selv blant siviløkonomstudentene har barn av rike bedriftsledere 4 ganger så høy sjans for å havne i overklassen enn deres medstudenter fra arbeiderklassen. Det ser ikke ut til at det er det norske skattesystemet som hindrer kapitalakkumulasjon. Tvert imot har jo Norges rikeste akkumulert voldsomt mye mer kapital de siste ti-femten årene. Det er derfor ikke så tydelig at en høyredrening av skattepolitikken, slik du ønsker deg, ville bøte på dette. Magne
Uten overklassen, de som - av ymse grunner - er rike, ville ikke underklassen strengt tatt ikke hatt mat på bordet og tak over hodet. Hvor er respekten for produsentene i dagens samfunn? Hvorfor skal det være feil å _elske_ seg selv og sine? Jeg er imot demokrati.
lars vegard bundli, eidsvoll

Magne Flemmen: Hei Lars Vegard, Uten folk til å jobbe i bedriftene ville ikke denne overklassen hatt penger heller. En må gjerne elske seg og sine, så lenge en ikke hater eller forakter andre, spør du meg. Personlig er jeg demokrat, siden jeg syns det er viktig at folk skal få være med og bestemme over seg selv. Siden vi lever i et samfunn er det naturlig at vi bestemmer over oss selv i fellesskap med andre. Magne
Hei! Jeg er sosialantropologistudent og reagerer også på hvor tabuisert klasse er i Norge. Jeg tror det er knyttet skam til ikke å lykkes økonomisk i Norge, og at til og med "middelklassen" føler dette. Derfor er det mange som ikke ønsker å snakke om klasse, ihvertfall ikke overklasse. Det gjør at man føler seg "mindreverdig" fordi idealet er jo at alle er sin lykkes smed, og i Norge kan man få til hva man vil, hvis man vil, dvs også lykkes økonomisk. Det vil si at de som ikke lykkes på alle plan bebreider seg selv. Dette vil man ikke snakke om, og later heller som om vi er så like, og alle er som de er og tjener det de gjør fordi de har valgt det selv.
Bente, Oslo

Magne Flemmen: Hei Bente, Ja, dette tror jeg er riktig. En ting jeg håper vi kan oppnå med å snakke mer om klasse og klasseforskjeller, er at det kan synliggjøre at mye av den sosiale ulikheten vi opplever ikke kommer av forskjellige personligheter og naturlig utrustning og den slags, men tvert i mot dreier seg om hvordan samfunnet vårt er organisert. Den individualiseringen av sosiale problemer du skildrer - at folk føler skam og utilstrekkelighet når de utsettes for sosiale problemer - gjør at vi ofte ikke ser at disse tingene er sosiale problemer og dermed et spørsmål om politikk. Magne
Hvorfor må grunnleggende spørsmål om folks levekår og muligheter diskuteres i kontekst av klasse?
Gaute Sanson, Haugesund

Magne Flemmen: Hei Gaute, Fordi det viser seg at folks levekår og muligheter i stor grad avhenger av klasse. Men det finnes andre viktige dimensjoner også. Magne
Hei. Hvordan kan det ha seg at "overklassen" føler så stor forrakt for de menneskene som faktisk utfører arbeid og både direkte og indirekte er grunnlaget for deres rikdom? Hadde en industrieier ikke hatt noen til å gjøre "møkkajobbene" for seg, hadde det blitt lite kroner i kassa. Noen forklaring på dette? Mener de selv rett og slett at de er hevet over "folk flest"?
Syvern, Oslo

