Oppdatert  3.3.2008 kl.14:00-15:00

Spør om nye bibel-oversettelser

Hans-Olav Mørk

Bibelen får nå en ny og moderne språkdrakt.

Evighet og tukt er blant ordene som skal ut. Les mer her

Hvorfor er det nødvendig å oversette bibelen på nytt?

Hans-Olav Mørk fra Bibelselskapet stilte til nettprat mandag .

Gratulerer med fin NT 2005, håper GT også blir bra. Vil dere bevege dere mer i retning bokstavelighet nå? (Et ufarlig eksempel: 1Kg 14:10, 'enhver som urinerer mot en vegg' VS. 'alle mannfolk') Selv mener jeg gamle hebraiske idiomer ikke bør gjengis idiomatisk på målspråket, ettersom vi sjelden kan være sikker på hvilke assosiasjoner de ga samtidens lesere. En bokstavelig gjengivelse av slikt vil gi bibelleseren mer innsikt i forfatterens språk og kultur. Hvordan ser dere på dette?
R. Sommerfelt, Telemark

Hans-Olav Mørk: Hei! Takk for hyggelig hilsen! Ja, vi vil bevege oss i mer bokstavelig retning. I 1 Kong 14,10 vises det på hebraisk til "de som pisser oppetter veggen". Det er et morsomt eksempel, som kunne vært gjort mer grafisk i oversettelsen enn ordet "mannfolk", som står så langt. Andre steder er teksten blitt tydeligere. I Jesaja 36,12 skriker den assyriske kommandanten til en av lederne for de vettskremte innbyggerne i Jerusalem når han ber budbæreren la være med å snakke hebraisk så alle skjønner det han sier: «Tror du min herre har sendt meg for å si dette bare til din herre og til deg? Nei, det er like mye til mennene som sitter på muren, de som snart må ete sin egen skitt og drikke sitt eget piss, slik som dere.» Tidligere var trusselen litt mer dempet: drikke sitt eget vann. Med dette vil jeg takke alle som har sendt inn spørsmål, både de vi har besvart og de vi ikke rakk å besvare. Husk at de nyeste publiserte bibeltekstene fra Bibelselskapet til enhver tid er å finne på www.bibelen.no. Beste hilsen Reidar Aasgaard, bibeloversetter og informasjonsmedarbeider Hans-Olav Mørk, prosjektleder

Jeg leste i en bok at teologene mener de fem mosebøkene ble skrevet av ulike kilder i løpet av tusen år. Hva mener du? Skal vi likevel tro på dem?
Elizabeth, Tjøme

Hans-Olav Mørk: Kjræe Elizabeth! Vi skal absolutt tro at Mosebøkene også er Guds ord til oss. Mange forskere mener at Mosebøkene er blitt til over lang tid, og at de har funnet sin endelige form etter et omfattende redigeringsarbeid, og altså ikke kan være skrevet av Moses i sin helhet. Det som er klart utfra Bibelen, er at Moses skrev. Han skrev ifølge bibelteksten ned budene han fikk fra Gud, og Sinai-pakten er på mange måter selve kjernen i Mosebøkene. Vi kan si at Mosebøkene henter sin autoritet fra Moses. Det at andre har arbeidet videre med det han overleverte, står ikke i motsetning til dette, men er med på å understreke at Guds ord er levende, og at også tidligere tider har arbeidet videre med å forstå og fortolke det utfra sin situasjon. Nå har de funnet sin endelige form, og slik som de står kan vi lese dem som en del av den kristne kirkes Bibel og Guds levende ord - eller som stor og levende litteratur - eller som begge dele. Men alt i Bibelen må etter et kristent bibelsyn sees i lys av det som er hele bibelens midtpunkt, nemlig Jesus og det han sa og gjorde.
Hei! Stemmer det at tresorten Noahs Ark angivelig ble bygd av ikke er kjent, men er oversatt med sypress i den norske versjonen av Bibelen?
Frank, Oslo

Hans-Olav Mørk: Kjære Frank! Det er ikke alltid sikkert hvilken "moderne" tresort de bibelske navnene på trær viser til. Vi har ikke arbeidet med 1 Mos 6-9 enda, der dette forekommer. Men av hebraiske trenavn vi nå har tatt inn, finner vi for eksempel "baka-trær" i en rekke tekster. Man antar at det kan dreie seg om en form for pistasjetrær, men sikkert er det ikke. I tråd med våre prinsipper velger vi derfor å gjengi en transkripsjon av det hebraiske navnet.
Begrepet "jomfu" er visst veldig folsomt for mange, men det er jo ikke bare Jesaia som, eventuelt, poengterer JOMFRU-standen hos den framtidige Messias' mor. NT poengterer jo flere ganger at Maria var fysisk jomfru, og at det var Den hellige And som gjorde henne gravid, verken Josef eller noen annen mann. Hvorfor er det da sa viktig a fjerne "jomfru"-begrepet i bibel-oversettinga? Og hvorfor skal NORGE, og den norske KIRKE pa denne maten skille seg ut fra den overveldende majoritet av andre kirkesamfunn og andre lands oversettelser?
Vidar Haugen, Spydeberg

