|
Hei Tusen takk for at du tør å være politisk ukorrekt ang. dette spørsmålet. Fortsett slik. Jeg er helt enig i at det er hensynet til foreldrene som ofte går foran hensynet til barnet, og er glad for at du som mann klarer å trekke frem andre synspunkter enn det Bekkemellem gjorde. Er du redd for å bli oppfattet som gammeldags og en som vil opprettholde de tradisjonelle kjønnsrollene i kjølvannet av utspillet ditt?
Enna Simensen, Oslo
Hjermann: Kjære Enna Simensen. Som barneombud skal jeg ikke streve etter det politisk korrekte, men etter løsninger som er gode for barn. I en tid som stadig skifter kan det som var bra løsninger for barn for femten år siden være foreldede løsninger i dag. I dag finnes ikke lenger en "vanlig" familie. barn lever i et utall av familievarianter, og alle disse kan være bra nok, så lenge barnets interesser settes foran de voksnes. Det er fare på ferde når barn behandles som ting som skal fordeles på lik linje med stereoanlegg og møbler etter en skilsmisse. Det er også grunn til å rope varsku når voksnes konflikter og egne private krenkelser preger barnas liv for mye. Til alle dere som ikke fikk svar: Det kom inn utrolig mange spørsmål jeg ikke har hatt anledning til å besvare. Dere kan lese mer på Barneombudets nettsider om denne saken. Det vil gjøre det lettere å forstå Ombudets standpunkter i disse svært kompliserte spørsmålene. Med ønske om et riktig godt nytt år, med barns beste først og fremst hilsen Barneombudet, Reidar Hjermann
Hvorfor kan ikke barneombudet presisere at "delt bosted" ikke betyr at et barn må leve i en koffert. Delt bosted er ikke ensbetydet med at barn må bo likt hos mor eller far. Det har med medbestemmelse å gjøre. Hvorfor må den ene av foreldrene umyndigjøres?
Luia, Husøy
Hjermann: Kjære Luia Landa. Barn som bor like mye hos hver av foreldrene trenger ikke å ha følelsen av å "bo i en koffert". Det er opp til foreldrene å finne løsninger som barnet føler seg bekvem med. Jeg kan forstå at det føles ille for en forelder som ikke kan være med å bestemme om slike ting som barnehage og flytting, som tilligger den av foreldrene som barnet bor fast hos. Jeg er likevel uenig i at forelderen umyndiggjøres der det praktiseres annet enn delt bosted. Ved delt foreldreansvar har en samme myndighet når det gjelder barna i de fleste vesentlige spørsmål. Når man snakker om delt bosted har man gjerne to ting i tankene: For det første at tiden er tilnærmet likt delt mellom foreldrene. For det andre at begge foreldrene har del i den såkalte bostedsmyndigheten. Barneloven har ikke noen presis definisjon på hvor mye tid barnet skal bo hos hver av foreldrene for at det skal kunne legges til grunn at barnet har delt bosted. Videre, hvis barnet bor fast hos begge, skal begge foreldre, if Barneloven § 37, ta avgjørelser knyttet til bl.a. flytting. Jeg har, som du kan lese et annet sted på denne siden og på våre nettsider, sagt at jeg ønsker en ordning med mekling der en av foreldrene ønsker å flytte. Med hilsen Reidare Hjermann, barneombud
Forskningen du viser til har blitt grundig tilbakevist av mange, fagfok og andre, som ikke holdbar argumentasjon for å fraråde delt omsorg, også for små barn. Jeg etterlyser empiri som kan dokumentere faglig skepsis mot delt omsorg. Du skaper inntrykk av at det er faglig konsensus at delt omsorg ikke er bra for barn. Slik forskning eksisterer ikke. Utviklings- og tilknytningsteori som grunnlag for å ikke anbefale delt omsorg holder ikke. Flere spørsmål må utredes: Kan barn utvikle likeverdig tilknytning til mor og far parallelt? Hva skjer hvis kontinuitet i likeverdig tilknytning blir brutt? Hvilke konsekvenser får adskillelse fra foreldrene for barn som helt eller delvis mister kontakten med mor eller far eller begge?