Magne Flemmen: Hei, Dette er nok meget komplisert. På den ene siden tror jeg nok eiere forstår at grunnlaget for deres egen rikdom ligger i arbeidet som andre gjør. På den annen side tror jeg nok mennesker har lett for å "naturalisere" sosiale privilegier - altså at en tenker seg at noens sukses og andres fattigdom skyldes personlige egenskaper hos dem selv, og ikke samfunnsforhold. Magne
Setter stor pris på din forskning. Selv er jeg eneste med universitetsutdannelse fra mitt oppvekstmiljø. Det er hyggelig og positivt å se studievenner gjøre karriere, men det er det også frustrerende å se hvordan de får drahjelp av familien og familiens venner. At de blir plassert rett i drømejobben av pappa er en ting, men det som virkelig gjør det vanskelig å konkurrere er det nettverket av sparringspartnere, rådgivere og hjelpere de har rundt seg. At de alltid har noen som kan – og VIL - gi gode råd. Ser hvordan mine nevøer, med far som er "arbeider", selv blir "arbeidere" - dog med fagutdannelse. Dette er jo ikke et problem i seg selv, de er mer anstendige og produktive borgere enn meg selv – men det er allikevel merkelig å se hvordan barn får samme ambisjonsnivå som forelderene. At det er dypt urettferdig er klart - men når man skal ha "arbeidere" i et samfunn må jo disse komme fra et sted. Spørsmålet er kanskje bare hvilke urettferdig mekanisme man vil velge. Og det er viktig å se at et ”merit-based” utvelgelsessystem også i hovedsak er et resultat av ”social DNA”. De gode familiene er de gode oppdragerne, og de som hjelper med lekser og sikrer motivasjon. De gode familiene kan gi gode råd. Ingen fortalte meg, noensinne, at det er NTNU som er stedet å studere fremfor andre tekniske læringsintitusjoner, at Handelshøyskolen er stedet å studere økonomi. Dette fant jeg selv ut langt ut i min utdannelse, som jeg startet sent - etter å ha funnet ut på egen hånd at det var veien å gå. Strengt tatt ser jeg ikke hvordan man kan gjøre noe med denne "social DNA"-problematikken. Den kan ikke reguleres, spesielt ikke i privat sektor, hvor familiebedrifter faktisk er en ganske kul greie. Jeg tror familien som klasseindikator er kommet for å bli - og at familien som økonomisk institusjon vil se en styrking "i.e. nepotism is good". Kanskje dette er OK - så lenge alle er klar over at "social DNA" er "the name of the game". Bevissthet er viktig – i det en embedsmann sørger for jobb til sin nevø i en godt betalt offentlig post sikrer han familien tilgang til gjentatte millionlønninger inn i familien. Det er tyveri på et ufattelig nivå – men det snakkes ikke om det. I norge, hvor Kjell Magne Bondevik er nevø av tidligere statsråd Kjell Bondevik, Jens Stoltenberg er sønn av tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg og tidligere statssekretær Karin Stoltenberg, er det helt utrolig at dette ikke et et hett tema. Vi styres av familier, ikke av enkeltpersoner. Kanskje det er sosialdemokratiet som er problemet - i det sittende regjering alltid vil ønske å vise at problemet ikke finnes. Kanskje jeg er problemet, i det jeg poster som Anonym. Det er flaut å ikke ha nettverk, å stå helt alene. Jeg flytter, for godt, til utlandet i disse dager. Og det slår meg at en viktig grunn er at jeg ikke har nettverk hjemme - at jeg vil trives bedre ute, hvor jeg i alle fall slipper å ergres over dette. Jeg tror den forskningen du gjør, og synliggjøringen av problemet, er utrolig viktig. Men hva er veien videre? Hva kan gjøres?
Anonym, 0000

Magne Flemmen: Hei du, Her er du inne på veldig mange ting som forklarer hvordan klassesamfunnet fungerer. Både tilgangen til nettverk, som gjør at en gjennom foreldres bekjentskaper kommer seg framover - men også det at en får mye innsikt i hvordan ting fungerer gjennom privilegert bakgrunn - spiller inn. Jeg tror at en løsning må være å gjenreise utjevningspolitikken. Alle kan ikke bli eiere - samfunnet trenger folk til forskjellige jobber. Men spørsmålet er hvor stor ulikhet vi skal akseptere mellom ulike jobber, når vi vet at alle disse oppgavene må løses. Magne
Hei. Hva mener du må til for at det skal bli lettere for oss vanlig folk å bli rike? Burde det ikke være lettere for alle og være rik? Forresten kult at du har lykkes med flere bein, både rapper og proffessor lissom. For real!
Mikkel, Lillestrøm

Magne Flemmen: Hei Mikkel, Alle kan ikke bli rike, siden samfunn som våre er avhengig av at folk gjør forskjellige oppgaver for at ting skal gå rundt. Derfor er jeg mer opptatt av utjevning, slik at vanlige folk ikke skal ha så dramatisk mye lavere inntekter og dårligere levekår enn de som er mer privilegerte. Og takk! Magne
Hei, Jeg er helt enige ... jeg kommer fra Storbritania hvor de er mer åpent om 'klasse'. Jeg var svært overasket når jeg flyttet hit og hørte at Norge had ikke noe 'klasser' .... noe som selvfølgelig viste seg å være noe stort tull, det er mulig .... da absolut alle sammfunn har klasseskiller.... om den er basert på kjønn, styrke, penger, land eierskap, intellekt eller kombinasjoner av disse. Jeg syntes at det er svært viktig å være åpent om dette, slik at man kan skape muligheter for de som er oppfattet og behandlet på en respektløs måte, som om de finnes helt nederst på rangstien .... bla. innvandre, narkomaner, protistuerte, arbeidsledige, renholdsarbeidere osv.
Bob, Bergen

