FINN Jobb FINN Eiendom FINN Bil FINN Båt FINN Stort og Smått
   ANNONSEBESTILLING    KUNDESENTER    TIPS OSS    KART    MARKEDSPLASSEN    TV-GUIDE    VÆR    SØK
Powered by Escenic

Oppdatert  25.1.2005 kl.12:00-13:00

Svarte om bruk av stamceller

Svarer om stamceller, serniorrådgiver Ole Johan Borge.

Stadig flere gravide ønsker å skaffe sin nyfødte et privat lager av stamceller som ”livsforsikring” hvis barnet skulle få en alvorlig sykdom i fremtiden.

Private firmaer tilbyr vordende foreldre å fryse ned stamceller fra navlestreng og morkake i private biobanker.

Men firmaene får kritikk av myndighetene for å ha drevet pågående og uriktig markedsføring. Eksperter mener at de lover mer enn de kan holde når det gjelder hva disse stamcellene kan kurere av sykdommer. Rikshospitalet har inntil videre forbudt private firmaer å tappe navlestrengsblod på fødestuen, mens andre sykehus tillater dette.

Tirsdag svarte Ole Johan Borge, serniorrådgiver i Bioteknologinemndas sekretariat, på spørsmål fra leserne om hva stamceller er, hvordan de brukes i behandling i dag og hva man kan vente seg av stamcelleforskningen i årene fremover. Borge har selv doktorgrad på stamceller.

Jeg har sterkt nedsatt hørsel, selvom jeg kun er 42 år. Er det slik at stamcelleforskning på dette området kan gi meg mine høreceller og dermed min hørsel tilbake?
Betten, Oslo

Ole Johan Borge: Hvorvidt stamcelleforskningen vil kunne føre til en behandling for nedsatt hørsel er i dag høyst usikkert. Takk for meg og mange svært gode spørsmål. Det ble dessverre ikke tid til å svare på alle, men de fleste temaene har være berørt. Hvis du vil lese mer om stamceller så anbefaler jeg å ta en titt på www.bion.no. Vennlig hilsen Ole Johan


Hva betyr den strenge norske lovgivningen for deltakelse i nordisk og annet internasjonalt samarbeid?
Bjørn W, Oslo

Ole Johan Borge: Det er i Norge mulig å forske på stamceller fra fødte, navlestreng og aborterte foster, men ikke befruktede egg. Jeg tror at den norske reguleringen på dette området bare i et fåtall tilfeller vil hemme norsk medvirkning i internasjonalt forskningssamarbeid. Vennlig hilsen Ole Johan
Sett i et fremtidelig scenario,kommer behandlig av sykdommer med stamceller kun bli en mulighet for folk med nok penger?
Nicolas, Haslum

Ole Johan Borge: Det er for tidlig å si noe om mulige kostnader ved en eventuell fremtidig behandling med stamceller. I og med at dette er svært kostnadskrevende forskning er det imidlertid grunn til å anta at dette også blir kostbar medisinsk behandling. Vennlig hilsen Ole Johan
Hva om fremtiden viser at stamceller fra navlestrengsblod virkelig kan helbrede mange sykdommer? Vil ikke det gi de sykehusene som har nektet tapping et etisk problem? Jeg synes de private biobankene krever alt for store summer for tapping og lagring, og mener at dette bør tilbys av det offentlige. Vet du om noen andre land tilbyr denne tjenesten via det offentlige helsevesenet? Den siste tiden har media gitt inntrykk av at alle leger og eksperter mener det ikke er medisinskfaglig grunnlag for å lagre stamceller fra navlestrengen, men jeg har hørt om stamcelleforskere i Norge som selv har fryst ned blod fra sine nyfødte barns navlestreng. Jeg er selv sivilingeniør i bioteknologi, og hvis jeg hadde hatt mye penger ville jeg lagret navlestrengsblod fra barnet jeg venter. Grunnen er at jeg ikke er overbevist om at dette ikke er fremtidens behandlingsmulighet. Synes ellers at Norge er alt for strenge og tilbakeholdne med forskning på embryonale stamceller. Det er skikkelig dobbeltmoral siden vi garantert takker ja til de behandlingsmulighetene som fremkommer på grunnlag av slik forskning den dagen de foreligger.
Gravid bioteknolog, Oslo