Hans-Olav Mørk: Kjære Vidar Haugen! Jeg har svart på dette tidligere, og vil bare gjenta at Maria fortsatt er jomfru Maria! I Det nye testamentet er det dette ordet som brukes om henne, og selve fortellingen hos Matteus og Lukas understreker også det underfulle og Gudskapte ved Jesu unnfangelse i Marias morsliv. Det er bare i Jesaja 7,14, der den hebraiske kildeteksten har et ord som er mer generelt at det foreslås endret til "ung kvinne".
Hei! En bibeloversettelse bør, må og kan være 100% ærlig og ikke ta hensyn til slikt som tradisjon osv. Hva er galt med å si at en eller annen oversetterkomite tok eller tar feil?? Hva med å velge én kontroversiell løsning f. eks og stå for den?? Forøvrig, hvis dere vil ha en moderne språkdrakt så ville det vært bra om dere byttet ut ord som "sæl", "salig" "age" osv med "lykkelig" og "ærefrykt". Hvilken e-post kan jeg skrive inn et lengre innspill??
ole dole, vest

Hans-Olav Mørk: Kjære Ole! Det er sant at en bibeloversettelse må være 100 % ærlig, og at man må være villig til å endre en oversettelse som man får vite er feil og samtidig stå for de valgene man gjør. Nettopp de ordene du påpeker har vi jobbet mye med. "Sæl" går ut, og erstattes av "salig" (som vi fortsatt opplever som brukbart) eller "lykkelig". "Age" erstattes av "ærefrykt". Lengre innspill kan sendes inn gjennom "kontakt oss" på www.bibelen.no.
Blir både DGT og DNT oversatt på ny?
Sverre Å. K. -, Valle

Hans-Olav Mørk: Ja.
Hei der. Hva med Guds navn Jehova, eller Jahve, som i grunntekstene av bibelen sto nesten 7000 ganger, blir det tatt med nå, eller er man enda redd for at navnet skal bli "misbrukt", som jo var grunnen til at navnet man ber om skal bli "holdt hellig" i fadervåret, ble tatt bort? På forhånd takk.
Linda., Drammen

Hans-Olav Mørk: Kjære Linda! Takk for interessant spørsmål. Guds navn JHWH - som ingen lenger vet hvordan man uttaler, siden det blant jødene vokaliseres og leses som et annet ord - Adonai - vil bli markert i den nye bibelteksten. Ordet "Herren" - og noen ganger "Gud" - vil bli satt med små versaler ("små store bokstaver") i den norske teksten for å markere hvor de forekommer i den hebraiske teksten. Grunnen til at vi oversettter "Herren" er tradisjonen fra den gamle greske oversettelsen Septuaginta, som oversetter det med "kyrios", som på norsk betyr "Herre". I sammensatte gudsnavn som "Herren hærskarenes Gud" er det noen ganger "Gud" som fungerer som oversettelse av JHWH.
Forholdet mellom språk og kultur er helt tydelig. Men når kulturen i økende grad utvikler seg i et motsettningsforhold til Bibelen, vil det ikke da være ubibelsk og "tilpasse Guds Ord" trendene i tiden?
max, Agder

Hans-Olav Mørk: Kjære Max! Du har helt rett. Det er bibelens tekster og deres budskap vi har ansvar å formidle, ikke det man kanskje skulle ønske sto - eller ikke sto - i dem!
hvorfor skal bibelen forandres? Jesus er den samme i dag som i går
marton ramsøy, tromsø

Hans-Olav Mørk: Amen.
Skal dere oversette fra grunnteksten eller skal dere fornye forrige oversettelse. Det er ganske viktig for flere enn meg. Kommer den nye oversettelsen til å være nært opptil den engelske St. James utgaven?
SLAMET, Romerike

Hans-Olav Mørk: Hei! Vi arbeider med grunnteksten og den nåværende oversettelsen fra Bibelselskapet. Målet er å komme enda nærmere ordlyd og litterær struktur i de bibelske kildetekstene på gresk og hebraisk. Der dette etter oversetternes mening er mulig, blir bibelteksten justert. Men hele tiden på bakgrunn av grunnteksten. Enkelte steder vil nok den nye teksten komme nærmere King James-teksten, hvis det er den du sikter til. Denne utgaven var også en mer "konkordant" utgave, det vil si at man ønsket å følge grunntekstenes ordlyd så nøye som mulig. Men først og fremst blir den nye teksten en flott og uttrykkskraftig norsk bibeltekst, håper vi.
Hei, finnes det et tilgjengelig nettsted med de nye tekstene?
Arthur, Oslo

Hans-Olav Mørk: www.bibelen.no inneholder Det nye testamentet 2005, og prøvetekster fra GT vil bli lagt ut i april.
Hei. Dette med kontinuerlig språklig oppdatering av bibelen er utrolig interessant. Mange vil vel føle det som å endre guds ord, men ettersom bokmål/nynorsk er av nyere dato enn historien så er vel enhver oversettelse til norsk en "tukling" med originalskriftene. Mitt spørsmål er litt på siden: Finnes det flere offisielle oversettelser av bibelen i Norge i dag? Hvis ja, hva skiller disse?
olsen, Trondheim