Anders Dahlén, Oslo
Hjermann: Hei igjen. Jeg er enig med deg i at det er viktig å søke så mye kunnskap som mulig når det dreier seg om barn i et samfunn der foreldre stadig går fra hverandre. Vi er noe uenig om omsorgs- og samværsordninger for de aller minste barna. Du har sikkert lagt merke til at jeg stadig poengterer at delt omsorg kan være en bra løsning for barn over en viss alder, når foreldrene samarbeider og andre forhold av betydning er tilstede. Men delt omsorg som hovedregel i loven, nei det skal vi ikke ha. Samarbeidet mellom mor og far er naturligvis også viktig i samværssaker, ikke bare der barnet har to hjem han eller hun bor i omtrent like mye. med hilsen Reidar Hjermann, barneombud
Jeg støtter deg i vurderingen om å ikke ha delt omsorg som hovedregel. Men å bli enige om hva som er barnets beste for to foreldre som ikke lenger lever sammen, er utroig krevende. Som alenemor til en 4-årgammel gutt opplever jeg det som vanskelig å egentlig vite hva som er barnets beste. Han gir ofte uttrykk for at han ikke vil til faren sin, han vil heller være hjemme hos meg. I hvilken grad skal man vektlegge det barna uttrykker av slike meninger, mener du? Uansett er det viktig at det finnes et godt hjelpeapparat som kan sette seg inn i begge foreldrenes situasjon på en likeverdig måte.
mimmi, Oslo
Hjermann: Kjære Mimmi. Du har garantert rett i at det for ganske mange vil være vanskelig å komme frem til gode løsninger for barna. Begge foreldre må sammen og hver for seg rydde opp i hva det er som er egne behov for å være sammen med barnet, og behovet for rettferdighet, og hva en tenker er best for barnet. Barn skal høres i alle saker som angår dem, det er deres rett. Likevel - det å bli hørt handler ikke om å bestemme. En fireåring som har det bra der han eller hun er kan finne på å si at de ikke vil et annet sted fordi de går "minste motstands vei." Men det kan også være uttrykk for et reelt ubehag, noe en bør finne mer ut av sammen med den andre forelderen og barnet. Og - jeg slutter meg til dine synspunkter om at hjelpeapparatet skal være rustet til å håndtere og gi råd i samlivsbruddssituasjoner der barn er involvert. Hilsen Reidar Hjermann, barneombud
Hei Hjermann. Delt bosted og delt samvær er to HELT forskjellige ting, og det tror jeg det ville være ryddig av deg å presisere for avisen. "Delt bosted" legger ingen som helst føringer for samværsbrøk - noe du må, skal og bør vite. I dag kan en mor flytte til Kautokeino med barn i alle aldre. Utelukkende på bakgrunn av å ikke ha "delt bosted". Jeg håper derfor du presiserer, da jeg regner med at også ombudet TROR og MENER at barn skal ha god kontakt med begge sine foreldre.
Kjetil, Oslo
Hjermann: Hei du, Kjetil. Takk for langt og fyldig spørsmål. Jeg måtte dessverre klippe det litt pga teknisk begrensning hos Aftenposten. Jeg er helt enig i at delt bosted ikke nødvendigvis innebærer at barnet bor 50/50. Og i tilfelle noen var i tvil: det er aller oftest best for barn å ha god og nær kontakt med begge foreldre. Dette er også deres rett i henhold til barnekonvensjonen. Om flytting har jeg en mening om obligatorisk mekling som du kanskje synes er interessant. Barneombudets erfaring er at det er flytteretten som er den mest omstridte faktoren i bostedsmyndigheten. Jeg mener man må kunne forvente god planlegging når barn er involvert i flytting. For mange samværsforeldre er det viktig å vinne tid, slik at konsekvensene ved flytting blir vurdert, både i forhold til samværet og i forhold til barnets behov for stabilitet. Barneombudet mener en god løsning i forhold til konflikter knyttet til flytting kan være å innføre et krav om obligatorisk mekling når barn skal flytte. Går man inn for en regel om obligatorisk mekling ved flytting, er det mange sider ved forslaget som bør utredes nærmere, for eksempel spørsmål om hvem som skal inkluderes og aktuelle unntaksbestemmelser. Hilsen barneombud Reidar Hjermann
Barn som har skilte foreldre har allerede to hjem, ett hos far og ett hos mor. Er det da slik å forstå at du mener at disse barn ikke har to hjem? At det ene hjemmet ikke betyr noe, at det ikke er viktig for barnet? Pendling for barn mellom disse to hjem kan man aldri komme ifra, eller mener du at barnet aldri skal reise til det andre hjemmet? Du sitter vel neppe med fascitsvaret på hva som er best for alle barn, og du har ikke noen forskning som støtter din synsing. Professor i psykologi, Frode Thuen sa i VG 18.11.06: "Det finnes ingen forskning som viser at små barn tar skade av delt omsorg". Mener du at han tar feil?
