|
Nettprat om Tibet
 |
| Øystein Alme i Voice of Tibet. |
For nøyaktig 50 år siden brøt det ut opptøyer i Tibet som førte til at Dalai Lama måtte flykte ut av landet.
I fjor førte markeringen av 10. mars til blodige slag der hundrevis av tibetanere og flere titalls uskyldige kinesere ble drept. Vil det samme skje i år?
Øystein Alme har i en årrekke drevet radiostasjonen Voice of Tibet, som bringer informasjon inn til tibetanerne på tross av Beijing-myndighetenes forsøk på sensur.
Møt ham til nettprat tirsdag klokken 11.
|
Hei!Hva tror du den enorme unnfallenheten fra politikernes side kommer av når det gjelder Tibet? Det er jo et folk som ingen forsvarer fra politisk hold.Er skrekken for Kina så stor?
Rita, Molde
Øystein Alme: Ja, nå renner tiden ut, så jeg avslutter med å konstatere at skrekken for Kina er SÅÅ stor for øyeblikket. Ikke bare fra politisk hold, men eksempler finnes i mange sammenhenger. En Tibet/Kina-ekspert får ikke visum hvis han eller hun ytrer seg kritisk osv. Slik er det bare, etablert gjennom utallige eksempler.
Takk for uselvisk innsats. Men er det ikke forgjeves? Kina har et kynisk styre som ikke bryr seg om andres lidelser - og snart er de jo i tillegg planetens mektigste nasjon. Vestelige land - Norge inkludert - kappes jo nærmest i å innsmigre seg i Bejiing. Er det virkelig realistisk å håpe på Tibets fremtid?
joffe, oslo
Øystein Alme: Nettopp fordi situasjonen er som den er så er det ekstremt viktig å engasjere seg. Alle kan bidra med noe for å sette Tibet-konflikten på dagorden. Kun press utenfra, som fra norske myndigheter og andre land og globale instutusjoner som FN, kan bidra til økt respekt for grunnleggende rettigheter. Det vil være en stor "seier" dersom et folkelig engasjement i Norge kunne bidra til å påvirke, om så var bare litt, Kinas Tibet-politikk. Situasjonen er altså så kritisk og undertrykkings-politikken så intens, at selv "små" forbedringer vil bedre livssituasjonen for 5-6 millioner tibetanere i Tibet betydelig.
Hvorfor slåss ikke tibetanerne for selvstendighet? De var jo et selvstendig land før den kinesiske invasjonen i 1950.
Erik T., NordNorge
Øystein Alme: Ja, alle kriterier i Folkeretten og annet kvalifiserte Tibet og Tibetanerne til en selvstendig nasjon før den kinesiske okkupasjonen: fast befolkning, organisert styre, egen språk, egen mynt og pass osv. - alt helt uten koblinger til Kina. BAsert på dette og det faktum at et samlet tibetansk folk stod opp mot militærinvasjonen, og siden har holdt seg samlet MOT kinesisk styring og politikk, tilsier at de mener å ha rett til selvstendighet. Men i realpolitikkens verden, mot en overmakt som Kina, gjelder ikke rettigheter eller argumenter. Derfor har tibetanerne forsøkt i årtier å få til en dialog for å få innvilget delvis indre selvstyre for Tibetanerne, innenfor Kinas grenser og konstitusjon, for å bevare kulturen og identiteten til tibetanerne - og for å redde det sårbare landskapet og naturressursene i Tibet. Det er i første rekke det det har dreid seg om de siste tiårene, men istedet for at kinesiske myndigheter kommer dem i møte, så har de opplevd ytterligere tilstramminger. Helt frem til idag, hvor tilstanden kan karakteriseres som en "unntakstilstand" med et nærvær av militære og væånet politi som savner sidestykke selv i Tibet. MAnge har karakterisert det som har skjedd i Tibet som et "kulturelt folkemord", og det slutter jeg meg til. I en slik situasjon er det man kanskje kan håpe på først og fremst økt respekt for grunnleggende menneskerettigheter for tibetanerne, men det ser mørkt ut nå..
