Oppdatert  25.6.2008 kl.11:00-12:00

Nettprat med Håkon Haugsbø

Håkon Haugsbø

"For Åslaug Haga var det ikkje VG, Dagbladet eller TV2 åleine som jaga henne slik at blodtrykket blei helsefarleg høgt. Det var summen av alle oppslaga, i alle dei ulike mediene, på alle dei ulike plattformene."

Det skriver Håkon Haugsbø, leder i Stiftelsen for en kritisk og undersøkende presse i kronikken "Blodtrykk og blodtåke" lørdag 21. juni.

"Men kven vaktar media? Kven seier ifrå når den totale eksponering, summen av alt, blir faretruande nær grensa for kva eit menneske kan tole?"

"Det er tid for å sparke debatten i gang igjen. Like gjerne som å drøfte enkeltsakene kvar gong mediene har felt ein maktperson etter påstått flokkjakt i blodtåka, kan vi ta debatten ein gong for alle."

Onsdag 25. juni svarte Håkon Haugsbø på spørsmål fra leserne.

Hei Håkon! Når jeg leser kronikken tenker jeg med en gang på pressens og medias oppgave om å sette søkelyset på maktens personer - politikerne - i forhold til medias totale balanse i slike saker, som førte til at Haga trakk seg. Det er jo fortsatt svært viktig at pressen går inn i slike saker, og ikke bagatelliserer dem. Mener du man skal gå inn mot alle mediene som har en dekning av saken, og be dem ta det roligere? Bør ikke dette eventuelt nedfelles i Vær-Varsom plakaten om at Redaktøren skal ta hensynet til det totale mediebildet når en person-orientert sak pågår så lenge i media?
Cecilie, Oslo

Håkon Haugsbø: Jo, kanskje det kan vere ei løysing. Som før sagt: Det krevst kloke hovud for å finne ei ordning som tener føremålet. Og det du skriv er klokt, Cecilie. Media SKAL gå inn i saker der maktpersonar misbrukar makta, eller gjer feil som gjer at dei ikkje er skikka til å utøve makta si. Dette er ei av dei viktigaste oppgåve vi har som journalistar. Men sjølv om vi skal vere maktkritiske, må vi også tore å vere kritiske til oss sjølve. Journalistar blir ofte skulda for å ikkje vere så flinke til nettopp det. Etter Vallas fall var mange samde om at det totale medietrykket hadde vore enormt (noko som vart stadfesta då SKUP granska dekninga i etterkant). Men ingen redaksjonar fekk kjeft for si dekning av saka (og det var det kanskje ingen grunn til, heller). Det var altså ikkje kvar enkelt redaksjon som gjorde Valla-saka historisk massiv. Men alle redaksjonane bidrog til det. Og då er vi i kjernen av problemstillinga: Kva gjer vi for å unngå å knekke menneske som ikkje står imot trykket? Politikarar er hardhuda menneske, iallefall bør dei vere det. Men vårt nådelause søkelys vert retta også mot andre menneske. Og debatten om korleis vi skal oppføre oss som kollegium i slike saker synest eg vi skal ta før ein eller annan redaktør sitt att tankefull på kontoret, med hjartet fullt av dårleg samvit - og ein bårekrans på bestillingslista.

Selv om det finnes enkelte overtramp, har jeg store problemer med å se at mediene er urimelige. Når en person lyver om faktum, er det ingen nåde. Haga sa at "mitt vanlige liv" ikke strakk til. Dette er sprøyt, nordmenn flest bryter ikke så mange bestemmelser. Vi blir tatt beinhardt av myndighetene ved regelbrudd, og det gir slike feil fra lovgiverne ekstra fallhøyde. Er ikke din kritikk helt feil, er det ikke samfunnstoppene som må skaffe seg et nettverk og gode rådgivere for å håndtere "den virkelige verden" som media faktisk påpeker?
Thomas, Horten

