Oppdatert  15.4.2008 kl.14:00-15:00

Mange barnevernsbarn sliter som voksne

NOVA-forsker Sten-Erik Clausen svarer om barnevernsbarn.

Ny forskning fra NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) viser at hele fem prosent har fått hjelp av barnevernet i perioden 1990 til 2005.

– Det viser at vi snakker om et veldig stort samfunnsproblem. Dette er barn som har vokst opp under dårlige levekår og har vært utsatt for omsorgssvikt. Det ligger i kortene at mange av dem vil være en belastning for samfunnet, sier forskningsleder Sten-Erik Clausen.

Forskernes konklusjon er klar: Bare tre av ti barnevernsbarn klarer seg bra som voksne. Langt flere av barnevernsbarna har lavere utdanning, lavere inntekt, flere går på sosialhjelp og flere er arbeidsledige enn de som ikke har vært i barnevernet.

Forskerne Sten-Erik Clausen og Lars B. Kristofersen svarte på lesernes spørsmål om barnevernsbarn.

Hei! Du sier dere kan dokumentere at foreldrene til barnevernsbarna har lavere utdanning, lavere inntekt og at flere er avhengige av sosialhjelp enn foreldrene til andre barn. Kan ikke dette være et faresignal om at vi har et "klassebarnevern"? At det er lettere for hjelpeapparatet å ta fra folk som har mindre nettverk / status i samfunnet omsorgen for egne barn? Eller mener dere å kunne påvise en årsakssammenheng mellom utdanning og omsorgsevner?
En med høy utdanning og inntekt :-), Norge

Sten-Erik Clausen og Lars B. Kristofersen: Du kan ha delvis rett - men det er vel også sannsynlig at det er en sammenheng mellom utdanning og omsorgsevne. Dette var det vi rakk å svare på. Mange takk for stor interesse og mange gode og viktige spørsmål!

Sier NOVA-rapporten noe om hvor mye sjansene øker for et vellykket voksenliv, dersom barnevernsbarnet får vokse opp i fosterhjem?
Harald Berre, FosFor-initiativet

Sten-Erik Clausen og Lars B. Kristofersen: Nei, vi har ikke det med i disse analysene.
Kan vi av NOVA-rapporten trekke slutningen at oppfølgingen av hvert enkelt barnevernsbarn må styrkes for å sikre en så normal utvikling som mulig og for å gjøre barna i stand til å leve et kvalitetsmessig godt voksenliv?
Harald Berre, FosFor-initiativet

Sten-Erik Clausen og Lars B. Kristofersen: Ja, for mange av barna har du rett.
Hei! Jeg har er/har vært fostermor i over 12 år for 3 barn. De to eldste har det gått svært bra for. De har begge god utdannlese og er i jobb og klarer seg godt på egenhånd. Det jeg lurer på er om det er noen forskjell på de barna som vokser opp i fosterhjem og de barna som ikke gjør det (hjemme/institusjon)? Kan man se noen forskjell på de barna som har vært i fosterhjem, ut fra hvor tidlig de ble plassert?
Monica, Asker

Sten-Erik Clausen og Lars B. Kristofersen: Ja, for fosterbarn går det gjennomgående bedre enn for barn og unge som har vært i institusjon. Det går noe dårligere for de barn og unge som får hjelp i hjemmet sammenliknet med dem som har vært i fosterhjem.
Når vi vet at tidlig hjelp ofte er avgjørende for hvordan resultatet blir for barna, hvorfor vente til det blir krise i hjemmet før samfunnet gjør noe? Hva med alle barna som en oppdager omsorgssvikt i skolen, hvorfor har ikke det blitt oppdaget før??
Karsten Bjorner, Vågå

Sten-Erik Clausen og Lars B. Kristofersen: Dette er blant annet en utfordring for helsesøstertjenesten og barnehagene.
Er det funnet forskjeller på behandlingsresultater mellom offentlige og private tiltak?
Ove Lerdahl, Lillehammer