Jeg besøkte Tibet i 1985, det var før hoteller og flyplass kom til landet. Vi var en 20tallsutlendinger i byen. Det ble en sterk opplevelse som har medført at jeg siden har følt en stor sympati med tibetanerene. Som vanlig 'mann i gata', har du forslag til hvordan vi kan bidra? Og til sist, jeg husker at jeg leste i årene etterpå, at det foregikk betydelig tvangssterilisering av kvinner. Stemmer dette og skjer det fremdeles?
Tone, Asker
Øystein Alme: Det siste først, ja tvangssterilisering foregår fortsatt. Dessverre, som en del av en omfattende assimileringspolitikk.. Nordmenn kan bidra gjennom å informere andre, ikke minst de som har vært der bør engasjere seg, kanskje skrive avisinnlegg etc. Politisk er det den norske Tibet-komite som arbeider politisk overfor norske myndigheter. Medlemsskap eller støtte til Tibet-komiteen vil være et bidrag til å sette Tibet-konflikten på dagsorden i Norge.
Kina har okkupert Tibet i nesten 60 år, hva er igjen av Tibet - geografisk, kulturelt, politisk?
Sofie A., Troms
Øystein Alme: Et kort svar til et omfattende spørsmål er at tibetanerne er samlet om sin kultur, identitet og historie. Politisk har de ingen innflytelse. Geografisk snakker vi om et enormt område, større en hele vest-europa, og hvorfra 90% av alt vannet som renner i elvene i Asia stammer fra. Enorme naturressurser, men som kinesiske innflyttere og myndigheter kontrollerer og utnytter. Det tibetanerne har å verne om er først og fremst sin identitet, og kampen de fører er for å bevare Tibetansk kultur, språk, religion, utdanning osv. fra den svært agressive kineiske innflyttings- og assimileringspolitikken som føres. Likeledes er det i globalt perspektiv en svært viktig symbolsak mht at kampen føres kun med ikke-voldelige virkemidler og retter seg mot en av verdens mest innflytelsesrike nasjoner. Hvis Kina får fortsette å drive slik undertrykkingspolitikk i Kina, vil alle andre regimer henvise til dette å si "hvorfor kritiserer dere oss, og ikke dem"? Det er ikke verden tjent med. Og heller ikke at verden kun tar på alvor konflikter der vold og terror er sentrale virkemidler. Tibet-konflikten bør bli en eksempelsak for verden å bidra til å løse konflikter med ikke-voldelige midler. Det er jo det signalet verdens statsledere og folk trenger.
Driver ikke Dalai Lama med undergravingsvirksomhet? Vesten er jo interessert i et svakt Kina og vil jo helst hakke det opp i biter slik som de gjorde for 100 år siden.
Tore C.Sveen, Gran Canaria
Øystein Alme: Der må jeg bare si at jeg er helt uenig med deg. Det er vel ingen nasjon/regime som fører en så undertrykkende og totalitær politikk som Kina, OG som slipper så billig unna internasjonal kritikk og politisk press. Alle land står samlet utenrikspolitisk om "ett Kina", og det er jo tibetanernes problem at ingen offentlig anerkjenner deres status og rettigheter direkte over Kina. FN var i resolusjoner av 1959, 61 og 65 tydelig på at Kinas invasjon og fremferd i Tibet var klare brudd på Folkeretten og Menneskerettighetene. Dessverre for tibetanerne har ikke denne kritikken blitt opprettholdt, i takt med at Kina ble valgt inn som fast medlem av Sikkerhetsrådet, og en økonomisk stormakt internasjonalt. Så her mener jeg at du stiller problemstillengen fullstendig på hodet... dessverre.
Hei Øystein Hvorfor var nazistene så henrykt over det lamaistiskestyret i Tibet?
TAE, Drammen
Øystein Alme: Nazistene var nok ikke så henrykt over organiseringen av Tibet. De sendte en delegasjon dit en gang før Kina okkuperte, for å lete etter "ariske aner". Kanskje fordi Tibet hadde vært så isolert fra omverdenen, altså et folk som hadde levd selvstendig og isolert i generasjon på generasjon. Det var ingen relasjoner der til nazistene, for å gjøre det klart!
Hvordan kan dere forsvare Dalai Lama da Tibet var en sammfunn med slave før 1959? Er ikke det sant at Dalai Lama var vise-president til hele Kina for mange år før han forlatet Tibet i 1959? Vil norsk samfunn har Paven å styre Norge hvis dere vil ha Dalai Lama styre Tibet?
