|
Paris-opptøyene: Kan det skje her?
 |
| Dr. polit. Grete Brochmann |
Opptøyene i Paris har pågått i snart to uker, og det har vært tilløp til bråk i flere europeiske byer. Men hvorfor skjer det - og kan det spre seg til Norge?
Dr. polit. Grete Brochmann er forskningsleder på området Internasjonal migrasjon og etniske relasjoner ved Institutt for samfunnsforskning. I tillegg er hun professor II ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.
Brochmann har publisert en rekke bøker, artikler og rapporter om internasjonal migrasjon, EUs politikkutvikling på innvandringsområdet, integrasjonspolitikk i velferdsstater samt historiske studier av innvandring til Norge.
Onsdag svarte hun på dine spørsmål.
|
Dette opprøret vil dessverre befeste inntrykket av at muslimske innvandrere nekter å tilpasse seg, og bruker vold som sitt eneste språk i samfunnsdebatten. Når mulimske ledere så utsteder fatwaer mot volden får man i tillegg inntrykk av at religiøse lover kommer foran verdslige. Integrering er kun mulig om man selv ønsker å integreres, hvorfor greier mange innvandrergrupper dette og andre ikke? Hvorfor bortforklares volden når det er muslimer som står bak? Skylden skyves over på offeret, den samme skammelige teknikk som har vært brukt overfor voldsutsatte kvinner. Jeg frykter at befolkningen vil bli stadig mer negativ til innvandring og vil miste tilliten til politikere og forskere. Resultatet kan bli en uhyggelig framvekst av høyreekstreme grupper og partier. Hvordan skal dere rettferdiggjøre en økende innvandring fra muslimske land ovenfor en stadig mer skeptisk befolkning? Hvorfor kan vi ikke avblåse dette vågale eksperimentet og heller satse på innvandring fra land med innbyggere som erfaringsmessig ønsker å intergreres?
Resignert, Buskerud
Grete Brochmann: Innvandringspolitikken i Frankrike er allerede svært restriktiv. Opprøret i forstedene gjelder 2. generasjonsinnvandrere som også mange er franske statsborgere. Det er også lite som tyder på at opprøret først og fremst er religiøst motivert. Jeg takker for mange interessante spørsmål! Jeg har ikke hatt sjans til å svare på alle - og beklager det!
Kan det bli opptøyer i Marais?
Gudmund, 4. arr
Grete Brochmann: jeg er spesielt glad for dette spørsmålet. hold deg innedørs for å være på den sikre siden!
Hei. Hvorfor skjer Paris opptøyene? Og hvordan er det mulig at slik opptøyer og opprør kan spre seg til hele Frankrike? Er det en fare at Norge vil få en "Paris-påvirking"?
Christopher Lie, Oslo
Grete Brochmann: Det er en fare for påvirkning mange steder - men det er samtidig mye som tyder på at forholdene i de franske forstedene har vært spesielt graverende. Hvis vi ser på Norge, har vi ikke tilsvarende ghettoer her, selv om konsentrasjonen av minoritetsmedlemmer er svært høy i enkelte bydeler. Arbeidsløheten er tre ganger så høy hos innvandrerbefolkningen som blant nordmenn, men det er langt igjen til franske tilstander. Håpløsheten - de dårlig framtidsutsiktene er trukkket fram i fransk sammenheng - minoritetene har blitt overlatt til seg selv. Mange kan føle pessimisme også i Norge, men staten har tross alt hatt en mer aktiv politikk overfor innvandrerbefolkningen, og inkludering i arbeisliv og utdanning går den riktige veien, i følge statistikken, om enn langsomt.
Hei! Inkluderingspolitikken må skjerpes, med dette mener jeg at Norge er nå et flerkulturelt land, derfor trenger landet en kultur som gjør at folk med flerkulturellbakgrunn kan inkluderes. Første skritt er å rekruttere personer med ikke vestlig bakgrunn i arbeid. Arbeid skaper tilhørighet i samfunnet. Jeg ser at det foregår skjult kriminelt i all plan. På arbeidsplasser, i ungdomsmiljø, på skolen osv. Med annet ord, landetsfremtid må forsikret, og veien er å gi like muligheter til minoriteter å være delaktig i samfunnet.
Mahnor!, Oslo
Grete Brochmann: Dette kan man knapt være uenig i! Spørsmålet er hvordan man går fram for å bedre inkludering av nykommere og etterkommere i det norske samfunnet - først og fremst i arbeidslivet, men også på andre arenaer.Det er den eneste måten å demme opp for opptøyer som dem vi har sett i Frankrike på lengre sikt.