Anders , Oslo
Hjermann: Kjære Anders Dahlen. Du har helt rett i at barn som har skilte foreldre har to hjem i den forstand at de har mor og far i to hjem, og at begge er viktige for barnet. Når det dreier seg om de aller minste, altså bebyene, har jeg et klart standpunkt om at det i de fleste tilfeller er å fraråde at disse skal ha to hovedomsorgsbaser. På den annen side, er det for de minste barna derfor viktig å ha ofte og mye kontakt med den andre forelderen, slik at kontakten og nærheten til den andre blir opprettholdt. Forskning som gir bakgrunn for dette finner du blant annet på Barneombudets nettsider. Hilsen barneombud Reidar Hjermann
Vil bare støtte deg i at du tar ansvar og irettesetter lovgiveren her. At Bekkemellem-Orheim velger å støtte seg på marginal fenomenologisk forskning og bortse fra den forskningsmassen ditt kontor legger til grunn, må være selve grunnen til at vi skal ha en sakkyndig psykolog som barneombud og ikke en politiker! Godt jobba! Ørjan Stud.Psychol.
Ørjan, Oslo
Hjermann: Hei Ørjan. Flott at du studerer psykologi! Dette er vanskelige spørsmål, og min jobb som barnas ombud er å hele tiden minne om at barnas interesser skal og må komme først og fremst. Stå på videre. Hilsen barneombud og psykologspesialist Reidar Hjermann
En grunnstein i det norske samfunnet er at det skal være rettferdig. At Barneombudet går inn for at denne grunnsteinen ikke skal gjelde det viktigste i barnas liv, er ganske utrolig. Barneombudet sier at foreldrene bør være fleksible og finne den beste løsningen. Vel, når begge foreldre har stemmerett, må de faktisk forhandle seg frem til en løsning. Der hvor bare den ene forelderen har en stemme, forsvinner forhandlingsrommet, og "barnets beste" blir ensbetydende med den ene forelderens mening. Barneombudet sier at delt omsorg ikke alltid er det beste for barna. Vel, det er ikke skjeve løsninger heller. Og det er faktisk dokumentert i forskning at likeverdige løsninger i større grad virker konfliktdempende enn skjeve løsninger. Vær konkret nå: Hvilken konkret forskning er det du legger til grunn for ditt syn? La oss etterse hva du legger vekt på.
Knut Kristiansen, Bergen
Hjermann: Godeste Knut Kristiansen. Du kan lese mitt notat til barnelovsutvalget der noe av grunnlagsmaterialet er gjengitt. Du kan også lese hva barna sier på våre "klar melding"-sider på nettet. Hilsen barneombud Reidar Hjermann
Her er jeg helt enig med Reidar, barnet har ikke godt av å bo to plasser. Helt vanvittig at noen prøver å si at barna deres trives med det!! Prøv selv å bo en uke her og en uke der over et års tid, skal vedde på at det ikke hadde vært så fantastisk!
"anti-Karita", Rogaland
Hjermann: Hei du der. Husk at det kan gå bra i mange tilfeller at barn bor omtrent like mye på to steder. Vi kan bare ikke ha dette som en hovednorm i loven, like lite som vi kan ha andre standardløsninger i slike vanskelige saker. Hilsen barneombud Reidar Hjermann
Er barneombudet uenig i at en svært god oppvekstsituasjon kan skapes ved at samarbeidsvillige foreldre som er vare for hvordan sitt barn har det, sammen finner ut hvilken samværsordning som er best? Mener barneombudet at dette kun er en ideell situasjon uten relevans for praksis slik at han dermed må komme med slike kategoriske råd som han gjør?
Kirsti, Tromsø
Hjermann: Hei, Kirsti. Det beste er alltid at foreldre finner gode løsninger sammen for sine barn. Det er viktig med en god tone og et godt samarbeid. Det er det mest kategoriske rådet jeg kan gi. Når det gjelder delt bosted for barn har jeg gått imot dette som en hovedregel i loven, fordi vi ikke kan ha en hovedregel som umulig kan passe til alle barn med alle deres forskjelligheter. Hovedregelen bør derfor være at alle avgjørelser skal være til barnets beste. Dette medfører av og til at foreldrenes egne, private interesser må vike for det som er best for barnet. Hilsen barneombud Reidar Hjermann
Helt enig med Hjermann, tror dette fungerer best for foreldrene. Jeg tror barna trenger ETT hjem for å unngå forvirring og rotløshet.Vi vet nok ikke effekten av å ha to hjem før barna blir voksne selv om det tilsynelatende fungerer mens de er små.
Knotten, oslo
Hjermann: Hei, Knotten. Du har nok ikke forstått meg helt slik jeg ville. Jeg mener at delt bosted i mange tilfeller kan være bra, men at loven ikke bør ha en type løsning som en hovedregel. Den eneste gyldige hovedregelen bør være hensynet til det enkelte barnets beste. Hilsen barneombud Reidar Hjermann
Godt nyttår, Reidar! Fra hvilken alder kan barna bo annenhver uke hos foreldrene når foreldrene bor nære hverandre? Hvordan kan en sikre at barn får lik tid med begge foreldrene?