Sten-Erik Clausen og Lars B. Kristofersen: Nei, vi har for eksempel ikke data om institusjoner er private eller offentlige.
Hei! Hvilke konkrete tiltak kan gjøres for å unngå at nettopp disse barnevernsbarna havner i den situasjonen som beskrives her?
Eirik WL, Oslo

Sten-Erik Clausen og Lars B. Kristofersen: Vi tror at dette krever innsats fra flere sektorer enn barnevernet - blant annet også fra utdannings-, helsesektoren og fra NAV. Det er i mange tilfelle viktig med tidlige tiltak - når barna er små.
Hva med dem som ikke har fått hjelp av barnevernet, er det dem som er kontrollgruppen? Hva er kriteriet for å være et barnevernsbarn og hvilken "hjelp" er det snakk om? Hva er kriteriet for kontrollgruppen?
Ulla, oslo

Sten-Erik Clausen og Lars B. Kristofersen: Barneverngruppen er alle barn og unge som har fått barneverntiltak i perioden 1990-2005. Kontrollgruppen - eller sammenlikningsutvalget - er barn og unge i tilsvarende aldersgrupper som aldri har fått slike tiltak.
Min oppfatning er at abandonment (å bli forlatt) har en svært sterk effekt på mennesker, og at barn vil ha store vansker selv om rammene senere er utmerket. Dersom man opplever dårlige kår etter abandonment kan det gå svært ille. Jeg ser på dette som et kjernepkt i forhold til at de ser på seg selv som verdiløse. Har barnevernet tilstrekkelig fokus på dette - gjør de virkelig nok for å sikre disse barna LANGSIKTIGE fosterhjem eller stabilitet i barnehjemsløsninger?
Johannes, Oslo

Sten-Erik Clausen og Lars B. Kristofersen: Dette er en utfordring for barneverntjenesten og for politikerne.
Hei, sier forskningsresultatene noe om eventuelle forskjeller mellom de barna barneverntjenesten har tatt omsorgen for og de barna barneverntjenesten kun har hatt hjelpetiltak på? Jeg tenker da på om det er signifikante forskjeller på hvordan de klarer seg i samfunnet i fht inntekt, sosialhjelp, arbeidsledighet osv.
Trude Vagstein, Grünerløkka, Oslo

Sten-Erik Clausen og Lars B. Kristofersen: Ja, rapporten inneholder også resultater for barn som bare har fått hjelpetiltak. De blir sammenliknet med barn som har fått ulik type plassering utenfor hjemmet.
Omfatter undersøkelsen også barnevernbarn i Oslo, og i tilfelle er funnene helt like resten av undersøkelsen, eventuelt hva avviker? Og hvilke kommentarer har dere i tilfelle til funnene for Oslo? Er undersøkelsen som helhet oversendt Helse- og sosialkomiteen i Oslo, vil den bli det og i tilfelle når?
Bjørn Bjøro, Oslo

Sten-Erik Clausen og Lars B. Kristofersen: Undersøkelsen omfatter hele landet, inkludert Oslo. Rapporten er offentlig, og vil bli lest av politikere og fagfolk som er opptatt av barnevern.
Hei, jeg er et bevis på denne forskningen. Jeg er et tidligere barnevernsbarn selv. Bodde selv på instutisjon. Sliter i dag med mange av de problemene som er nevnt. Jeg har problemer med å stole på mennesker, dårlig selvbilde, depresjon og mye annet. Har pr. i dag ikke kontakt med mange mennesker siden jeg har problemer med å stole på mennesker. Har du noen tips om hvordan man kan snu situasjonen?
lilla, oslo