Hans-Olav Mørk: Hei! Det finnes flere norske bibeloversettelser, Bibelselskapets oversettelses er en av tre. "Norsk Bibel" gir ut "Bibelen Den hellige Skrift", Hermon forlag gir ut "Bibelen Guds Ord". I tillegg finnes flere oversettelser av Det nye testamentet. Dette er en rikdom! Forskjellige oversettelser oversatt fra samme tekster kan vise noe av uttrykksrikdommen i de bibelske kildetekstene. Det er litt forskjell på tekstgrunnlaget, Bibelen Guds Ord oversetter den greske teksten til NT som er overlevert gjennom kirkens historie,og som faktisk er litt mer omfangsrik, mens Bibelselskapets oversettelser bygger på de vitenskapelige tekstutgavene som først og fremst baserer seg på antikke håndskrifter som er funnet i moderne tid. Det anbefales å skaffe seg alle tre og sammenligne! I et fellesskap der flere har forskjellige utgaver kan det være med og berike opplevelsen av teksten at man leser fra forskjellige utgaver. På www.bibelen.no finner du også bibelselskapets tre forskjellige utgaver, og du kan sammenligne dem.
Hei, Siden Bibelen visstnok er Guds ord, krever det ikke ekstremt mye selvtillit å forandre disse ordene?
Dag Sørås, Oslo

Hans-Olav Mørk: Kjære Dag Sørås! For et fantastisk relevant spørsmål! En bibeloversetter må fremfor alt være kritisk i forhold til sitt eget arbeid! I vårt oversetterarbeid forsøker vi å følge de samme kriterier for faglig forsvarlighet som man følger når man oversetter andre typer tekster. Det er svært vanskelig å oversette en tekst som er opptil 2500 år gammel, der vi ikke kan spørre forfatterne om hva de faktisk har ment med det de skrev! Spør du meg, krever bibeloversettelse en god porsjon ydmykhet, men også etterrettelighet: der oversetterne er i tvil om hva som faktiskt står, må man også inrømme det, for eksempel i en fotnote. Vi er også opptatt av at stadig nye generasjoner unge, ikke minst de som studerer teologi, skal lære seg bibelspråkene slik at de selv kan lese og fortolke kildetekstene.
Det er IKKE nødvendig å oversette Bibelen på nytt. Når ord som Jomfru nå skal oversettes med "ung kvinne", er dette et godt bevis for at man ønsker å forandre innholdet i Bibelen. Maria var og er Jomfru. Ung kvinne er ikke synonymt med jomfru. Og man trenger ikke mye vett eller lange studier for å forstå at Gud valgte med stor omhu den kvinnen som skulle å bli Jesu Mor. Hun kunne ikke bare være en "ung kvinne". Evigheten er et vakkert ord som ikke bør fjernes. Det hjelper menneskene, ikke minst dagens mennesker, å undre seg, stille seg vesentlige spørsmål om livet. "Hva er Evigheten?" Det er et vakkert spørsmål som vanskelig lar seg svare på i løpet av noen minutter. "Hva er alle tider?" skaper derimot ikke den samme magiske grobunn for undring. De opprinnelige bibelske tekster har ikke forandret seg. Når man så med stor omhu har fått dem oversatt, ser jeg ingen grunn til at man igjen og igjen må oversette dem, særlig ikke når man degraderer. Å kalle Jomfru Maria kun for "en ung kvinne", er å degradere henne. Dersom noen vil argumentere at ordet Jomfru aldri befant seg i de opprinnelige tekster, hvorfor skulle man i så fall ha lagt det inn i en oversettelse overhodet? Når det f.eks. gjelder tidligere oversettelser, eller rettere sagt fornyelser av bønnen Fader Vår i Bibelen, har det igrunnen bare skapt nok et skille mellom katolikker og protestanter. Når vi møtes og sammen ber fader Vår, oppstår snubling i ordene allerede ved "helliget vorde ditt navn, skje Din vilje". Vi trenger ikke flere forviklinger eller forvirringer.
Astrid Bjerke, Moss

Hans-Olav Mørk: Kjære Astrid Bjerke! Maria er fortsatt "jomfru Maria" i Det nye testamentet! Det er ikke så lett å få sagt dette så alle forstår. Det er snakk om en endring i et
Jeg leser i Aftenposten søndag 02.03 at "tukt" skal ut av den bibelske teksten og at det hebraiske opprinnelsesordet egentlig betyr "veiledning, rettledning og oppdragelse", en "positiv tilrettevisning" blir det sagt i teksten. Likevel blir den nye oversettelsen av ordet sannsynligvis "irettesette". Dette ordet tilsier ikke en "positiv tilrettevisning". Hvorfor ikke holde seg til den rette betydningen av ordet og oversette det med "rettlede". "Herren rettleder den han elsker". Dette gir straks ivaretakende, kjærlige assosiasjoner og er mye mer effektivt mtp å oppnå ønsket handling, enn det mer negative "irettesette", som oppfattes som negativ kritikk, og sjelden har noen effekt på endret adferd (hvis det er det man ønsker å oppnå).
Linda W., Oslo