Ole Johan Borge: Hva som blir svaret om 15-20 år vet ingen og selv om alt i dag tyder på at stamceller fra egen navlestreng ikke vil bli brukt er det, etter min mening, for tidlig å være så kategorisk at dette forbys. Det er også anbefalingen til Bioteknologinemnda og en arbeidsgruppe i Sosial- og helsedirektoratet. Prisen firmaene tar er på linje (eller noe høyere) med de kostnadene som det offentlige har når de lagrer navlestrengsblod. Vennlig hilsen Ole Johan
Jeg er selv gravid i 30.uke nå og har tenkt mye på å lagre stamceller fra navlestrengen til babyen. Har jo bare denne muligheten nå, og må bestemme meg fort. Kan jeg, dersom vi går for det, i ettertid be firmaet ødelegge stamcellene eller har de full kontroll på dem når de først er tappet?
Tone Lise, Bodø

Ole Johan Borge: Spørsmålet bør du stille til de firmaene som tilbyr lagring, men i utgangspunktet er det du som har full bestemmelse over slikt materiale. Vennlig hilsen Ole Johan
Hei! Jeg fødte et barn i utlandet og fikk der tilbud om å fryse ned stamceller fra en privat institusjon. Jeg syntes i grunnen det var ganske ubehagelig da vi ble usikre på om vi var "dårlige foreldre" som ikke tok i mot dette tilbudet. Det kostet jo også ganske mye. Vet ikke hva slikt koster i Norge men synes det er betenklig at firmaer spiller på folks usikkerhet i denne forbindelse, for vi vil jo alle våre barns beste. Dette ble vel mer et innlegg enn spørsmål, men du har kanskje gjort deg noen tanker rundt dette?
Ingrid, København

Ole Johan Borge: Du trekker opp et viktig moment og det er markedsføringen til grupper som er i ”sårbar” situasjon. I Bioteknologinemndas uttalelse sto det blant annet at samtykket til privat lagring eventuelt bør gis i god tid før termin/fødsel slik at paret kan å sette seg grundig inn i hva dette er på forhånd. Vennlig hilsen Ole Johan
Et praktisk spoersmaal ang lagring av pluripotente stammceller: hvor lenge er det mulig aa beholde slike stammceller med dagens teknologi? Endrer ikke frysningen og lagringsprosessen cellens integritet og apparat paa noen maate?
Eystein, Skottland

Ole Johan Borge: Vi vet ikke helt hvor lengde det går å lagre stamceller fra navlestrengen, men det går klart fint å lagre cellene i 10 år. Kvaliteten er vist å avta mot 15 år, men det er få studier som kan si noe sikkert mhp. ennå lengre tids lagring. Fryse og lagringsteknolgien har også blitt bedre med årene. Vennlig hilsen Ole Johan
Ville du selv benyttet deg av tilbud om privat lagring av ditt barns stamceller? Hvorfor , hvorfor ikke?
Gunnar, Oslo

Ole Johan Borge: Jeg har små barn og har ikke lagret stamceller fra deres stamceller. Dette fordi det er meget små sjanser for at stamceller fra egen navlestreng vil være eneste behandlingsalternativ. Vennlig hilsen Ole Johan
Når kan stamcelleforskning kurere Parkinsons sykdom?
Hanne, Nittedal

Ole Johan Borge: Det er usikkert om stamceller i det hele tatt vil kunne kurere Parkinsons sykdom og det er vanskelig å spå om når hvis det skulle vise seg å være mulig. Vennlig hilsen Ole Johan
1) Hvor stor sannsynlighet tror du det er for at et menneske vil ha nytte av lagrede stamceller i sitt liv? 2) Vil lagrede stamceller normalt være tilgjengelig for andre (i og utenfor familie)? 3) Kan det være aktuelt å lage en "stamcelle bank" ala blodbanken til felles nytte? Evt. når?
Stein E.H., Oslo