Sten-Erik Clausen og Lars B. Kristofersen: Forsøk å oppsøk profesjonell hjelp, psykisk helsetjeneste, eventuelt brukerorganisasjoner. Ikke lett for oss å komme med mer konkrete råd her.
Det sier seg selv at dette blir resultatet. Min opplevelse med barnevernet er veldig negative. De lytter ikke til barnets ønsker. Tar ikke barnet alvorlig. Lar overgriperne til barnet få bestemme. Driver med trusler, løgner, baksnakkelser, overholder ikke frister, trenerer saker, skriver om møteprotokoller slik at det passer dem osv. Barnet som allerede har fått et dårlig forhold til voksne får bare forsterket dette etter å ha opplevd barnevernet. Når barnet fyller 18 år overlates det til seg selv, eller ansvaret overføres til overgriperne like før fylte 18 år. Da slipper barnevernet oppfølging. Fy, for noen mennesker.
Ole, Lavangen

Sten-Erik Clausen og Lars B. Kristofersen: Vi er nok enige i at barnevernet i mange tilfeller skulle høre mer på barna og de unge. Vi er også enige i at ettervern i forbindelse med overgangen til voksenlivet er viktig.
Kommer man med den konklusjonen til folk i barnevernet, blir svaret at enda færre ville klart seg uten barnevernets hjelp. 30 % klarer seg bra,- uten hjelp regner vel barnevernet med at nær 100 % av de barna ikke ville klart seg bra i voksen alder. Er det noen forskjell på barn i 1- ett stabilt fosterhjem, barn som har skiftet fosterhjem hyppig, og barn i institusjoner i den forskningen? Eller har man bare forsket på alt under ett?
En mor, Agder

Sten-Erik Clausen og Lars B. Kristofersen: I rapporten har vi sammenliknet alle de ulike typene av plasseringer utenfor hjemmet.Vi finner relativt store forskjeller mellom institusjoner og vanlige fosterhjem.
Det er bra at disse tallene kommer frem for offentligheten. Jeg var selv barnevernsbarn, og det Aftenposten presenterer i sin artikkel overrasker meg ikke på noen måte. Men det er trist å se at et så stigmatiserende utsagn som "Det ligger i kortene at mange av dem vil være en belastning for samfunnet" brukes i en forbindelse som dette, for du finner neppe noen annen gruppe som samfunnet har vært en større belastning for! Barnevernsbarna har tatt støyten for at det norske samfunnet ikke fungerer bedre en det gjør. Prisen de har har betalt for sine liv har vært vanvittig høy, og langt på vei de fleste får betale den prisen så lenge de lever. Spørsmålet er hvem som får denne forskningsrapporten og hvor stor sjangsen er det for at det kommer noe godt ut av den??
Solan, Akershus

Sten-Erik Clausen og Lars B. Kristofersen: Det var uheldig å bruke betegnelsen "belastning for samfunnet". Vi mente å si en utfordring for samfunnet.
Jeg oppfatter at barnevernsbarn ikke er som barnevernsbarn flest har vært det i Norge. Nå er majoriteten av disse barn av ikke-vestlige familier. Stemmer det? På denne bakgrunn kan man forstå ditt utsagn, ikke sant? Syns det er viktig å fortelle det norske folk hvordan dette forholder seg. Mvh
sonja, oslo

Sten-Erik Clausen og Lars B. Kristofersen: 70-80 prosent av barnevernbarna har norsk landbakgrunn.
Hva er ditt budskap til nyutsprunget barneminister Huitfeld, vedrørende akutte behov for tiltak overfor barn som opplever omsorgssvikt, i forbindelse med den siste tids diskusjoner om nedlegging av institusjonsplasser, i en tid hvor det heller ikke er lett å finne egnede og villige fosterforeldre?
thereseK, Oslo