Hei Grete. Jeg vil påstå at en av hovedgrunnene til opptøyene i Frankrike kommer som en følge av den franske statens forsømmelse og tvetydighet i tildelingen av økonomiske og sosiale rettigheter til innvandrere og etniske minoriteter. Jeg tror at dette kan blant annet komme av en (u)tilsiktet "tro på" de liberaldemokratiske verdiene i Frankrikes assimileringspolitikk som henger igjen fra kolonitiden. Hvilke endringer ville du ha gjort i den franske integreringspolitikken dersom du kunne, og kan Will Kymlickas teori om tildeling av gruppespesifikke rettigheter endelig bli aktuelt i landet som proponerer frihet, likhet og brorskap?
Tom Espen Weie, Trondheim
Grete Brochmann: Det er høyst sannsynlig mange og sammensatte grunner til opptøyene i Frankrike, men også jeg tror at den franske integrasjonspolitikken - forsømmelsene, som du skriver, må ta mye av skylden for den oppsamlede aggresjonen.På den annen side har andre land i Vest-Europa med andre typer politikk også opplevd opptøyer og alvorlige problemer. UK er et eksempel her, med Brixton-opptøyene fra 90-tallet og ikke minst siste sommers terrorangrep - gjennomført av minoritetspersoner som var født og oppvokst i England. Kanskje vil minoriteter få flere rettigheter i Frankrike etter dette, men uansett vil det ta tid å bøte på de eksisterende problemene.
Er ikke dette et eksempel på hvordan vestlige land konsekvent har villet ha "godene" - av eks. arbeidskraft -, men i liten grad villet gjort noe med selve integreringen av innvandrere? Jeg håper snart noen av de vestlige lederne skal stå til rett for sine ignorante holdninger ovenfor våre nye og gamle landsmenn. Hvordan vurderer du som fagkvinne dette?:)
Flau nordmann, Voss
Grete Brochmann: Det er tildels stor variasjon i Europa i forhold til spørsmålet du reiser. Generelt - gjennom innvandringshistorien i Norge og i andre land - er det riktig som du antyder, at mottakerlandene har ønsket seg produktive innvandrere som bidrar til økonomien, mens det som koster penger har vært mindre populært! I historisk sammenheng er det derfor en ny utvikling at (noen) folk har rett til å få opphold av humanitære grunner, som f.eks. flyktninger og familiegjenforente. Det er imidlertid store forskjeller også innen Europa når det gjelder hvor mye man gjør for å bidra til integrasjon. Uvitenheten er sikkert jevnlig fordelt!
Om svaret er ja, det kan skje her. Er det da ikke slik at de innvandringsvennlige, den pk korrekte venstresiden som helst har sett mange flere innvandrere til landet, at de har løyet og ført folket bak lyset? For det flerkulturelle samfunn skulle jo være berikende og flott - har disse hevdet samtidig som de har kalt oss motstandere for rasister og nazister og det som verre er, når vi har forsøkt peke på problemer
Olger, Ålesund
Grete Brochmann: men svaret er sannsynligvis ikke ja. Det flerkulturelle samfunnet vi har fått i Norge de senere 20-30 årene byr like fullt på både problemer og goder. Det har kommet mange på relativt kort tid, og dette er utfordrende for hele samfunnet. Man skal ikke bagatellisere problemene, men det er like fullt et faktum at Norge også har hatt store fordeler av innvandring - arbeidskraft og nye impulser. Dette vil fortsette. Innvandring er en del av vår internasjonaliserte tid.
Har Norge den samme historien som Frankrike? Norge har vel heller ikke kolonier? Historien her viser ingen likhetstegn såvidt jeg kan se. Både bor og har bodd en lang tid her, og ser store politiske forskjeller fra Norge til Frankrike
Sara, Frankrike
Grete Brochmann: Det er mange forskjeller mellom Frankrike og Norge når det gjelder innvandringshirstorie, men det er også noen likhetstrekk. Norge har ikke Frankrikes forhistorie som kolonimakt, arbeidsinnvandring i stor skala startet lenge før i fransk sammenheng- dvs. Frankrike rekrutterte aktivt arbeidskraft fra utlandet allerede rett etter 2. verdenskrig, mens Norge ikke kom på banen før på slutten av 1960-tallet.Siden har også omfanget vært større i Frankrike. Politikken overfor dem som har kommet er også forskjellig: I Frankrike har man i mye mindre grad enn i Norge ønsket å ta i bruk velferdsstats-tiltak for å hjelpe nykommere inn i samfunnet. En sentral likhet: Begge land har ført en restriktiv arbeidsinnvandringspolitikk siden 70-tallet
I går ble det skrevet at det var fare for lignende opptøyer i Oslo, da spesielt Grorud området. Hvor sannsynlig tror du dette er?
Skrulla, Oslo
Grete Brochmann: Jeg tror ikke dette er spesielt sannsynlig, hvis man med liknende opptøyer mener den alvorlighetsgrad vi har sett i Paris' forsteder. Forholdene for minoriteter i norske drabantbyer kan kritiseres på mange måter, men det er et stykke igjen til franske tilstander både når det gjelder omfang av arbeidløshet og av drop-out-tendenser blant skoleungdom.
|
