Oppdatert  26.8.2008 kl.14:00-15:00

Folkerett og krigsforbrytelser

Mads Harlem (Foto: Olav A. Saltbones / Norges Røde Kors)

Onsdag åpner den første krigsforbrytersaken i Oslo tingrett siden rettsoppgjøret etter krigen.

En bosnisk muslim står tiltalt for tortur og en rekke andre alvorlige overgrep mot 18 ofre i og i nærheten av interneringsleiren Dretelj i Bosnia-Hercegovina.

100 personer i Norge er mistenkt for krigsforbrytelser, og Kripos etterforsker nå flere andre slike saker samtidig. Denne rettssaken kan vise seg å bli den første av mange.

Mads Harlem er leder for folkerettsseksjonen i Norges Røde Kors. Han svarte på lesernes spørsmål om folkerett og den forestående rettssaken onsdag.

Får de tiltalte besøk av Røde Kors-frivillige visitorer på cella eller der de oppholder seg?
Kari, Trondheim

Mads Harlem Røde Kors tilbyr så langt vi har ressurser til det å besøke de som ønsker det. Av hensyn til den det gjelder opplyser vi imidlertid ikke hvem vi besøker. Takk for alle gode spørsmål. Jeg rakk dessverre ikke å svare på alle, men dere må gjerne ta kontakt med vårt hovedkontor i Oslo hvis dere har spørsmål om krigens regler og internasjonale menneskerettigheter. Mvh Mads Harlem Leder Folkerettseksjonen

Et av spørsmålene i denne saken er om den nye loven har tilbakevirkende kraft. I kommentar til aftenposten sier du at loven bør brukes fordi det er viktig at Norge respekterer sine internasjonale forpliktelser. Mener du at Norges renomé internasjonalt er viktigere enn enkeltpersoners rettsikkerhet?
student, oslo

Mads Harlem Nei, det mener jeg ikke. Jeg støtter absolutt forbudet vi har i grunnloven mot tilbakevirkende kraft. De nye straffebestemmelsene om krigsforbrytelser er imidlertid ikke noe nytt innen folkeretten. Formålet med forbudet i grunnloven om tilbakevirkende kraft var å hindre overgrep mot enkelt individer og sikre forutberegnlighet. Disse hensynene mener vi er ivaretatt sålenge det snakkes om forbrytelser som har vært forbudt i folkeretten i en årrekke. Det kan ikke være overraskene for en gjerningsmann at han også i Norge kan stilles til ansvar for krigsforbrytelser.
Hvorfor har Røde Kors en særstilling med ekstra privilegier? Kan man stole på at Røde Kors alltid vil være nøytral? Kan man nekte Røde Kors adgang til områder? Hvordan kan Norske lover brukes mot krigsforbrytelser i andre land, vil det ikke da være naturlig å dømme disse etter de lover og regler som gjaldt i det landet på det tidspunktet?
Thomas, Trondheim

Mads Harlem Røde Kors har fått et spesielt mandat av verdenssamfunnet i væpnet konflikt for å kunne hjelpe blant annet syke og sårede. Skal vi kunne oppfylle dette mandatet er vi avhengig av tilgang til ofrene og dermed tillit hos partene i konflikten derav prinsippet om nøytralitet. Dette prinsippet opplever jeg at Røde Kors stort sett klarer og overholde. Stortinget har nylig vedtatt straffebestemmelser om krigsforbrytelser som også kan anvendes på handlinger som har skjedd i andre land. Årsaken til dette er at man anså disse forbrytelsene som så alvorlig at også norske domstoler burde kunne stille utlendinger til ansvar for handlinger som de har begått i utlandet.
Hvorfor kan ikke Sannhets og Forsoningskommisjoner (ikke nødvendigvis identisk lik den i Sydafrika) være et alternativ til straffesak?
Jörgen Johansen, Sverige