Hans-Olav Mørk: Kjære Linda! Dette er et veldig godt forslag, vi tar det med oss inn i tekstarbeidet!
Hei! Hvorfor ikke lage en slags studieutgave som fokuserte på dette med gjengivelser/oversettelse, så folk kunne ta informerte valg selv?
sol, vestlandet

Hans-Olav Mørk: Hei Sol! Dette er i ferd med å bli gjort for NTs del! Til sommeren utkommer det et studie-NT (utgis av Bibelselskapet) som inneholder NT-teksten fra 2005, sammen med innledninger, kommentarer til tekstene, bl.a. om ulike oversettelsesmuligheter + en stor oppslagsdel som vil gi mye nyttig informasjon. Å lage noe slikt for GTs del vil også være aktuelt, men ligger en god del lengre fram i tiden. Men man satser også på å få med en del av det viktigste stoffet av dette slaget i de vanlige Bibel-utgavene.
Er det vanskelig å leve med gode røverhistorier redigert av en romersk keiser?
Fridtjof S., Ski

Hans-Olav Mørk: Kjære Fridtof S.! Bibelen er ikke redigert av keiser Konstantin, som du antyder. På hans tid forelå bøkene både i GT og NT i ferdig form. På hans tid bestemte man bare hvilke hellige skrifter som skulle ansees for retningsgivende i tillegg til Det gamle testamentet. Da hadde man tre kriterier: at bøkene med sikkerhet kunne føres tilbake til en av øyenvitnene til Jesu liv, det vil si en av apostlene, at bøkene var i alminnelig bruk i kirkene og at det som sto der, ikke brøt med "troens regel", som kan sammenfattes i Den apostoliske trosbekjennelse. Det er et faktum at det samtidig eksisterte en hel mengde skrifter som ga seg ut for å være skrevet av apostlene, men som ikke var det - og som vi kanskje med større berettigelse kan kalle "røverhistorier". Skjønt kirken tok også vare på mange av disse, for eksempel Tomas-evangeliet, Tomas' barndomsevangelium etc. Kirken hadde altså ingen interesse av å kneble eller skjule disse andre skriftene, men å slå fast hvilke som med sikkerhet var de sentrale.
Kan du forklare en ikke-troende som meg hvorfor vi skal tro på Bibelen? Bibelen er beviselig full av feil, feil-oversettelser, feil-kopier, bevisste teologiske forvrengninger osv. --- så hvordan kan noen påstå at dette er Guds ord? Bibelen er helt åpenbart en tekst skrevet av mennesker - uten guddommelig inngripen (i så fall ville jo Bibelen ha vært feilfri).
Barry, Oslo

Hans-Olav Mørk: Kjære Barry! Takk for et viktig spørsmål. Vi anbefaler deg rett og slett å jobbe videre med spørsmålet gjennom å lese Bibelen og gjerne også faglitteratur om bibelens tilblivelse. "Den Fullstendige Bibelhåndboken" av John Bowker er gitt ut hos oss, og gir en god innføring i bibeltekstenes bakgrunn uten å legge skjul på noen av de spørsmålene som moderne forskere stiller til teksten. Gud ble menneske i Jesus. Helt og fullt menneske og samtidig var han helt og fullt Gud. På samme måte er det med Bibelen. Det er en menneskelig bok, som mange har arbeidet på og mange skrevet i og mange tatt vare på gjennom historien. Likevel tror den kristne kirke at Gud snakker til oss gjennom denne boka. Den er i stand til å skape tro hos den som leser med et åpent sinn, den tåler å bli motsagt, forsket på, slitt med et liv. Den eneste måten å finne ut mer, er å lese den selv. Man trenger ingen personlig tro for å gjøre det, og det er jo også fint, egentlig. Dette er også grunnen til at vi oversetter Bibelen: alle skal kunne lese og tolke den selv, uten å være avhengig av at andre tolker den for en.
Sitat: "Det hebraiske ordet almah betegner en ung kvinne som ikke har fått barn, men det sier ikke noe om at hun er ugift eller jomfru." Tatt i betraktning tidligere oversettelser, og da særlig Septuaginta, samt bruken av ordet almah i det gamle testamente, og foruten det, selv det faktum at dette skulle være et under (iflg. teksten fra Jes.7), så kan jeg ikke førstå hvordan man kan forsvare å oversette dette på en annen måte enn jomfru. Med andre ord, det er mest sannsynlig at det var jomfru det var snakk om, ellers ville det neppe kunne kalles et tegn. Evt. kunne man jo lage en fotnote til oversettelsen.
Arne Tafjord, Odessa, Ukraina

Hans-Olav Mørk: Kjære Arne Tafjord! Se tidligere merknader til dette. Du har rett i ditt anliggende, valget av "ung kvinne" er for å markere at den hebraiske teksten på dette punktet har et mer generelt ord. Til sommeren kommer det nye studie-NT, som vil ha en kommentar til temaet i forbindelse med Matt 1,23.
Hei - Kjem den nye oversetjinga til å ha ein tilgjengeleg "audit trail"/logg (f.eks på internet), slik at brukarar kan sjå kva i Bibelen som har vorte forandra?
geirmund, London