Håkon Haugsbø: Kritikken min handla ikkje om korvidt Haga fortente sin sortie, eller ei. Den handla om fråveret av debatt - og medviten tanke - om kva som skjer når vi alle rettar vårt nådelause fokus mot eitt enkelt menneske. Haga-saka aktualiserer den problemstillinga. Men eg har altså ikkje skrive eller meint noko om realitetane i Haga sin avgang, eller dei poltiske årsakene til den. Og, som eg påpeikar: Det er ikkje alltid samfunnstoppane dette gjeld. Thomas, du får siste ordet i denne nettpraten. Eg har ein tendens til å bli litt omstendeleg i ord og skrift - så dette var det eg rakk å svare. Takk til alle som har engasjert seg, og som bryr seg om korleis journalistar og redaktørar forvaltar den makta dei har. God sommar til alle!
Hvem vokter mediene? Det gjør publikum. Dagbladets leserkrets synker og det er morsomt å se at de svarer med å lage enda dårligere avis med enda flere sensasjonsoppslag. Det er et problem at mediene lager spektakulære oppslag for å øke salg og profitt. Det står i motsetning til reflekterte debatter og kunnskapsrik informasjonsformidling. Selv om ikke kravet om å generere profitt direkte gjelder for NRK er statskanalen også opptatt av seertallene for å legitimere sin eksistens. Jeg mener mediene burde være mer orienterte mot andre verdier enn de kommersielle. De burde søke å belyse sannheten framfor å fordreie virkeligheten i den grad at mediene ender opp med å bli uinteressante. For å få til bedre medier trenger vi kommentatorer som fremhever betydningen av kunnskap og journalister med mer kunnskap og en sterk etisk forankring. For å få til dette trenger mediene andre rammebetingelser enn de kommersielle. Vi trenger flere medier som ikke har som formål å generere profitt. Potensielle mediebrukere er medienes voktere. Vi velger til syvende og sist bort medier som gjør seg uinteressante fordi de fordreier virkeligheten og er uetterettelige.
Ellen Deilkås, Lørenskog

Håkon Haugsbø: Hei, Ellen! Eg tolkar deg slik at du betalar lisensen din med glede :) Som tidlegare journalist i Forbrukerinspektørene kan eg berre oppmode misnøgde mediebrukarar til å nytte forbrukarmakta si: Er du misnøgd med ei avis, kan du la vere å kjøpe henne. Og er du derimot godt nøgd med statskanalen: Betal lisensen, og smil. God sommar!
Hei! Det skal ikke være mulig for en folkevalgt politiker i Norge å komme med løgner uten at det får konsekvenser. Hvem skal følge med på at politikerene oppfører seg skikkelig hvis ikke media gjør det? Bor for tiden i Dubai, Forente Arabiske Emirater. Her nede er det diktatur, alle medier (radio, fjernsyn, aviser og internett) er overvåket og sensurert av myndighetene. De styrende gjør hva de vil. Slik kan vi ikke ha det i Norge hvis vi vil fortsette å være et demokrati! Innfører vi vingeklipping av media i Norge er vi på full fart mot noe vi påstår vi ikke ønsker: et lukket samfunn. Folkevalgte politikere får enten oppføre seg skikkelig eller også sørge for å ha helse til å ta støyten hvis et oppegående pressekorps tar dem på fersk gjerning. Er du enig?
FF, Dubai

Håkon Haugsbø: Langt på veg samd med deg, FF. Folkevalde må vise at dei er tilliten verdig, det er jo heile fundamentet i eit demokrati med parlamentarisme. Å vingeklippe nokon er ei uaktuell løysing. Men litt sjølvpisking har vi ikkje vondt av.
Hvorfor skal vi ha tillit til deg i denne saken når du selv har gått i bresjen for uthengende journalistikk gjennom FBI og Brennpunkt? Slike programmer danner jo avantgarden blant journalistene som elsker å be noen svare for ei høne når saken er ei fjør.
Fredrik, Oslo

Håkon Haugsbø: Godt poeng. Med den bakgrunnen burde eg kanskje vite kva eg snakkar om? Iallefall er glashuset så tydeleg, og singlinga så iøyrefallande - at debatten raskt burde kome inn att på rett spor. God sommar, Fredrik!
Hvilken rolle har vanlige nettbrukere her? Da tenker jeg på de artiklene der man kan kommentere "fritt"?
Per Kvalvik, kristiansund