Magne Flemmen: Hei Bob, Jeg er enig, bortsett fra at jeg ikke ser på klasse som et produkt av intellekt, men som resultat av sosiale og økonomiske strukturer. Men helt enig i at det at vi er så lite åpne om klasser i Norge står i veien for å få gjort noe med det. Magne
Hvis jeg og de fleste i befolkningen eventuelt ikke kjenner seg som tilhørende en bestemt klasse, feks arbeiderklassen eller middelklassen, altså hvis klasse ikke er noe som kan subjektivt erfares, er det likevel klasse da?
David, Oslo

Magne Flemmen: Hei David, Dette er et veldig sentralt spørsmål i sosiologien. I mine analyser bruker jeg "klasse" som et rent analytisk, objektivistisk begrep. Jeg bruker det bare om folk som har en objektivt sett likearted posisjon i samfunnsstrukturen. Men mange innvender at det ikke utgjør noen klasse, fordi klasse egentlig skal referere til et sosialt kollektiv som er organisert. Her er det rett og slett ulike standpunkter. Magne
Du er jo også Rapper. Åssen er det med cred i hip-hop-miljøet når du også har blitt universitetslektor? Fortsetter du i det hele tatt å lage låter?
Eirik, Oslo

Magne Flemmen: Hei Eirik, Det aner jeg ikke. Har ikke sjekket, faktisk. Men som folk flest må jo også jeg ha en jobb. Driver med musikk fortsatt, men som du kan tenke deg tar disse tingene ganske mye tid og energi. Magne
Hvordan er klassemobiliteten i USA? Og hva hadde skjedd med den økede "rikdommen" til de rikeste om de ikke hadde blitt rikere - hadde den blitt spredd på vanlige folk, eller hadde den ikke eksistert?
Herman Best, Oslo

Magne Flemmen: Hei Herman, USA er preget av ganske lav sosial mobilitet, men befolkningen tror at mobiliteten er høy der og at det bare er opp til hver enkelt å jobbe seg fram - jmf. the american dream. Disse ideene er langt vanligere i USA enn i andre land. I Europa er folk mer klar over at familiebakgrunn og forbindelser spiller en stor rolle for hva slags sosial posisjon du får. Det andre spørsmålet er vanskelig å svare, siden det er litt uklart hva du mener. Om de rikes økede rikdom ikke hadde funnets, hva hadde da skjedd med den rikdommen? Det er ikke så godt å si hva som ville skjedd med en rikdom i det tilfelle at den ikke fantes. Magne
Prof. Ole Gjems-Onstad (BI) skrev i et leserinnlegg i Aftenposten i 2004 at "Den skattemessige forskjellsbehandlingen mellom vanlige folk og de med høye kapitalinntekter overskrider det anstendige". Skattesystemet bidrar altså sterkt til den økende forskjellen mellom klassene, ved at de rike nærmest kan være nullskatteytere gjennom sine holdingselskaper. Myndighetene kunne lett gitt lønnstakerne mer konkurransedyktige betingelser for sparing ved å fjerne gevinstskatt ved realisasjon av aksjer og aksjefond, samt formuesskatt. Men de gjør det ikke. Det betyr at myndighetene ønsker at status skal være slik som den er. 1. Hva kan være grunnene til dette? 2. Hvorfor tåler middelklassen i et representativt demokrati denne urett?
Ragnar B. Kalleberg, Grimstad

Magne Flemmen: Hei Ragnar, 1. Jeg tror det er mange grunner til at myndighetene gjør dette. En grunn kan være at mange oppfatter det som gunstig å gi skatteletter og gode betingelser til rikfolk og eiere, under den oppfatning at dette vil føre til økt investering og mer verdiskapning. Denne sammenhengen er imidlertid tvilsom. Som professor Ottar Brox påpekte en gang: Den eneste _sikre_ konsekvensern av å gi rikfolk skattelette er at de får mer penger. 2. Jeg tror disse spørsmålene er lite snakket om i Norge, og at denne uretten kanskje ikke innses av mange. I neste ledd er det nok mange som forstår dette, men ikke riktig vet hva de skal gjøre med det. Det virker for eksempel som det er liten vilje blant partiene til å ta tak i dette. Magne
Du har så rett! En side av problemet er at den tidligere arbeiderklassen selv tror den tilhører middelklassen og ser ned på gruppen som ikke en gang klarer å fylle arbeiderrollen. Jeg arbeider med disse mest sårede fra min plass i politiet, og ser at Norges kasteløse dømmes av alle til å bli på sine plasser. Samtidig kan eliten i kraft av sine arvede rettigheter ta i mot sine subsidier og støtte for å gå med på å bli i dette forferdelige landet. Den innbilte middelklassen klager over stat og kommune og ser opp til eliten som ler tilbake.
Ragnar Foss, Fredrikstad