Hans-Olav Mørk: Kjære Geirmund! Viktig spørsmål! På www.bibelen.no kan du sammenligne nye og gamle oversettelser vers for vers i parallelloppsett. I dag ligger Det nye testamentet 2005 ute på bokmål og nynorsk, sammen med de to forrige oversettelsene, den fra 1930 (nynorsk 1938) og den fra 1978/85 (bokmål og nynorsk). I tillegg finner du samisk NT. NB! Fra april/mai vil du også finne prøvetekster fra den nye GT-teksten på samme nettadresse. Allerede nå vil du finnen prøvetekster fra det nye nordsamiske GT som også er under oversettelse for tiden. Vi arbeider stadig for å forbedre søkemuligheter og brukergrensesnitt. Besøk også www.bibelselskapet.no, her er det mer informasjon om revisjonen. Her vil det også bli mulighet til å komme med respons når prøvetekstene blir lagt ut.
Hei, hvem bestemmer hvilken spraakdrakt bibelen skal ha?
Magnus, Tyskland

Hans-Olav Mørk: Kjære Magnus! Det finnes forskjellige typer oversettelser: noen er laget for ungdom, andre for et mer tradisjonelt publikum, noen ogå til bruk for studenter og forskere. Vår oversettelse er beregnet på et bredt lesende publikum både i og utenfor kirkene. Vi er spesielt opptatt av at de litterære kvalitetene i bibelteksten skal komme godt fram i oversettelsen. Det betyr en uttrykkskraftig og bilderik tekst! Bibeloversettelse er et teamarbeid. Hos oss er det spesialister på grunnspråkene gresk og hebraisk som lager første utkast. Deretter samarbeider de med norske forfattere om å få en best mulig tekst på plass. Deretter går tekstene til en redaksjonsgruppe i Bibelselskapet, som kvalitetssikrer det arbeidet oversetter og forfatter har gjort. Teksten går så til Oversettelsesutvalget, som også består av forfattere, språkvitere og teologer med spesialkunnskap i gresk og hebraisk bibelspråk. Så blir tekstene foreløpig godkjent av Bibelselskapets styre, som også består av interesserte og kompetente bibellesere og språkbrukere. Så prøvepubliseres de, og går omtrent samme rund en gang til.
når er den nye bibelen forventet ferdig? Blir det et mer moderne språk?
Runar, Kristiansand

Hans-Olav Mørk: Kjære Runar! Den nye bibelutgaven er forventet ferdig i 2010. Det blir et mer moderne språk, men fremfor alt et mer variert språk, der særlig de poetiske tekstene får ny uttrykkskraft. Allerede til sommeren kommer en studieutgave av Det nye testamentet 2005, som allerede er ferdig. Her får du mange spennende kommentarer til den nye NT-teksten.
Har vi ikke nok bøker som gjenforteller Bibelen i enkle ord fra før? Vi behøver vel ikke og modernisere alt?
Rune, Oslo

Hans-Olav Mørk: Kjære Rune! Det er viktig at bibelspråket har en verdighet og ikke forflates unødvendig. Det er jeg helt enig i. Samtidig: Guds ord må alltid være på et språk som folk kan forstå. Det er Bibelselskapenes grunnregel. Derfor må vi også oversette eller revidere den norske bibelteksten med jevne mellomrom. Ellers ville den bli språklig gammeldags etter en stund, og folk ville ikke forstå det som står der. Bibelselskapene anbefaler at det skjer med 25-30 års mellomrom, fordi vårt språk - som alle språk - er i stadig forandring. Det hindrer selvsagt ikke at man kan lese eldre bibelutgaver om man vil. Vi har mange hyllemeter her i huset!
Hei, Dere skal gi Bibelen en ny språkdrakt, men hva sier inspiratoren (Gud)for hele skriften om dette da? Har det vært noen kontakt mellom Bibelselskapet og Herren?
Tommy, Moldbrekke

Hans-Olav Mørk: Kjære Tommy! Det er kontakt mellom Herren og Bibelselskapet hele tiden. Vi leser Guds ord og lytter til det han vil si, både som enkeltmennesker og som arbeidsfellesskapt. Oversetterarbeidet vårt blir alltid gjort i en atmosfære av bønn. Vi har middagsbønn i kapellet her i huset når vi samles, og vi innleder ofte våre økter med å be om Guds visdom og hjelp til å fullføre arbeidet på en måte som blir til velsignelse for vårt folk og vårt språk, og til ære for Gud. Gud ble jo også menneske i Jesu, og snakket det språket alle snakket på hans tid. Vi forsøker mest mulig trofast å gjengi Guds ord slik det er gitt oss i skriften. Et levende budskap om en levende Jesus må formidles på et levende språk. I vårt tilfelle - et levende norsk!
Den nye språkdrakt er en fallitterklæring. Moderne vitenskapelig utvikling og forståelse av grunnlagsdokumentene for Bibelen burde tilsi at en forflatning av språket i Bibelen burde være unødvendig. Norske skolemyndigheter har dessverre forsømt å ivareta undervisning og utvikling av morsmålet i Norge. Det burde dog ikke forsvare å forflate og redusere det religiøse budskap i Bibelen. Har redaktørene glemt eller ikke forstått uttrykket "Herrens frykt er tukt til visdom, og ydmykhet går forut for ære".
Dag K. Andersen, Sverige