Håkon Haugsbø: Der har redaktørane (for det er dei som har ansvaret) ei utfordring, mildt sagt. Debattfora på nettaviser blir brukt både til høgverdig og viktig debatt, og som søppelplass for menneske som manglar eit "adekvat" behandlingstilbod. Sorteringa av skit og kanel er det varierande praksis på. Ei fersk fråsegn frå PFU (om sjikane av Stig Inge Bjørnebye) har vonaleg skremt redaktørane såpass at dei tar ansvaret sitt på alvor, også på nettet.
Det er ett stort spørsmål som aldri blir stilt, verken i Tore Tønne-saken, Valla saken, eller nå i forbindelse med Åslaug Haga: Hvem er det som i utgangspunktet har fremskaffet data, og hvilke interesser har vedkommende? Det finnes ikke helgener, og hvis man leter lenge nok, vil man alltid kunne finne et eller annet på omtrent hvem som helst. Så hvis noen vil bli kvitt en for dem brysom person, er det bare å grave til man finner noe, og så dukke seg godt ned bak pressens hellige kildevern. Kanskje spørsmålet om hvem som tipser media kan være ganske interessant i en del av disse sakene?
Ragnar, Oslo

Håkon Haugsbø: Spørsmålet om kven som ligg bak dei store avsløringane blir ofte drøfta av oss journalistar. Omgrepet "drittpakke" er mykje brukt i vår bransje. Ein "drittpakke" kan vere ein konvolutt full av dokument, kopi av ein e-postserver - eller anna kompromitterande materiale som "nokon" har sørga for at ein journalist får tak i. Kven som evt har framskaffa data i dei enkeltsakene du nemner, vil eg ikkje meine noko om. Det er ein god, og viktig regel, å granske (og problematisere) motiva kjeldene våre har. Sjølv om motivet er å ta ein grusom hemn, er ikkje det sikkert at det diskvalifiserer kjelda eller informasjonen. Men det kan påverke informasjonen/dokumentasjonen som vert presentert. Journalistar skal vere kritisk til kjeldene sine. Og verne om dei.
Hvorfor er det blitt slik at politiske intriger og personsaker blir mer vektlagt i media enn de politiske sakene?
Svein, Oslo

Håkon Haugsbø: Godt spørsmål. Eit anna er: Kvifor er det så mange som les Se og Hør, men så få som vedgår det? Dessverre er det slik at ingen lar seg opprøre av ein KrF-politikar som lovar og lyg, og bryt politiske løfte. Men ein KrF-politikar på horehus er sikra ein snarleg politisk død.
Når politikere lyver, lyver om løgnen, fortsetter å lyve - og tror at de kan komme unna, har de selv bestemt journalistenes agenda. Har man en avis som skal inneholde nyheter hver eneste dag, er slike maktmennesker som Haga og andre vi har lest om det siste året, et fantastisk tilfelle av ferske nyheter. En hver som tror seg hevet over lov og rett vil få akutt dårlig helse i det øyeblikket man oppdager at man er avslørt. Jeg mener vi har en akseptabel kritisk journalistikk i Norge. Blodtåka er er oppkonstruert ord fra en flokk som helst så at politikere og andre maktmennesker fikk holde på med snusket i fred.
A. Langaas, Mougins. Fr

Håkon Haugsbø: Godt at det finst nokon som meiner at vi gjer ein viktig, og god, jobb. Eg er jo samd med deg i det. Og blodtåke er eit ord som ofte vert misbrukt. Men det var så freistande med eit bokstavrim i kronikk-tittelen i Aftenposten.
Hei! Håper at du svarer på dette spørsmålet fordi det er viktig: Tror du aktører i pressen har en skjult politisk agenda når de driver jakt på enkeltpersoner innen for politikk og samfunnsliv. At man spesifikt har en agenda å rydde personen av veien.
senica, Oslo

Håkon Haugsbø: Det kan sjølvsagt ikkje utelukkast at journalistar har ein agenda, eller eit sterkt ønske om å "rydde ein person av vegen". Men slike personlege krefter skal ikkje ha lov til å påverke den journalistikken vi driv. Om det er ein politisk agenda som spelar inn, er det ekstra alvorleg. Eg er ikkje samd i omgrepet du brukar. "Jakt" er skjellsordet på det som er ei av journalistikkens viktigaste oppdrag: Å vakte makta. At det kan likne på ein jaktsituasjon, kan eg vere samd med deg i. Og heilt sikkert kjennest slik, for den som vert granska. I omfattande og langvarige saker trur eg det kan oppstå ein massesuggesjon, spesielt dersom ein maktperson har gjort seg kollektivt upopulær. I ein slik tilstand trur eg enkelte journalistar, utan å ville innrømme det, har lyst å bli den som slo den siste spikaren i kista. Men at journalistar bestemmer seg for å gå etter - og felle - enkeltpersonar, trur eg ikkje.
Noko som plagar meg er at eg sit med ei kjensle av at mange journalistar vert påspandert ting og tang av rikfolk i løynda. Det er ein fare for demokratiet at dette ikkje skjer opent og vert synt fram. Kva kan gjerast med det?
johansen, oslo