Mads Harlem Røde Kors har så langt ikke hatt noe offisielt syn på dette. Jeg mener likevel personlig at dette kunne fungerer i enkelte saker.
Krigsförbrytarens forsvarer sa imorse i morgen tv att han bare följde order och att i såna här stora konflikter ska man vara glad om man får tak i ledaren. Jeg lurer på om hun skulle sagt det samme om officererne som hadde ansvar for juderne i Auschwitz. Dom följde ju också bare order. Vad tänker du kring hennes uttalande?
Joni, Oslo

Mads Harlem Jeg kjenner ikke denne saken konkret. Ifølge krigens regler kan man imidlertid ikke unnskylde seg med at man handlet i henhold til instruks sålenge handlingen åpenbart var i strid med krigens regler. Også etter krigens regler skal man stilles ansvarlig for dine handlinger.
Hvor går så grensen for hva som regnes som stridende og ikke stridende part? Er man stridende hvis man utfører viktige oppgaver for en av partene uten selv å bære våpen eller går grensen ved selv å delta aktivt i strid?
Henry D., Oslo

Mads Harlem Det avgjørende for om man anses som stridende er ikke nødvendigvis om man bærer våpen eller uniform. Med stridende menes de som er medlemmer av de væpnede styrkene til en av partene i konflikten. Som ellers i jussen er det heller ikke her noe klart skille, men som hovedregel kan man si at personer som kun utfører oppdrag på vegne av en av partene i konflikten ikke anses som stridende. Når det gjelder sivile som deltar direkte i fiendlighetene, er ikke disse stridende, men de mister likevel sin beskyttelse sålenge de deltar direkte i fiendtlighetene.
Det snakkes stadig om "folkeretten", men hva er egentlig folkeretten? (er den juridisk forankret, er den forpliktene, sanksjonsmuligheter etc..)
Dag, Bergen

Mads Harlem I korthet kan man si at folkeretten er et rettssystem som gjelder mellom stater. Det er således kun statene som kan stilles til ansvar. Det finnes imidlertid unntak. Et eksempel er krigens regler som gjelder for alle som befinner seg i væpnet konflikt. Statene er forpliktet til å påse at dette faktisk skjer. Internasjonale menneskerettigheter er også et område innenfor folkeretten som ikke kun gjelder mellom statene, men også mellom staten og individene. Dette regelverket skal hindre overgrep mot enkelt individer.
Hei, har man lov til å slå en person som er krigsfange og det er nødverge, hvis man er i krig?
albert, oslo

Mads Harlem Også i krigen finnes det regler om nødverge. Jeg kan imidlertid vanskelig se at det å slå en krigsfange kan begrunnes med nødverge.
En krig er vel i sin natur noe en må vinne for enhver pris. Da er det nok ingen som bryr seg om hva som er "lov". Lover og regler i en krig har vel dermed null preventiv effekt, men kan jo gi et visst utløp for verdenssamfunnets hevnbehov i etterkant. Verden vil bedras sier jeg.
Trond, Russland

Mads Harlem Også i væpnet konflikt finnes det regler. Selvfølgelig skjer også brudd på disse reglene. Jeg er imidlertid ikke enig at de overhode ikke fungerer. Røde Kors får stort sett tilgang til å kunne gi humanitær assistanse til ofrene for væpnet konflikt. Dette får vi fordi partene respekterer krigens regler om humanitær tilgang for nøytrale organisasjoner som Røde Kors.
Hvorfor er ikke Russlands ledere på tiltalebenken i dag? Så vidt meg kjent Russland brukte videoopptak av georgiske krigsfanger i propagandaøyemed for ikke å snakke om bevisste og planlagte angrep mot sivilbefolkningen i Georgia?
Ralph, Oslo