Hans-Olav Mørk: Kjære Dag K.Andersen! Vi støtter ditt anliggende når det gjelder å ivareta utvikling og undervisning av morsmålet i Norge! Nettopp fordi språket er i endring, er det viktig! Vi ønsker da heller ikke å forflate bibelspråket. Vårt mål med oversettelsen er å gjengi kildetekstene - med deres litterære særegenheter og stilistiske særpreg - best mulig på norsk. For å få hjelp til dette, bruker vi en mengde svært anerkjente og dyktige norske forfattere sammen med de ekspertene vi har på hebraisk og gresk. Målet er ikke en språklig forflating, men et oppstyltet og gammeldags språk er heller ikke Bibelen verdig. Kildetekstene er sterke og uttrykkskraftige tekster, som fortjener en sterk og uttrykkskraftig form på norsk. En form som kommuniserer klart på et rikt og stilistisik mangfoldig bokmål og nynorsk.
Hei Hans Olav. Du skriver i ditt svar til hans Chr. at septuaginta er fra 200-tallet. Det riktige er at septuaginta brukte eldre hebraiske manuskripter enn masoretene og at oversettelsen ble gjort mellom 300-200 F.Kr. Det er ikke tvil om at jødenes - og senere kirkens forståelse av Jesaja teksten er "jomfru". Hvis du kun velger å legge en filologisk- og masoretenes ene manuskript til grunn, forstår jeg Bibelselskapet, men som sagt både jødiske skriftlærde og kirken har forstått jesaja anderledes. Ellers lykke til med arbeidet!
Lars Karlsøen, Ohio, USA

Hans-Olav Mørk: Kjære Lars! Takk for din presisering! Septuaginta i sin helhet er jo basert på ulike hebraiske manuskripter, men i det generelle er vi helt enige i det du skriver. Men det er altså det vi gjør, nemlig å legge masoretteksten til grunn. Nå oversetter vi også inn i en kristen og kirkelig kontekst, så vi lytter til dine synspunkter med interesse.
Kan det være en fare for at slike oversettelser blir farget av det nåværende politiske fleralls syn på virkeligheten og hva som er "god moral"?
Nicolaus Kuvung, Giske

Hans-Olav Mørk: Kjære Nicolaus Kuvung! Våre oversettelser gjøres ikke av enkeltpersoner alene, det er syv stadier i prosessen, og vi har også en kirkelig responsgruppe med representanter og ledere fra kristne kirkesamfunn og organisasjoner i Norge. Oversettelsen blir kvalitetssikret av folk som kjenner den opprinnelige samfunnssituasjonen der tekstene ble til, og vi forsøker å være så bevisste som mulig på å ikke tillegge tekstene betydninger som vi ikke kan finne i tekstene selv. Også prøvepubliseringen av tekstene er ment å skulle forebygge feil og ensidigheter. Velkommen til å gi respons når tekstene publiseres!
Hei, Kan du på noen måte finne det betenkelig at mennesker (over 2000 år senere) korrigerer og endrer på Guds opprinnelige ord/opphav? Det er naturligvis strategisk å luke bort det man ikke liker i religiøse skrifter, men blir ikke dette å velge og vrake, og på hvilken basis kan man gjøre dette? Har man ikke lenge nok sett konturene av en velg-hva-du-selv-vil-religion?
Lars Joakim Dalgren, Rogaland

Hans-Olav Mørk: Kjære Lars Joakim Dalgren! Vi bruker svært gode, vitenskapelig gjennomarbeidete utgaver av bibelens kildetekster, det vil si bibelens tekster på originalspråkene hebraisk og gresk. Alle som vil kan sjekke ut det tekstgrunnlaget vi oversetter fra, både i bokform og ute på internett, der det ligger flere utgaver både av GT på hebraisk og NT på gresk. Utfordringen er at det å oversette alltid er å velge. Det er ikke fullt samsvar mellom det norske språket og disse antikke språkene i ett og alt, derfor må vi noen ganger velge betydning. Der det er svært usikkert hva betydningen er, vil den eller de andre, mulige betydningene bli satt i en fotnote i den norske teksten.
Takk for at dere tar tak. Sproket forandres hele tiden,og derfor er det veldig viktig å følge på. men hva skal evighet erstattes med da?
Trygve Eide, Levanger