Ole Johan Borge: 1) Til nå har alle barn i Norge som har hatt behov for stamcelletransplantasjon funnet en giver enten fra en offentlig navlestrengsbank eller et beinmargsregister (det fødes omkring 55 000 barn per år i Norge). Teoretiske beregninger indikerer imidlertid at en kan forvente at 1: 20 000 barn kan få behov for stamceller fra sin egen navlestreng. 2) Ved privat lagring kan paret/barnet trolig selv velge hvem som eventuelt skal kunne få bruke cellene. 3) Flere land har offentlige navlestrengsbanker (se www.bmdw.org) og disse er organisert i et nettverk som kalles NetCord. Norge har et register over beinmargsdonorer og er med det fullverdig medlem i NetCord og har ved enkelte anledninger fått navlestrengsstamceller fra dette nettverket. Det er nylig vurdert som mer effektivt å ha et register over beinmargsdonorer enn en navlestrengsbank. Dette er begrunnet med: økonomiske hensyn, at voksne i dag normalt ikke kan behandles med stamceller fra navlestreng (for få celler) og at for etniske nordmenn så finnes giver i over 80 % av tilfellene med dagens ordninger. For våre nye landsmenn er situasjonen mindre bra iom. at de fleste stamcellegivere kommer fra vesten og at vevstypene som er nødvendig er mer sjeldne. Det er imidlertid liten nytte av å rekruttere givere fra etniske minoriteter i Norge i og med at vi har så få til at det vil monne. Det har blitt foreslått at Norge heller bør sponse rekrutteringskampanjer i de land som har flere fra ulike minoriteter. Vennlig hilsen Ole Johan
Jeg for en forståelse om at du ikke har tro på dette. Er det sprik mellom meningene til de medisinske miljøene i Norge når det gjelder dette? Det virker på meg at det bare er motstanderene som er komme frem i media.
Anders, Oslo

Ole Johan Borge: Det er i dag nesten ingen medisinske argumenter for å lagre egne stamceller. Det mener jeg og det er det ingen uenighet om i fagmiljøet. Stamcelleforskningen er i raskt utvikling og hva som vil være akseptert kunnskap om 10-15 år når stamcellene eventuelt skal brukes, er det ingen som kan spå med sikkerhet. Det er derfor en uenighet om hvorvidt man bør forby privatfinansiert lagring. Bioteknologinemnda har påpekt viktigheten av nøytral og saklig informasjon fra bedriftene som tilbyr lagring slik at parene selv kan ta avgjørelsen på et faglig grunnlag og ut i fra egen økonomi. Vi må huske at det er usikkert om cellene tåler å lagres lengre enn 15-20 år. Jeg håper også at vi om 15-20 år har langt bedre behandlingsalternativer enn stamcelletransplantasjon, som er en svært tøff behandlingsform. Vennlig hilsen Ole Johan
Hei. Hva tror du at det her har gjort for videre forskning av stamceller? tror du at det oppdaget flere metoder for at man kan redde for eks: kreftsyke eller aids?
morten, sande

Ole Johan Borge: Stamcelleforskning er et stort satsningsområde mange steder i verden. For eksempel skal det i California alene satses 1,9 milliarder kr per år de neste 10 årene! Hva stamcelleforskningen vil føre til av nye behandlingsmuligheter i årene fremover er høyst uklart. Jeg tror imidlertid at den storsatsingen som starter når med sikkerhet vil føre til ny kunnskap, som for noen sykdommer vil vise seg å være av stor betydning for å finne bedre behandlingsmuligheter enn i dag. Det er imidlertid viktig å påpeke at det selv i beste fall tar mange år å utvikle nye behandlingsmuligheter. Diskusjonene om privat lagring av stamceller fra navlestrengen vil ikke påvirke dette. Vennlig hilsen Ole Johan
Hei. egentlig så skjønner jeg ikke poenget med det her lagre ned celler... hvorfor? hva kan det egentlig gjøre for deg hvis du en alvorlig sykdom?
Heidi, Sande

Ole Johan Borge: Stamceller i navlestrengen og beinmargen brukes i dag bare i forbindelse med beinmargstransplantasjon. Dette er bare aktuelt om du må gå gjennom en behandling som ødelegger beinmargen slik at den slutter å produsere blod og celler i immunforsvaret. Vennlig hilsen Ole Johan
I dag er det ikke tillatt i Norge med forskning utført på stamceller eller lignende. Norge har en tradisjon med å være ekstra varsom med hva man tillatter ut fra etiske hensyn. Men det virker som om man glemmer at etikk også er et spørsmål om mening og de kan være delte. Jeg på min side er opprørt over at foreldre som ønsker å ta vare på stamceller skal bli nektet dette. Mitt springende punkt er at det slett ikke er utenkelig at man også i Norge vil tillate stamcelleforskning. Jeg mener myndighetene her har et ansvar for å utjevne forskjeller mellom ressurssterke og ikke fullt så ressurssterke også på slike områder. Hvorfor kan ikke norske myndigheter opprette en stamcelle bank? (Pga. lengden er spørsmålet kuttet)
Linda J. , Oslo