Lars Larsen, Oslo
Øystein Alme: Nei, Dalai Lama var ikke visepresident for hele Kina før 1959. Tibet var på mange måter et tilbakestående samfunn med lite kontakt med omverdenen inntill Kina invaderte i 1950. Dalai Lama har gjentatte ganger sagt at mye trengtes å forbedres i Tibet, og at arbeid med dette var godt igang før 1950. Men forholdene i Tibet var ikke slik Kina har forsøkt å overbevise om. Hvis det hadde vært slik, hvordan kunne tibetanerne stått så samlet mot kinesisk okkupasjon og undertrykking i disse 50 årene som har gått? Dalai Lama har også sagt at han vil trekke seg unna all politisk virksomhet så snart en løsning på konflikten kan etableres. Dalai Lama har derimot sagt at fremtidens Tibet bør styres og administreres av demokratisk valgte organer! For eksempel slik det administreres i eksil.
Tibet-saken ser veldig annerledes ut med kinesiske øyne enn den gjør her i Norge. Måten opprøret i fjor ble dekket på i vestlige medier skapte mye sinne i Kina. Hvorfor tror du Vesten og Kina har så ulike syn på Tibet-situasjonen?
Pelle, Parafin
Øystein Alme: Det skulle jeg gjerne skrevet og sagt mye om. Den korte forklaringen er simpelten at kinesiske myndigheter utnytter sitt informasjons og mediemonopol utelukkende i egen propaganda-virksomhet. Det de forteller hjemme, og forsøker å overbevise omverdenen om, er at tibetanerne er fornøyde og at deres menneskerettigheter blir respektert. Det er mildt sagt veldokumentert at dette ikke er tilfelle. For tibetanerne er det et kjempeproblem at all info om Tibet i Kina er styrt av Partiet. De de forteller står simpelten ikke til troende. Som et av en rekke eksempler fra sist året sa de at de kunne bevise at Dalai Lama stod bak demonstrasjonene. Det kunne de ikke, og har heller ikke forsøkt på den siden. Hvorfor? Fordi de vet at Dalai Lama har vært konsekvent i entydig i sitt arbeid for dialog med Kina hele veien. Dessverre vil Kinas propagandamaskineri fortsette å villede den kinesiske befolkningen, og heri ligger også en av mange utfordringer for en mulig løsning.
Hva skal til for at Dalai Lama får besøke hjemlandet sitt før han dør? Er det opp til ham eller til kinesiske myndigheter?
Fredrik, Gjøvik
Øystein Alme: Det er faktisk Kinas eneste "innrømmelse" overfor Tibetanerne, og egentlig det eneste de ønsker å diskutere med dem, at/om Dalai Lama ønsker å flytte tilbake. Men dog til Beijing, ikke Lhasa.. Dalai Lama er tydelig i sitt svar på dette, denne konflikten dreier seg ikke om Dalai Lama, men situasjonen for et helt folk. Det er umulig for Dalai Lama å flytte til Beijing og kanskje få besøke Tibet, når hele hans folk lider under kinesisk undertrykkings- og assimileringspolitikk i Tibet. For tibetanerne dreier det seg om en kamp for å overleve som folk og kultur.
Jeg kommer fra Øst-Turikstan. Vi har enda verre stuasjon i enn Tibet.vet du om det ..Alle verden vil snakke mye om Tibet ..men ingen vil snakke om vår stuasjon ..vet du hvor mange dør i Øst turikstan hverdag .dere må hjlpe litt til oss like som Tibet....Vi krever selvstendighet siden 1949 også. jeg har spørsmål, Hvor mye vet du om uighur folket i Fasisit (kina)..frihet for Tibet og Uighur ..
Æhæt Abas, Gjøvik
Øystein Alme: Jeg kjenner situasjonen i Øst-Turkestan ganske godt, og vet at en tilsvarende tragedie foregår der. Dessverre har uyghurene fått relativt lite oppmerksomhet, blant annet fordi dere ikke har hatt en frontfigur som tibetanerne har med Dalai Lama. Har hørt Rebiya Kadeer fortelle om situasjonen ved flere anledninger, og det hun og andre forteller er så tragisk at man blir fysisk dårlig av å høre det. Jeg ønsker som deg også mer fokus på situasjonen for uyghurene!! Stå på for å informere og aksjonere, det er eneste vei mot rettferdighet også for ditt folk.