Hans-Olav Mørk: Kjære Trygve Eide! Ordet "evighet" skal altså ikke ut av hele bibelen, det er snakk om et enkelt sted i Forkynneren 3,11. Våre oversettere sier at Forkynneren ikke ser ut til å regne med noe liv etter døden - han er en pessimist og opptatt av menneskelivets begrensning. Derfor mener de at det hebraiske ordet "olam" akkurat i denne sammenhengen heller bør oversettes med "alle tider". Ordet står i en sammenheng der livstidenes vekslinger er beskrevet - en tid for å fødes, en tid for å dø - og så videre. Men Gud har også gitt menneskene en evne til å ane at tiden kan være lang, ubegrenset. "Evig tid" er et begrep som vil bli ofte brukt i den reviderte teksten.
Vi minnes med skrekk forrige (?) runde, da et lys ikke lenger skulle settes under skjeppe, men under en "bøtte". Det kan se ut til at Bibelselskapets folk har utviklet en form for nærsynthet og ikke ser skogen for bare trær. Tror dere ikke slik modernisering vil bidra til å skremme bort enda flere av tvilerne i kristendommens utkant?
Henrik T, Oslo

Hans-Olav Mørk: Kjære Henrik T! Vi husker også bøtta! Nettopp for å unngå slike litt for enkle løsninger på vanskelige spørsmål er det vi prøvepubliserer tekst og inviterer til debatt. Velkommen med konkrete innspill når prøvetekstene foreligger i april/mai! Vh Hans-Olav Mørk
Ja ja, 1) ..så Parthenos (Παρθένος) skal nå ikke lenger stå for jomfru (slik Athene Parthenos - Athene the virgin). Så hva skal dere fortelle biologene som forlengst har tatt i bruk "partenogense" som "jomfrufødsel, dvs aseksuell formering.???? Og: fortell en greker at Παρθένος betyr ung kvinne (generelt)og ikke jomfru (spesielt)! 2) Forørig blir det morsomt å se hva dere får ut av ordet arsenokoites, et ord Per Lønning syntes var SVÆRT vanskelig å oversette. 3) Matt 19.12 med Jesu hint om selvkastrering for å komme til himmelerike har vært politisk korrekt tilpasset i flere runder. Det blir morsomt å se hva oversettere gjennom tidene har vridd (seg) ut av begrepet Evnukk!
Tor Hjalmar Johannessen, Oslo

Hans-Olav Mørk: Kjære Tor Hjalmar Johannessen! Du gir svaret selv i ditt innlegg: parthenos skal fortsatt være "jomfru". Dette greske ordet brukes i Det nye testamentet, og det har aldri vært på tale å endre det. Vi snakker om et hebraisk ord i Jesaja 7,14, der det står "almah", som betyr "ung, ugift kvinne". Som tidligere debattanter har påpekt, er den unge kvinnens virginitet forutsatt, men det finnes altså et annet hebraisk ord, "betullah", der denne spesialiserte betydningen er det semantiske hovedinholdet. "Almah" er et mer åpent begrep, og våre oversettere har ønsket å beholde det slik også på norsk.
Hvorfor skal vi ha tillit til Bibelselskapets(Bs) nye oversettelse, når ikke Bs selv viser respekt eller tillit overfor de som har oversatt Bibelen før? Er det virkelig nødvendig å "tabloidisere"og forflate selv Bibelen? NOE må da få lov å være OPPHØYET i et ellers forflatet samfunn.
John Skogrand, Tønsberg

Hans-Olav Mørk: Kjære John Skogrand! Jeg setter stor pris på din respekt for tradisjonen. Alt vårt arbeid er gjort med en tilsvarende respekt, ingen ting endres bare for å endre. Den eneste grunnen til å endre er denne: for at det som står i Bibelens kildetekster skal komme enda tydeligere fram på norsk.
Hei Hans-Olav, Et generelt spørsmål om deres Bibelen forståelse. Kdoshim 19:18 "...veahavta lereakha kamokha..." - "du skal elske din neste som deg selv". Rabbi Akiva sier (etter rabbi Hillel, Bereshit Rabba 24) at dette er et generelt prinsipp i Torah. Er du enig med det? Hvis ja, Hvordan alle andre regler og lover i Torah (også det som har ikke noen direkte relasjon til "din neste") generaliseres til dette prinsippet?
Mikael, Oslo

Hans-Olav Mørk: Kjære Mikael! Takk for et spennende spørsmål. Det var Jesus som sa at allel regler og lover i Torahen kan sammenfattes i to like store bud: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av all din kraft og av all din forstand, og: Du skal elske din neste som deg selv. Jeg oppfatter det slik at Jesus satte kjærligheten høyest av alt, og at han likestilte kjærligheten til Gud og kjærligheten til mennesker - og, kunne vi kanskje tilføye - kjærigheten til en selv ( ... din neste som deg selv). Svaret må ganske enkelt være det vi lærte av Jesus: Gud er kjærlighet.
Hei Hans-Olav! Dersom tukt skal erstattes med irettesettelse, hva da med Ordspråkene som anbefaler riset? Ris må da i tilfelle være en nokså KRAFTIG irettesettelse? Litt mer enn en raptus på fingrene eller en klaps over baken...
Junker Jörg, Oslo