Ole Johan Borge: For det første så er forskning på stamceller fra navlestreng fult tillatt og gjøres i Norge. Det samme gjelder stamceller fra fødte mennesker og aborterte fostre. Forskning på stamceller fra befruktede egg og terapeutisk kloning er derimot forbudt. Hadde det vært slik at det var mange gode grunner til å lagre stamceller fra navlestrengen ville jeg vært enig med deg i at informasjonen burde gått ut til alle og at det burde vært helsevesenets oppgave å gjøre dette. Det er imidlertid i dag svært få argumenter for at et par bør lagre stamcellene i navlestrengen til barnet. Jeg vil derfor heller oppfordre deg til å verve deg som beinmargsgiver (www.nordonor.org) slik at du kommer i selskap med over 9 millioner personer som er villig til å donere beinmarg om en pasient (en eller annen plass i verden) får behov for stamceller med akkurat din vevstype. En beinmargsgiver kan gi stamceller til både barn og voksne, mens stamcelle i navlestrengen i dag bare er et godt alternativ til barn under 30kg. Vennlig hilsen Ole Johan
I takt med (eller muligens i utakt med) alle nye muligheter (morkakeprøver, blodprøver, utvidede ultralyd osv.) gravide får til å kontrollere at fosteret er friskt, føler jeg at frykten for å få et annerledes barn øker. Hva tror du er årsaken til dette?
Anita , Oslo

Ole Johan Borge: Vanskelig spørsmål å svare kort på! For det første støtter jeg din antagelse om at det er mer fokus på å få friske barn nå enn tidligere. En forklaring er nok at det i dag er mulig å identifisere en stor andel av de foster som har ulike tilstander. Enkelte av disse tilstandene vil ikke være forenelig med liv, andre kan behandles (enten under svangerskapet eller etter fødselen), mens andre igjen ikke har et behandlingsalternativ. En positiv konsekvens av de nye metodene er at flere kan reddes ved at det kan settes inn ulike tiltak tidlig. Vennlig hilsen Ole Johan
Hvis det er slik at man har lagret stamceller fra en nyfødt, som senere blir syk og må ha transplantasjon. Er det da ikke risikabelt å benytte personens egne, lagrede celler. Personens celler er jo allerede blitt syke én gang, vil ikke de lagrede celler reagere på samme måten etterhvert da de jo er fra samme person?
Jytte, Oslo

Ole Johan Borge: Hvis det er en medfødt genetisk sykdom er svaret klart ja og det vil ikke være noen nytte av å bruke personens egne stamceller. Et slikt eksempel er b-talassemi. Hvis pasienten for eksempel får blodkreft vil en måtte gjøre en vurdering. Jo tidligere i pasientens liv kreften oppstår jo større er sannsynligheten at sykdommen allerede fantes i stamcellene i navlestrengen når barnet ble født. Det er i enkelte tilfeller også gode grunner til å bruke stamceller fra en annen person fordi celler fra en annen person vil kunne være flinkere til å finne og ødelegge eventuelle kreftceller som er igjen etter en kreftbehandling. For kreft som ikke skader stamcellene i beinmargen (hulrommet i de store beinene), må en ikke glemme at en kan isolere stamceller direkte fra beinmargen til pasienten når han/hun får en sykdom der stamcelletransplantasjon er aktuelt. Vennlig hilsen Ole Johan
Synes du det er etisk betenkelig at Rikshospitalet velger å ta denne avgjørelsen for foreldrene istedetfor?
Bård , Oslo

Ole Johan Borge: Både et flertall i Bioteknologinemnda og en arbeidsgruppe nedsatt av Sosial- og helsedirektoratet har ment at det ikke er medisinskfaglig begrunnet å lagre stamceller fra navlestrengen i privat regi. Imidlertid mente de begge at det ikke er tilstrekkelig sterke grunner til å forby privat lagring med mindre det går utover arbeidet på fødeavdelingen og er praktisk mulig. Bioteknologinemnda begrunnet dette med at foreldrene selv bør kunne bestemme over bruken av ”eget” materiale. Vennlig hilsen Ole Johan
annonse

Utgiver: Aftenposten Multimedia A/S, Oslo, Norge.Telefon +47 22 86 30 00. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Aftenposten Multimedia.