Magne Flemmen: Hei Ragnar, Interessant det du forteller om. Jeg tror det er behov for at folk med sånne erfaringer og perspektiver som du sitter med kommer fram med dem! Magne
Norge har vært egalitært i så lang tid at generasjoner har mistet teften for klassekamp og aner fremdeles ikke omfanget av klasseforskjellene som øker og øker og hva dette faktisk betyr for dem. Hva bør f.eks media gjøre for å øke bevisstheten rundt dette?
Thomas, Bergen

Magne Flemmen: Hei Thomas, Jeg tror et første steg er at vi bryter det som kan virke som et tabu som omgir disse tingene. At vi kan diskutere klasseforskjeller og hvor rettferdige de er er klart et første skritt. Sånn sett er det positivt at det har gått an å få litt medieoppmerksomhet om disse funnene, syns jeg :) Magne
Jeg er ikke så interessert i "overklassen", men svært interessert i det du sier om å fødes inn i en klasse. Jeg var den første i min familie som tok videregående skole og den første som tok universitetsutdannelse. Flere andre i familien har fulgt etter, og ingen av dem har foreldre med høyere utdannelse. Mener du at dette er unntak? Er ikke dette blitt mer vanlig i Norge?
M. Gregoriussen, Oslo

Magne Flemmen: Hei, Jo, det er blitt vanligere i Norge, mye pågrunn av studiefinansieringsordningene og slikt. Imidlertid viser studier av hvem som tar utdanning at, selv om de absolutte tallene har økt, er det fortsatt svært sosialt skjevt hvem som tar utdanning. Jevnt over er det fortsatt slik at folk av høyere sosial bakgrunn både oftere tar utdannelse og oftere lykkes godt med utdannelsen sin. Magne
Du sier at interessen for politisk debatt forvitrer, men skyldes ikke dette helt andre årsaker? Her i Sveits, hvor jeg er, har innbyggerne direkte innflytelse på alle nasjonale og lokale avgjørelser via folkeavstemming, og dette skjerper også interessen for politikk og samfunnsdebatt. I Norge, uansett klasse, er slik direkte innflytelse umulig. Er ikke dette skinn-demokratiet, slik det praktiseres i Norge og andre land, den egentlige årsaken til avmakt blant folk flest?
Trond Strømme, Sveits

Magne Flemmen: Hei Trond, Jeg tror det er mange årsaker til problemene i det norske demokratiet, f.eks. den økte rettsliggjøringen - altså at saker som før ble regnet som politiske idag avgjøres i retten. Men jeg tror at for at det politiske demokratiet skal virke, er vi nødt til å ha offentlige diskusjoner om temaer som angår oss. På denne måten blir det mulig for folk å danne seg kvalifiserte oppfatninger om samfunnsspørsmål, slik at en kan jobbe for de sakene en er opptatt av og stemme i tråd med hva en synes. Jeg tror ikke det at norsk samfunnsdebatt overser klasseforskjeller _alene_ forklarer manglende engasjement for politikk, men jeg tror absolutt det er en del av forklaringen. Magne
Hei. Det hadde vært interessant med en analyse om hva som er disse 5000 personenes bidrag til samfunnet og hva d er verdt. Da vil jeg kunne si om det er samfunnstjenlig eller ikke.
Torbjørn Stensveen, Oslo

Magne Flemmen: Hei Torbjørn, Det ville forutsette at det gikk an å komme fram til en klar forståelse av hva det vil si å "bidra til samfunnet" og hvordan en vurderer hva dette er verdt. Magne
Er litt interessert i å høre om hvordan det du sier her stemmer med at de aller rikeste i Norge og i verden stort sett har tjent pengene sine selv og ikke arvet dem... (Røkke, Thon, RIMI-Hagen, Reitan, John Fredriksen, Bill Gates, Warren Buffett). Er det ikke heller slik at de aller rikeste har tjent pengene selv, og så er det heller den mindre rike delen av overklassen som har arvet pengene? Det er jo det motsatte av det du hevder om en øvre og en lavere overklasse...
Kalle, Akershus