Hans-Olav Mørk: Kjære Junker Jørg! Du har rett i at Ordspråkene noen steder nevner riset. Men da står det også tydelig i teksten! Det ville være galt om det hebraiske ordet "musar", som har grunnbetydningen "formane, irettesette", skulle bli ensbetydende med kroppslig avstraffelse! Ordet handler om den gode veiledning som en mor eller far gir sine barn.
Hvorfor ble "jomfru" i steden for "ung kvinne" beholdt i jes. 7:14 helt fram til 78-utgaven? Dere har jo gått for ung kvinne nå, men det er mange oversettelser der dette ikke gjøres. Veier vanligvis teologiske hensyn tyngre enn filologiske i tilfeller som dette?
KRW, Romerike

Hans-Olav Mørk: Når Bibelselskapet nå reviderer sine oversettelser, er det et mål å komme enda nærmere kildetekstenes ordlyd der det er mulig, og å forsøke å vise hvilke ord som er brukt der gjennom å oversette samme hebraiske ord med samme norske ord så ofte som mulig. Det er filologisk mulig å oversette "almah" med jomfru, siden det er en delbetydning av ordet. Her må teologien og filologien sees sammen. Dette må balanseres opp mot ønsket om å gjengi den hebraiske tekstens ordvalg mest mulig nøyaktig. Der oversetterne har ønsket å tydeliggjøre sammenhengen mellom dette verset slik vi finner det i GT og slik det siteres i NT, har det vært naturlig å bruke delbetydningen "jomfru" som oversettelse. Dette er i og for seg ikke galt. Når ordet i Septuaginta er oversatt "jomfru", er dette en tolkning som mange oversettere ønsker skal klinge med i oversettelsen av Jesaja 7,14.
Nettopp av slike grunner er jeg imot oversettelser av helligeskrifter, da det fort blir en omskrivelse. Hva har vi igjen av kristendommen om ikke Marie lenger er Jomfru Marie? Tror ikke dette har noe med det språklige, men at de norske oversettere skal tilpasse oversettelsen etter egne moderne samfunnspreferanser. Bibelen slik vi har den idag, er ikke bare Guds ord, men også oversettelsens ord, samfunnets ord. Kan vi ikke ha bein nok i nesen til å holde noe hellig - i seg selv er ikke det umoderne! Sånn i en forbisetning er jeg altså selv troende muslim, og har så høy respekt for Jesus og Jomfru Marie at dette for meg høres helt bak mål ut. Forresten, vil Jesus da fortsette å være Guds sønn? Eller Guds inkarnasjon på jorda? Så evigheten da? Hvorfor skal de kristne ikke få lov til å fortsette å tro på det Jesus sa om at alle som tar imot ham vil få evig liv i evigheten. Håper ikke dere oppfatter min epost som en innblanding i noe jeg ikke har noe med. Jeg er en norsk muslim med en kristen kulturarv. ha en hyggelig dag
kristen muslim, oslo

Hans-Olav Mørk: Kjære kristen muslim! Det er dessverre media som har misforstått. Det skal fortsatt stå "jomfru Maria" i den nye teksten! Grunnen til at vi oversetter Bibelen er nettopp at Gud ble menneske i Jesus Kristus, og snakket menneskenes hjertespråk. Men samtidig kan vi lese Bibelen på grunnspråkene, hebraisk og gresk, og alle som kan disse språkene kan undersøke om oversettelsen er korrekt. Bibelselskapets mål er å oversette så nært grunntekstene som mulig.
Hei, Jeg har et spørsmål knyttet til "ung, barnløs kvinne" vs. "jomfru". Det er vel ingen tvil om at disse to begrepene i tidligere tider har vært nærmest synonyme (i alle fall dersom den unge, barnløse kvinne har vært ugift). Og det er sikkert riktig at "almah" filologisk ikke betyr noe mer enn "ung, barnløs kvinne". Men kan det ikke tenkes at for de som hørte teksten første gang, så klang også betydningen "jomfru" med? I alle fall så tyder det på at det var slik da Septuaginta ble til i og med at betydningen "jomfru" er valgt der. Fram til for en del tiår siden, så har det også vært slik i vårt språk. Og når det er slik, er det nærmest hipp som happ enten en velger å oversette med "ung kvinne" eller "jomfru". Men når disse begrepene skiller lag, blir det vel annerledes? I dag er det slik at "ung kvinne" og "jomfru" ikke på noen måte er synonyme, og da er spørsmålet: Vil ikke valget av "ung kvinne" i Jes. 7 redusere profetien (i våre ører) dramatisk til å bli noe i retning av å være en konstatering av noe naturlig og dagligdags? At unge kvinner blir med barn skjer jo tusenvis av ganger hver dag, og da blir profetien oppfylt i det øyeblikk noen finner på å gi barnet navnet "Immanuel".
Hans Chr., Kolbotn

Hans-Olav Mørk: Kjære Hans Chr! Hygggelig med et spørsmål som bygger på solid kunnskap! Bibelselskapet har som mål å gjengi ordlyden i den hebraiske teksten mest mulig trofast. Hebraisk har et annet ord, "betullah", som har betydningen "jomfru", mens "almah", det ordet som er brukt i Jes 7,14, er et mer generelt uttrykk. Men at dette ordet også har vært hørt som "jomfru" viser jo den gamle greske oversettelsen Septuaginta fra 200-tallet.