Håkon Haugsbø: Om du har rett i påstanden din, har vi eit problem. For journalistar skal ikkje ta i mot gåver eller smøring frå nokon. Heller ikkje rikfolk. Er det noko meir enn ei kjensle du har, må du gi meg beskjed!
Hvor sterk trussel er kommersialiseringen av mediene blitt for ytringsfriheten?
Medie-student, Oslo

Håkon Haugsbø: Ytringsfridomen står sterkt, heldigvis - men blir truga av andre krefter enn dei kommerisielle. Omsynet til inntening og overskot står sterkare i media enn nokon gong. Og det påverkar journalistikken. Det er min påstand. Billeg og lettlaga journalistikk er på frammarsj. Det gjer at vi blir servert mindre av det som er vesentleg og meir av det som gjer oss dummare. Ei kraftsalve der, altså. Eg håpar du får jobb i ein redaksjon som verdset viktig og vesentleg journalistikk, etter at du er ferdig-studert. Lukke til!
Hvor mange debatter med tema "Hvor svekket er NN?" og "Vil han/hun gå av?" skal til før dette blir selvoppfyllende. Det virker som om Arne Strand, Kyrre Nakkim, Frank Aarebrot, Magnus Takvam, Harald Stanghelle, m.fl., får spaltekilometre og lirer av seg spekulasjoner i timesvis, slik at alt mediefokuset i seg selv blir utslagsgivende - uten at det nødvendigvis kommer NYE momenter inn som tilsier en avgang.
Ola, Trondheim

Håkon Haugsbø: Kommentarjournalistikken har mange norske redaksjonar satsa på dei siste åra. Trongen til analyse gjer det naudsynt, har mange redaktørar meint. Andre har hevda at nettopp kommentarane på redaksjonell plass påverkar sjølve utviklinga i ei sak, til dømes i ei politisk skandale. Mellom annan var dette eit tema i min bransje etter at Manuela Ramin-Osmundsen gjekk av. Om du ikkje har lese kronikken til Torbjørn Røe Isaksen (H) og Audun Lysbakken (SV)i Dagbladet og Samtiden, bør du gjere det. Dei tar opp akkurat dette temaet.
Spørsmål: kan en klage inn pressen som enhet til feks Pfu? Kan en også klage inn pressebyråer?
Anders J, Oslo

Håkon Haugsbø: Du kan nok sikkert klage inn pressebyrå, så lenge det er eit norsk pressebyrå. Men ei kollektiv klage på "pressen" er eg usikker på om PFU vil ta imot. Det minner meg om ein mann som melde "makta i kommunen" til politiet. Formuleringa var så rund og upresis at meldinga kom i retur. God sommar, Anders!
Jeg satte pris på å lese kronikken din - det nærer håpet om at det finnes forstand også innenfor en stadig mer hysterisk og ekstrem mediabransje. Problemet er at det alltid er "de andre" som er verst. Du problematiserer "summen" av kanaler - men det jeg ville etterlyst var at noen sa stopp - eller valgte en annen vinkling for å balansere. Det ser vi for sjelden. Når det gjelder eksempler på brennpunkt-overtramp kan du få ett av meg - Hjertelotteriet er et soleklart eksempel på bruk av tendensiøse virkemidler i en sak som redaksjonen umulig kan ha forstått rekkevidden av.
Tomas, Oslo

Håkon Haugsbø: Hei, Tomas. Hjertelotteriet var eg ansvarleg produsent for. Og vi kan godt diskutere det, men det må vi gjere utanfor denne debatten. Send meg ein e-post til hakon.haugsbo@nrk.no om du vil drøfte programmet.
God dag. Du bruker begreper som "fri og sundersøkende presse". Da følger "uavhengige medier" sikkert med. Hvor objektive og uavhengige er egentlig media, når avisene flyter over av reklame for diverse produkter/tjenester? En hund bør som kjent ikke bite hånden som forer. Min påstand er at den "frie presse" er kjøpt og betalt. At aviser, radio og fjernsyn er intet annet enn håndtlangere for storkapitalen.
JohnH, Lillehammer