Magne Flemmen: Hei Kalle, Det stemmer, det er det motsatte av hva mine tall tyder på. Jeg har analysert datamateriale med skatteopplysninger om alle bosatt i Norge som er født mellom 1955 og 1965 (de eneste kullene som var tilgjengelige da jeg gjorde analysene). Det er med andre ganske pålitelig informasjon. Det er lett å feste seg ved iøyenfallende skikkelser som Røkke. Men grunnen til at vi har hørt om Røkke er blant annet at han er et unntak fra regelen, siden han har kjempet seg opp. Han er dermed ikke representativ, og det er grunnen til at vi er så kjent med ham som eksempel. Det er derfor en liten kortslutning å tro at alle er som ham. Magne
Trenger vi å bekymre oss så mye om toppsjiktet? Det viktigste må jo være at de på bunnen av pyramiden har anstendige levevilkår og mulighet for å forbedre sin situasjon. Det klasseløse samfunnet har alltid vært en utopi, og jeg har aldri forstått hvorfor mange trodde vi var på vei til å få det.
Ole Ringdal Johnsen-Haberland, Berlin

Magne Flemmen: Hei Ole, Vi kan se på dette på flere måter. På den ene siden er det et veletablert funn at stor sosial ulikhet - altså relative forskjeller mellom folk - øker det generelle konflikt- og spenningsnivået i samfunnet. Dette slår ut i en sosialt skjev fordeling av helseproblemer, i økt kriminalitet og andre sosiale problemer. I seg selv er dette argument for å være tilhenger av en større grad av økonomisk likhet. Mange er enige med deg i at økt sosial mobilitet vil være et gode. Dessvere finner vi at svært mange ender opp i en klasseposisjon som er lik sin foreldres. Jeg tror en god rettferdighetstanke ville være å søke å jevne disse forskjellene ut, slik at det ikke ville gi så store ulemper for folk om de ble født til en funksjonærfamilie kontra en direktørfamilie. Magne
Hei! Som akademiker er det vanskelig å komme utenom at du selv tilhører middelklassen. Er det ikke en svakhet ved analysene av klassesystemet at de alltid blir foretatt av mennesker med et middelklasse-perspektiv? Er vi lite klassebevisste i Norge? Hvilke politiske partier mener du er de fremste forkjemperne for de ulike klassenes interesser?
Percy Nilegaard, Oslo

Magne Flemmen: Hei Percy, Jeg vet ikke hva slags problemer du syns min egen middelklassetilhørighet skaper her. Blir man mindre skikket til å gjennomføre statistiske analyser på saklig vis av å være i middelklassen? Ja, i Norge tror jeg vi har villet komme bort fra klasseperspektivet lenge, og dette har vært klart villet politikk f.eks. fra Arbeiderpartiet, som fjernet begreper om klasse fra partiprogrammet sitt på 50-tallet. Det har vært en del av ideen om det vellykkede sosialdemokratiet har fjernet klassene og klasseforskjellene. Nå har vi tallmateriale som lar oss undersøke dette ganske grundig, og det ser dessverre ut til at dette ikke har fungert som ønsket. Min oppfatning er at mye av politikken som idag er gjengs på borgerlig side og til dels langt inn i Arbeiderpartiet, kommer de rikeste og mektigste mest til gode. Imidlertid mener jeg at partiene til venstre, som tradisjonelt har skullet forsvare vanlige folks interesser, ikke har fyllt denne oppgaven så godt de siste tiårene. Magne
Hei! Jeg vil bare si at jeg er helt enig meg deg. Det er på tide at klassebegrepet igjen blir brukt i samfunnsdebatten. Det er så mange som tror at siden vi har fått en velferdsstat, så eksisterer ikke klasser lenger...jeg syns nesten vi ser mer og mer av det nå. Hvordan tror du utviklingen vil bli fremover?
Hilde Blomberg, Oslo

Magne Flemmen: Hei Hilde, Det er vanskelig å si hvordan ting vil utvikle seg framover. Personlig tror jeg at om kreftene som ønsker mer utjevning (fagbevegelsen, sentrum-venstre, de folkelige bevegelsen o.l.) ikke blir mer offensive og utvikler mer gjennomførbare alternativer for samfunnsendring, vil denne tendensen fortsette. Magne
I dagens Norge har vi en rekordhøy velferd for de aller, aller fleste, basert ikke bare på olje, men også på et fastlands-Norge som går så det griner. En konsekvens (tydeligvis uønsket for noen) av dette er at noen tjener seg rikere. Jeg synes likevel fordelene veier opp denne ulempen i godt monn. Og for å snu problemstillingen: Hva er alternativet? Vil du ha revolusjon og innføre kommunismen? Av alle samfunnordninger som er forsøkt i verden, kommer den skandinaviske modellen best ut av alle. Hva er det du sutrer for?
Børre Bakslakk, Oslo