Sten-Erik Clausen og Lars B. Kristofersen: Vi mener det er umulig å nedlegge institusjonstilbudet. En del har så store hjelpebehov at det bare kan dekkes på institusjoner.
Men her bør barnevernet gå i seg selv. Hva skjer med et barn på 13 år som pga foreldres sykdom blir plassert i ungdomsinstitusjon med ungdommer opptil 18 år med store rus og adferdsproblemer. Hadde ingen rus- eller adferdsproblemer før dette. Må man være forsker i NOVA for å skjønne at dette får katastrofale følger? Barnevernet SKAPER sosialklienter eller psykiatriske pasienter. Barnevernet iscenesetter her omsorgssvikt fra den aktuelle kommunen. Jeg er bitter! - og mor.
Ine, Trondheim

Sten-Erik Clausen og Lars B. Kristofersen: Plasseringer i institusjoner kan nok i noen tilfeller være problematiske.Dette er en utfordring for sektoren, og plasseringer av den typen du beskriver bør unngås.
Hva mener dere med barnevernsbarn? Det høres ut som om de tilskrives en evigvarende kvalitet knyttet til at de i en kortere eller lengre periode i oppveksten har mottatt hjelp fra barnevernet. Er det slik at trygdemottakere forblir trygdekontorets voksne? Eller at sosialhjelpsmottakere for alltid vil være sosialkontorets klienter? Eller at de som har fått behandling på sykehus er sykehusets pasienter til "evig tid"? Hvorfor ikke omtale disse barna som barn som har mottatt hjelp av barnevernet?
Reidar S. Østerhaug, Stavanger

Sten-Erik Clausen og Lars B. Kristofersen: Vi ser poenget. I rapporten har vi forsøkt å bruke betegnelsen "tidligere barnevernsbarn", men det er mulig dette ikke er benyttet helt konsekvent.
Hei! Er det ikke på tide å slutte å verne biologiske foreldre med en haug av hjelpetiltak?? Har man store psykiske problemer og/eller rusproblemer så evner man faktisk ikke å ivareta barn!! Barnevernloven bør endres snarest slik at barn vernes og ikke de voksne!! Alle fertile voksne kan (desverre) få biologiske barn uansett tilstand (rus, psykiatri osv), ergo bør ALLE foreldre gjennomgå kurs e.l når de skal ha barn, så vil man kunne luke ut mange før de rekker å skade barna sine! Vi må jo gjennom opplæring for alt annet i samfunnet! BARN ER IKKE EN EIENDOM! Det bør heller ikke være en rettighet å beholde barna sine, eller få "prøve ut" om det går bra i årevis. På sosialkontoret ser man den sosiale arven-utrolig trist! Hva med å forandre lovverket, få inn mer kompetanse og ressurser i barnevernet, samt starte en prosess for å gjøre adopsjon av norske barn "stuerent" (jeg vet en del mødre ville tenkt tanken høyt om det ikke var for alle hjelpere som "syr puter" under armene på dem....)? Barna har nemlig INGEN TID å miste! Gode oppvekstvilkår for barn er forebygging av alle mulige problemer i samfunnet vårt! Hilsen engasjert og frustert med mange erfaringer...
Sosionom og Fostermor, Hordaland

Sten-Erik Clausen og Lars B. Kristofersen: Intensjonen med loven er at barnets beste kommer i første rekke. I mange tilfeller forsøker man imidlertid å forbedre situasjonen i hjemmet, og det kan kanskje ofte ta for lang tid.
Den ordningen en har både i Norge og Sverige der det benyttes systemet med fosterforeldre i stedet for adopsjon, skaper mange av de problemene som påpekes her. Jeg forstår ikke at det i de fleste tilfeller er foreldrenes rettigheter som går foran barnets rettigheter. Hele barnevernsprosessen må omvurderes slik at barn adopteres i stedet for å sendes fra det ene fosterhjemmet til det andre bare for at foreldrene har ”rett” til barna. I bunn og grunn er dette barnemishandling, uverdig og meget skadelig for barnas tilpasningsmulighet til samfunnet.
Pål Haugstad, Halden

Sten-Erik Clausen og Lars B. Kristofersen: Vi er enige i at adopsjon i mange tilfeller ville være bedre for barnet.