Håkon Haugsbø: Interessant påstand, JohnH. Klarer du å dokumentere den må du skunde deg å tipse Brennpunkt! Det finst dei som er samde med deg i påstanden om at til dømes lokalaviser er "snille" med store annonsørar. Og det finst døme på det motsette. Debatten er interessant - og viktig. Men skal vi kome nokon veg må vi ha noko meir enn ein påstand.
Haga kom med halvsannheter etter halvsannheter etter press fra media. Viser ikke det at pressen har vært vaktbikkje i dette tilfellet?
Lise, Oslo

Håkon Haugsbø: Jo, media har vore vaktbikkjer. Som vi skal vere. Men kronikken var ikkje eit innlegg i debatten om Haga burde ha gått av eller ikkje.
Hei! Leste kronikken din, og er veldig enig med det du sier. Jeg synes media kan oppføre seg helt forkastelig til tider, og det er overraskende hvordan lesere ofte kan henge seg opp i en vinkling og en overskrift som kan være tatt ut av sammenheng eller satt på spissen, og ta det som den hele og fulle sannhet. Jeg mener media har et ansvar i å faktisk fremstille nyansert og nøytralt, og ikke bare tenke på de fete typene og slagstall. For eksempel det faktum at Haga hadde søkt om tillatelse til kommunen og ikke fått noe svar ble sterkt tonet ned. Media oppfører seg så skinnhellige når det gjelder alle andre, men jeg tipper det er noen spøkelser i skapet blant dem også. Håper du/dere klarer å finne en måte å vokte media på, så enkelpersoner slipper å gå gjennom det samme igjen. Lykke til!
Cathrine, Oslo

Håkon Haugsbø: Hei, Cathrine! Takk for gode ord. Media har eit ansvar for å framstille nyansert og nøytralt. Men like viktig som å ha eit ansvar, er det å ta ansvaret. Dei som les utanlandske aviser og ser TV frå andre land, veit at media i Norge har ein standard som ligg langt over til dømes Storbritannia (sjølv om det også der er både skit og kanel i avisstativa). Men at vi er betre enn mange andre fritar oss ikkje frå ansvaret for å bli endå betre. Og ja, spøkelse er det vel i alle skap. Også i norske redaksjonar.
Hei, tror du journalister og redaktører bryr seg om at de får en fellelse i PFU? Blir dette sett på som en ripe i lakken for vedkommende, eller deles det ut premie på julebordet til den med flest PFU-klager?
Student, Oslo

Håkon Haugsbø: Eg har vore på mange julebord opp gjennom åra, men trur aldri eg kjem til å få oppleve premieutdeling til den med flest PFU-klager. No er det jo slik at talet på klager ikkje er det ein skal rette seg etter. Den redaksjonen som aldri har blitt klaga inn for PFU må gjere noko med journalistikken sin. Det som tel, er kor mange av desse klagene som har enda med "dom" eller "frifinning". Blir vi dømde, eller felde, som vi seier - er det eit stort problem for oss. Det svir, spesielt fordi vi blir tatt av våre eigne (størstedelen av medlemene i PFU er mediefolk). Det kan sikkert redaktøren i Dagens Næringsliv vere samd med meg i.
Det er pinlig og dumt når det sit ein JOURNALIST som skal lede eit debattprogram om korleis JOURNALISTAR driv sitt virke. Er det berre undersøkande JOURNALISTAR som ser kor dumt det eigentleg er. Journalistar er ganske kritiske når politi skal granske politi, og vegstyresmakter skal granske vegstyresmakter. JOURNALISTAR må vere litt som Jehovas Vitner - sladrar du, eller går du mot standen, er du svartelista.
Kjetil, Sunnmøre

Håkon Haugsbø: Kven veit? Kanskje blir eg svartelista? Og forresten: Programmet eg trur du siktar til, er ikkje eit debattprogram. Men eit dokumentarprogram for undersøkande journalistikk. I denne debatten er eg først og fremst leiar for Stiftelsen for en kritisk og undersøkende presse, og i laurdagens Aftenposten kritisk til eigen bransje. Enkelte likar det, andre ikkje. Som elles i livet.
Er det rett at politisk overbevisning hos journalister skal sette dagsorden for hva som blir skrevet/ikke skrevet?
N. , Telemark