Magne Flemmen: Hei, Det var strenge ord, Børre. Jeg er enig i at den skandinaviske modellen er og har vært et veldig vellykket samfunnsprosjekt i mange henseende. Imidlertid spørs det om ikke de økende klasseforskjellene er en konsekvens av, og i tur bidrar til, at den skandinaviske modellen forvitrer - eller kanskje heller er under angrep fra krefter som ønsker seg mer markedsliberalisme. Det er tross alt sterke politiske krefter i Norge som aldri har vært noen tilhenger av denne skandinaviske modellen, men har gått med på den som et kompromiss. Magne
Hei, Jeg har sett dette selv og mener grunnen kan blandet annet være at hvis en tjener mellom en halv million og en million betaler man 50% skatt. Tjener en derrimot 3 millioner, betaler enn mindre skatt. Skattprosenten synker helt opp til skibsrederene som betaler negativ skatt. Slik betaler "middelklassen" for alle de sosiale godene, mens overklassen nyter av å ha et velfungerde samfunn. Middelklassen bli skattet fra å kunne komme seg opp til overklassen. Flat skatt for gud og hvermann vil fikse dette problemet.
Per Andre Schmidt, Bergen

Magne Flemmen: Hei, Jeg tror nok det er en god del andre faktorer med i bildet her, og egentlig tror jeg det er ganske usikkert om det er selve skatteprosenten som hemmer mobiliteten. Magne
Finnes det noen "løsning" på dette? Bør det være et mål for staten og redusere dette? Sier forskningen noe om vanlige folk ønsker seg inn i overklassen?
Jostein Torkildsen, Oslo

Magne Flemmen: Hei Jostein, Som jeg har vært inne på i et par andre svar, så kommer det an på hva slags rettferdighetssyn en har. Noen vil syns det var rettferdig med stor ulikhet så lenge folk kan bytte klasse. Andre syns det er mer rettferdig hvis det er mindre ulikheter mellom jobber og oppgaver som alle må gjøres av noen i samfunnet. Jeg heller mot det siste. Magne
Er det noen av de politiske partiene i Norge som har en effektiv politikk for å stoppe, eller snu denne utviklingen?
Bjørn, Oslo

Magne Flemmen: Hei Bjørn, Sånn jeg forstår er det ingen av de norske partiene som har prioritert disse spørsmålene noe særlig i sin politikkutvikling de siste tiårene. Det har vært en del snakk om utjevning (mer om fattigdomsbekjempelse), men såvidt jeg forstår er det veldig få som egentlig har laget noe politikk for å gjøre noe med disse tingene. Så har har partiene en utfordring, så fremt de syns spørsmål om ulikhet og rettferdighet er viktig, da. Magne
Ville ikke et klasseløst samfunn bare gjort livet kjedeligere? Skal man sette seg mål og ha ambisjoner så er vel klassesamfunnet med på å gi folk ekstra motivasjon, gitt at det er mulig å krysse klassegrensene på eget initiativ. I Norge i dag er det etter min mening for få klasser. Når så å si alle har råd til luksusgoder så er noe riv ruskende galt. Ikke er det bra for økonomien heller.
JPG, Storslett

Magne Flemmen: Hei, Det er nettopp at det ikke er så stort innslag av at folk "krysser klassegrenser på eget initiativ" som er et poeng i artikkelen min. Klasse går i stor grad i arv, så å si. Så kan en også spørre hvor mye sosial ulikhet og fattigdom en skal syns er greit for at samfunnet ikke skal bli "kjedeligere", som du skriver. Magne
Jeg trodde klassesamfunnet i Norge ikke eksisterte lenger, og at det heller er blitt erstattet av en slags segmentering av befolkningen. Hva mener du om dette? Er segmentering det samme som klasseskille?
meg, Oslo

Magne Flemmen: Hei, Det avhenger vel av hva du mener med "segmentering". Det går an å kalle dette "sosial lagdeling" eller bare "sosial ulikhet" om en ønsker det. Imidlertid dreier dette seg om forskjeller som er typisk for det vi tenker på når vi snakker om gamledagers klassesamfunn, nemlig forskjellen de som eier og de som jobber - eller kapitalister og arbeidere. Magne
Hvis klasse skal være et problem, ligger det i at de som er født i den "lavere" klassen ikke kommer seg ut av den, ikke at en liten gruppe (du skriver om de 5000 rikeste i kronikken), holder posisjonene for seg selv. Har du sett noe på dette? For oss som er hverken hører blant de "fattige" eller "overklassen" føler jeg at det bare er egen innsats og vilje som legger begrensninger på hva man kan få til (men nå har ikke jeg prøvd å bli millionær).
Fornøyd, Ås