Mads Harlem Jeg har ikke kunnskap om hvilke overgrep som kan ha skjedd i konflikten i Georgia. Generelt vil jeg understreke at alle skal stilles til ansvar for krigsforbrytelser man begår i væpnet konflikt. Det eksisterer således ikke noe amnesti for politiske ledere eller andre.
Hvorfor opererer man i "krigsforbrytersaker" med et personlig ansvar uansett om man handlet etter instruks eller ordre, mens man ikke har tilsvarende personlige rettigheter. Jeg tenker på alle de millioner som ble fordrevet fra tyske og polske områder i øst og som aldri har fått noen anerkjennelse eller erstatning. På den annen side har man gitt erstatning til dem som har lidt urett under nazistyret. Moralsk og juridisk kan vel den ene være like uskyldig som den andre. Skaper ikke dette usikkerhet og tvil om den moralske, juridiske og politiske bakgrunn for slike saker?
Jan Johannesen, Bergen

Mads Harlem Dette er et godt spørsmål. Jeg mener at det ene ikke nødvendigvis må utelukke det andre. Med andre ord mener jeg at ofrene også bør kunne få oppreisning fra de ansvarlige myndigheter for de tapene man har lidd i forbindelse med overgrepene i krig.
Vi vet fra kriminologien at straff for voldsforbrytelser ikke har noen særlig preventiv effekt. Finnes det forskning eller erfaring når det gjelder preventiv effekt av straff for krigsforbrytelser?
Jörgen Johansen, Sverige

Mads Harlem Krig er grusomt, men det er dessverre en realitet også i dag. Det krigens regler forsøker å gjøre er å skape et vist humanitært handlingsrom i all elendigheten. Dette innebærer blant annet at statene skal straffeforfølge blant annet overgrep mot sivile. Det å drepe sivile i krig er forbudt. Jeg forstår at det også her stilles spørsmålstegn ved den preventive effekten av slik straffeforfølgning, men jeg kan ikke se at det i dag finnes andre og bedre alternativer for å stille folk til ansvar for de grusomheten vi har vært vitne til i væpnede konflikter.
Er ikke dette rett og slett patetisk? At krig er det som utløser slikt, er jo ikke noe nytt. Og hva er forskjellen på å skade noen ved å kaste en granat feil, eller bruke veldig tøffe forhørs metoder? Er ikke begge deler ekstremt grusomt?
Undrende, Oslo

Mads Harlem Jo, begge deler er alvorlig. Jeg mener imidlertid at det ene utelukker ikke det andre. Norske domstoler bør straffeforfølge begge handlingene sålenge dette er en konsekvens av bevisste handlinger.
I forhold til forestående rettssak, lurer jeg på i hvilken grad den Norske domstol, med juridisk hensyn, forholder seg til krigens annerledes virkelighet?
Erik H, Agder

Mads Harlem Jeg regner med at du lurer på hvordan norske domstoler kan dømme noen for krigsforbrytelser som er blitt begått i et annet land. Norske domstoler skal dømmes i henhold til norsk rett. Tidligere i år vedtok Stortinget egne straffebestemmelser om krigsforbrytelser som også kan anvendes på utledninger som begår disse handlingene i utlandet. Alvorlige brudd på Genevekonvensjonene kan og skal derfor straffeforfølges i Norge.
USA holder folk uten lov og dom, fordi de ikke er soldater. (litt forenklet) Har ikke sivile krav på bedre behandling enn soldater? Eventuelt hvorfor ikke?
Atle, Oslo

Mads Harlem Jo, sivile som ikke deltar direkte i fiendtlighetene skal beskyttes i væpnet konflikt. De skal ikke angripes. Formålet med krigens regler er å avveie militær nødvendighet mot behovet for beskyttelse for de som ikke deltar i konflikten. Partene kan derfor kun angripe militære mål.
Er disse tiltalene noe som Norge selv har tatt initiativ til eller er de tatt av ICTY, og burde ikke det norske lovverket ordne opp i dette lovverket snart? Vi måtte jo avblåse en rettsak mot en av de tiltalte i ICTR for to år siden fordi vi oppdaget at norsk lov ikke samstemte med internajsonal lovgivning.
Kris, Drammen

Mads Harlem Norge har nå på plass egne straffebestemmelser om krigsforbrytelser. Det ble vedtatt av Stortinget tidligere i år. Denne saken er det derfor den norske påtalemyndigheten som har tatt initativ til, og ikke ICTY.