Håkon Haugsbø: Nei, slik skal det ikkje vere. Alle menneske vert påverka av sine haldningar og overtydingar, enten dei er politiske eller religiøse. Men som journalistar skal vi vere nøytrale. Heilt lett er det ikkje alltid. Men det journalistiske oppdraget er viktigare enn kva partipolitiske sympatiar kvar og ein av oss har. Kloke ord frå Vestlandet: Det er ikkje lett å vere menneske, den kan prøve den som vil.
Hva er hensikten med å dra igang denne debatten nå, Haugsbø? Å dempe pressens og medias forbaskede plikt til å være vaktbikkje overfor det som du selv beskriver som "maktpersoner"? I bakgrunnen lurer Haga-saken og jeg har sett enkelt antyde at det var "gribbene i Akersgata" som sørget for hennes fall. Det rene og skjære tøv, spør du meg. Er det slike personer du er ute etter å skjerme i fremtiden?
O.S.Johannessen, Frankrike

Håkon Haugsbø: Om du les første setninga i kronikken min, bør det vere klart for deg at mitt utgangspunkt er at Haga felte seg sjølv. Ved at ho gjorde feil, og at dei vart kjende i media. Kronikken er heller ikkje ei støtte til Haga. Eg er ikkje ute etter å skjerme maktpersonar. Derimot vil eg slå ned ein del av den skjermen som journalistar og redaktørar gøymer seg bak, når debattar av denne sorten kjem. Poenget mitt er at vi som journalistar og redaktørar også må ta omsyn, slik det står i punkt 4 i Vær Varsom-plakaten. Dette punktet gjeld berre den enkelte redaksjon. Problemet oppstår når alle landets media rettar fokuset mot den same personen. Kva gjer vi med det massive trykket vi skapar? Det spørsmålet vil eg ha svar på, difor drar eg i gang debatten no. God sommar i Frankrike.
Heisann Haugsbø. Flott initiativ fra deg dette, synes jeg. Men jeg må si jeg måtte humre av kronikken din likevel. Her er du ute med pekefingeren mot pressen, når du selv er med i et TV-program som er en ypperlig representant for det verste innen populistisk pressekultur. Jeg har sjelden sett folk bli så skamløst trukket ned i søla, eller blitt servert så mange manipulerte halvsannheter på rappen, som når Brennpunkt er på lufta. Hvis det skulle opprettes et utvidet kontrollorgan for pressen var nok Brennpunkt noe av det første de ville kastet seg over. Er det dårlig samvittighet som har fått deg til å tenke på dette? ;)
Cédric, student. , Oslo

Håkon Haugsbø: Eg har dårleg samvit for mykje, men faktisk ikkje for det Brennpunkt-redaksjonen driv med. At Brennpunkt representerer ein populistisk pressekultur er eg sjølvsagt rivande, hoppande usamd med deg i. Noko anna skulle tatt seg ut. Men sidan eg i dag har SKUP-hatten på, vil eg invitere deg til ein Brennpunkt-diskusjon på tomannshand. Du kan hoste opp eit par-tre gode døme på at vi har trekkt folk ned i søla og servert manipulerte halve sanningar. Så kan du sende meg ein e-post, adressa mi finn på på www.nrk.no/brennpunkt. Håpar eg høyrer frå deg.
Lykke til, Håkon! For hver gang en tapper sjel forsøker trekke igang denne debatten, svarer et samlet pressekorps med; "Vi skal selvsagt ta dette til etterretning, men politikerne har seg selv å takke." Så lenge intet medie våger kritisere sine kollegaer, vil INGENTING skje. Men hvordan i all verden skal man komme vekk fra denne tilstanden?
Gunnar, Oslo

Håkon Haugsbø: Hei, og takk, Gunnar. Det beste svaret til deg er kanskje å sitere ein sms frå ein klok mann i bransjen: "Ingen store redaksjonar torer ta til motmæle i frykt for å gå til botnar med den omtalte. At vi sjølve ser avgangen til maktmenneske som kriterium for suksess. Og at substans og proporsjonar ikkje spelar noko rolle når saka først rullar." Eg trur: Hadde fått løfta kravet til kva som er vesentleg i journalistikken, trur eg det ville ha fått fram ein annan type saker -som kunne ha konkurrert med dei mindre vesentlege sakene om plassen. Og for ordens skuld: Det er ikkje først og fremst Haga-saka eg har i tankane. Media gjorde jobben sin. Men avgangen hennar aktualiserer spørsmål som min bransje har til gode å drøfte grundig og prinsipielt. Men, som eg skriv i kronikken: Løysingane er ikkje påfallande enkle. Det første steget på vegen er denne debatten. Bra at du kastar deg på. God sommar.