Magne Flemmen: Hei, Dette dreier seg litt om hva slags syn en har på rettferdighet. Mange syns det er greit med stor sosial ulikhet, så lenge folk har muligheten til klatre i samfunnsstrukturen, så å si. Min oppgaves rekrutteringsanalyse og professor Marianne Nordli Hansens analyser av foreldreklasses effekt på egen inntekt tyder imidlertid på at det er svært mye "arv" av klasseposisjoner. De fleste blir i en posisjon lik den foreldrene deres var i. Men en kan se annerledes på det. Moderne samfunn er avhengig av at folk gjør mange forskjellige jobber. Ulike jobber trengs for å holde maskineriet i gang, så å si. Hvor store ulikheter i levekår er rettferdig for jobber som alle trengs? Magne
Hvordan ser overklassen på seg selv? Er det noen av dem, spesielt arvingene, som har tanker om rikdomsfordelingen her i landet? Er de utpreget konservative, nyliberalister eller sosialdemokrater, eller annet? Og hva bruker de pengene sine til? Er det den minkende reguleringen av eiendomspriser som grunnen til at økningen har skutt fart de senere årene? Spesielt i Oslo og de store byene er det blitt uutholdelig dyrt å bo, er det noen sammenheng mellom dette og rikdomsfordelingen?
Jan D. Hanssen, Oslo

Magne Flemmen: Hei Jan, Dette har jeg dessverre ikke hatt mulighet til å se på. Det nærmeste vi kommer et svar er maktutredningens eliteundersøkelse, hvor en god del næringslivstopper ble spurt om holdningene sine i en del samfunnspørsmål, og disse ble sammenlignet med andre eliter (politikk, kultur, kirke, forsvar osv.) Jeg har referert en god del av dette i oppgaven min, og limer inn her. (Parantesene referer til sidetall i makturedningens eliteundersøkelse - Gulbrandsen, Trygve m. fl. (2002), Norske makteliter. Oslo: Gyldendal ) "De [næringslivseliten] bekymrer seg lite for om lokalt selvstyre og nasjonal selvbestemmelse er for svak, i motsetning til politikk, kirke og kultur som bekymrer seg mye for dette (:108). De er minst positive av alle elitene til lokaldemokrati og økonomiske overføringer til distriktene (:110). Næringslivseliten er moderat i spørsmålene om statlig innflytelse på næringslivet burde økes (:113). Næringslivseliten har sterkere oppfatninger om korporatismen (de har høyere ”helt enig”-skåre på både fordeler og ulemper) (:116). Næringslivseliten (privat og offentlig) er lite enige i at det er store forskjeller mellom eliten og befolkningen, men ganske enige i at medienes kritikk av eliten skaper mer avstand (:119). Næringslivseliten peker seg ut som mindre likestillingsvennlig enn de andre elitene. Det er mindre tiltaksvilje blant dem (:131) og de er mindre positive til fortrinnsrett ved ansettelser enn noen av de andre elitene (:135). Næringslivseliten er også langt mer negative til kvoteringer inn i bedriftsstyrene enn de andre (:136). Næringslivseliten er også betydelig mye mer opptatt av å redusere statens rolle enn de andre elitene (:148). De er mindre positive til distriktenes interesser (:150), og også mest positive til økonomisk vekst og minst positive til miljøvern av alle elitene (:152). Næringslivseliten er litt under midtverdien i synet på de kristne verdienes stilling i samfunnet (:155). Når det gjelder det norske klassekompromisset, eller altså ordninger i arbeidslivet, viser næringslivseliten seg som jevnt over positiv til noen av de sentrale institusjonene og ordningene. 91 % av dem syns bedriftsdemokrati er en fordel, 81 % synes arbeidsmiljøloven er gunstig og 69 % syns en skal holde fram med sentraliserte lønnsoppgjør (:173). "
Er man 'overklasse' fordi han har mye penger? Er det slik det defineres? Blir man en del av overklassen hvis man plutselig gjør en kule i business og blir mangemillionær selv om han ikke har noe navn, utdannelse eller historie? Får man 'klasse' av det? Jeg er uenig i at det i Norge er nedarvet. De fleste er nyrike i Norge og mulig det fremover blir nedarvet rikdom fra Røkke, Thoen, Fredriksen osv, som alle har jobbet seg opp selv.
Siri, Oslo