Jacob, Asker
Hjermann: Godt nytt år du også, Jacob. På våre nettsider kan du se en redegjørelse der jeg sier at man fra ett til tre års alder kan trappe opp samvær og etterhvert samvær med overnatting, særlig hvis det på sikt er tenkt at barnet skal bo mye i begge hjem. Det er ingen klar fasit på hvilken alder som er best å starte med å bo annenhver uke hos foreldrene. Man må se an hvert enkelt barn, og søke råd hos fagfolk når man trenger det. Det viktigste er at barnet opplever at mor og far samarbeider og behandler hverandre med anstendighet og verdighet. Hilsen barneombud Reidar Hjermann
Er fedre generelt dårligere omsorgspersoner enn mødre? Dersom du får gjennomslag for dine synspunkter - at barnet bør ha ETT bosted - vil du støtte en barnelov som sikrer at far får omsorgen i 50% av skilsmissetilfellene ? (kan enkelt praktisk løses ved f.eks en kvoteringsordning)
Janne, Oslo
Hjermann: Hei Janne. Fedre og mødre har like forutsetninger for å være gode omsorgspersoner. Derfor er det bra at vi har anledning til å bruke delt bosted som en ordning der forutsetningene for dette er tilstede, og det vurderes å være en god løsning for barnet. Det er forskjell på å ha mulighet for å ha delt bosted for barnet og det å ha det som en hovedregel i loven, noe jeg er i mot. Derfor kan man ofte anbefale delt bosted der foreldrene har lavt konfliktnivå og bor nære hverandre. Hilsen barneombud Reidar Hjermann
Jeg har tilbydd min exmann delt omsorg fra vårt barn fyller tre år til tross for at jeg mener barn, i alle aldre, har best av å ha ett hjem, og selvfølgelig samvær med den andre forelderen. Dette har jeg gjort fordi barnets far truer med rettsak for å få samvær slik han ønsker, til tross for at han frivillig bosatte seg i et annet fylke få uker etter fødselen. Jeg har ikke råd til advokatomkostningene ved en evt sak, og tjener for mye til å kunne få fri rettshjelp. Tror du at økningen av 50/50 skyldes stadig flere ressurssterke bidragspliktige som presser hovedomsorgspersonen med trusler om søksmål? Er det en løsning for å unngå at mitt barn kan ende opp med å bo i to byer, gå på to barnehager? Eller er eneste veien for oss mødre som egentlig ikke ønsker delt omsorg å gå rettens vei? Et annet spørsmål, en evt lovendring kan vel neppe få tilbakevirkende kraft slik at de av oss som pr i dag ikke har delt omsorg blir pålagt det ved lov?
Mamma, Norge
Hjermann: Hei du som er mamma. Det er vanskelig å si hva som er grunnen til at 50/50-løsninger øker. Noe av grunnen er nok at vi lever i et annerledes samfunn i dag, og utviklingen har heldigvis bragt oss nærmere et samfunn der far er mer relevant for barnet. Derfor er det ofte bra at man sammen finner frem til en løsning med delt omsorg i de sakene hvor foreldrene bor nær hverandre, samarbeider godt og hvor barnet ser ut til å trives med ordningen. Det er i utgangspunktet foreldrene som skal bestemme hvordan omsorgen for barnet skal praktiseres. Rettssystemet kommer bare inn dersom partene ikke blir enige og en av partene velger å ta saken til retten. Hilsen barneombud Reidar Hjermann
Barneombudet argumenterer med at det ikke er godt for barnet å "leve i en koffert". Han impliserer med dette at delt bosted medfører mer flytting for barnet enn en alternativ ordning med ett bosted og samvær. Men barn med foreldre som ikke bor sammen har som regel ganske omfattende samværsordninger. Det betyr at hverdagen for disse barna er at de har seng og barnerom hos begge foreldre enten ordningen heter "samvær" eller "delt bosted". Disse barna opplever selv at de i realiteten har to bosteder. I de tilfellene der foreldrene bor så langt unna hverandre at det ikke er mulig å praktisere delt bosted uten at barna må gå i to skoler/barnehager, stiller det seg nok annerledes; da er det lett å være enig i at delt bosted neppe er bra for barna. Men i disse tilfellene er dette vel heller ikke en god løsning for foreldrene
Bjørn Ervik, Oslo
Hjermann: Kjære Bjørn Ervik. Du har naturligvis rett i at en forflytning er en forflytning uansett hvor lenge barnet er på hvert sted. Likevel, selv om delt bosted i mange tilfeller er i barnets interesse, er det ikke ønskelig å ha dette som en hovedregel, like lite som noen annen løsning skal være en hovedregel. Det sentrale bør være å finne en løsning som er det beste for hvert enkelt barn. Hilsen barneombud Reidar Hjermann
|