Dalai Lama har alltid insistert på ikkevold og forsoning med kineserne. Han er ganske gammel og kommer ikke til å leve evig. Tror du vi vil se mer vold hvis ikke situasjonen har kommet nermere en løsning når han blir borte?
Andreas, Trondheim
Øystein Alme: Tibetanerne har ført en ikke-voldskamp for sine rettigheter. At de har vært så samlet om dette prinsippet kan Dalai Lama i stor grad takkes for. Jeg er redd at DERSOM man ikke kommer til en gjensidig akseptabel løsning mens nåværende Dalai Lama lever, så kan det skje at tibetanerne splittes i ulike leire med ulike strategier for å oppnå rettferdighet. Da er også sannsynligheten for at enkelte tar til vold/sabotasje etc. langt større. Dette har vært et viktig argument for tibetanerne overfor kinesiske myndigheter, at HVIS de ønsker en fredelig løsning så er sjanser mye større for det mens Dalai Lama lever. Men Kinas strategi synes klar: vi haler ut og strammer til, så vil Tibet-problemet forsvinne når Dalai Lama dør... Men det er en tragisk feilvurdering.
Hei! Hvilken rolle ser du for deg at Dalai Lama vil kunne spille i en prosess som fører frem til fredelig tibetansk selvstyre som en del av Kina? Opplever du at forholdene i Tibet i dag er på vei mot et slikt selvstyre som en del av Kina, eller går utviklingen motsatt vei? Hvilken rolle mener du Dalai Lama spiller for den jevne tibetaner i dag?
Torstein, Strand
Øystein Alme: Hei Torstein, utviklingen i Tibet har den siste tiden gått i en aksellererende negativ spiral. Kina strammer til ytterligere på nær sagt alle samfunnsområder. Håpet for tibetanerne, sålenge Kommunistpartiet sitter ved makten i Kina, er først og fremst press utenfra (fordi Kina egentlig er svært opptatt av sitt internasjonale omdømme). Det man kan håpe på er at Kina endrer politikk i Tibet basert på press og kritikk utenfra, og er villig til å imøtekomme Dalai Lamas krav om autonomi for tibetanerne. Dalai Lamas krav er tross alt utformet langt innenfor det Kinas konstitusjon garanterer for. OG, Dalai Lama er nok den eneste som kan forene tibetanerne om en slik avtale, fordi de fleste tibetanere mener at de har legitimt krav på selvstendighet. Et samlet tibetansk folk står bak Dalai Lama.
Jeg opplever at Tibets og tibetanernes sak nærmest er druknet i Kinas triumfartede OL-avvikling og ikke minst landets status som det nye spennende markedet. Hva mener du norske medier kan gjøre for å heve Tibet på dagsordenen? Hva bør politikken gjøre?
Peter Koren, Oslo
Øystein Alme: Hei Peter, norske medier bør bør dekke Tibet-saker på lik linje med andre konfliktområder. Her har alle som er engasjert og/eller sitter på kunnskap og innsikt bidra med å føre frem fakta og informasjon til norske media. Det samme gjelder langt på vei politikerne, som selvsagt har et ansvar i kraft av å være valgte representanter, de trenger å stadig minnes på den umenneskelige situasjonen tibetanerne lever under og at det er de som er i posisjon til å fremme norske posisjoner overfor kinesiske myndigheter. Altfor ofte har vi sett at realpolitikken medfører at Tibet-spørsmål droppes av våre politikere overfor Kina, og at opposisjonen på Stortinget har hatt klare meninger og standpunkt på Tibet-saken så lenge de er i opposisjon. Men når de inntar regjeringskontorene endres posisjoner, og politikere fra foregående regjeringsperiode overtar rollen som kritikere. Dette er ingen tjent med, aller minst tibetanerne. Det ville være gunstig dersom man klarte å reise konkrete utenrikspolitiske saker i valgkampen, som norsk Tibet og Kina-politikk. Dermed ville politikerne og partiene som velges inn være mer forpliktet og man kunne holde dem mer ansvarlige for den politikken og dialogen som føres overfor kinesiske myndigheter.
|