Magne Flemmen: Hei Siri, Det er flere måter å definere klasse på. I min analyse har jeg fokusert på økonomiske kriterier. Det er ofte mange kulturelle kjennetegn som er spesielle for overklasser, men det er ikke noe aspekt i min analyse. Jeg antyder at kjerne av dagens overklasse er de som er født inn i den. En kan anta at når klassen slik er sosialt stabil, vil det utvikle seg en fellesskapsfølelse og tegn til gruppedannelse, og da også en felles kultur innad. Disse analysene av hvor mange som er født inn i overklassen og hvor mange som har klatret inn i den er nok ganske pålitelige, selv om du er uenig. Jeg jobbet med datamateriale for alle som bor i Norge født mellom 1955 og 1965, med full informasjon om ansettelsesforholdene og skattedataene deres. Dette er sjekket opp mot yrkene og inntektene til foreldrene deres. Det er lite grunn til å tro at dette ikke stemmer, dessverre. Magne
Hvordan tror du den beskrevne utviklingen vil påvirkes om FrP kommer i regjeringsposisjon etter 2009 ? Vil forskjellene øke eller minke ?
Toby, Oslo

Magne Flemmen: Hei Toby, Jeg foreslår i artikkelen at deler av forklaringen skyldes såkalt nyliberal politikk, det vil si dereguleringen av en rekke markeder (finans, bolig, eiendom, strøm), privatisering av ulike virksomheter, lavere skatt og en svekket fagbevegelse. På alle disse punktene ønsker Frp å gå lengre enn tidligere regjeringspartier. Dette skulle peke mot at forskjellene ville bli større med Frp i posisjon. Magne
Hei! Ville andre, strengare skattereglar endra på dette misforholdet du syner? Har du sett spor etter "usynlege" strukturar aom gjer at dei rike held seg saman med andre rike, og dannar ein eigen, lukka krets? Takk for eit viktig bidrag til samfunnsdebatten.
Jon Peder Vestad, Volda/Bud

Magne Flemmen: Hei Jon, Takk! Hvordan endrede skatteregler vil slå ut er vanskelig å si. Men jeg ville anta at skjerping av skattene på kapitalinntekter og aksjeutbytte vil kunne ha en positiv omfordelingseffekt. Den meget sterke internrekrutteringen - altså det at posisjoner i så stor grad "går i arv" - kan nok være en sterk indikator på at nettverk spiller en veldig stor rolle. Nettverk som foreldrene har gjennom flere topposisjoner og styreverv vil nok spille positivt inn på mulighetene en selv har. Oslos overklasse arrangerer jo også slike "bli-kjent"-greier, jamfør ballet (på Grand?) som ofte slås opp i tabloidene. Magne
Spiller det noen rolle at det er et "klasseskille" - det viktigste er vel at det finnes muligheter for å endre "klassen" man tilhører. Ikke over natten selvfølgelig, men igjennom et par generasjoner. I artikelen sies det at det er et øvre og et nedre skikt også i overklassen med arvinger i det øvre og oppkomlinger i det nedre. Hvorvidt dette er et problem får vi vel ikke vite før ved neste generasjon - vil eventuelle barn av f.eks Petter Stordalen ha en annen rang enn barn fra en gammel skipsrederfamilie. Så lenge det, gjerne gjennom hardt arbeid, overtid er mulig å "bytte" klasse er vel ikke en over og underklasse noe samfunnsproblem?
Thom Hansen, Tønsberg

Magne Flemmen: Hei Thom, Dette er et spørsmål om hva slags rettferdighetssyn en har. Mange er enige med deg, og syns stor sosial ulikhet er ok så lenge folk har mulighet til å "bytte klasse". Som det står om i artikkelen er denne muligheten ganske begrenset, også i Norge. I mine analyser er sønner av rike bedriftsledere 11-12 ganger så hyppig i overklassen enn sønner av ufaglærte arbeidere. Døtre av rike bedriftsledere er 38 ganger så ofte i overklassen som døtre av ufaglærte arbeidere. Professor Marianne Nordli Hansen har undersøkt sammenhengene mellom foreldres klasse og egen inntekt i befolkningen, og den er meget sterk: Hva foreldrene dine gjorde har stor innvirkning på hvordan det går med deg. Det samme mønsteret finner vi når vi ser på hvem som blir sosialhjelpmottakere. Også dette går i stor grad i arv, så å si. Men en kan se på det på en annen måte også: Moderne samfunn som vårt er avhengig av en stor grad såkalt arbeidsdeling - altså at folk gjør ulike ting og ulike jobber. Alle disse jobbene og oppgavene må løses. Gulvene må vaskes, maten må lages og doene må vaskes osv. Et annet rettferdighetssyn kan være: Hvor store sosial ulikhet skal vi syns er greit så lenge alt dette er jobber som trengs i samfunnet? Hvorfor skal folk som vasker gulv ha dårligere levekår enn folk som sitter i ledelsen? Begge trengs. Begge gjør jobber som samfunnet trenger. Magne