Oppdatert  6.2.2008 kl.14:15-15:30

Hva er galt i Sykehus-Norge?

Professor Terje P. Hagen.

Norske sykehus får stadig mer penger, men får bare dårligere råd.

Hvorfor er det slik?

Hva synes du bør gjøres?

Onsdag klokken 14.15 møtte professor i helseøkonomi Terje P. Hagen leserne til nettprat.

Hvordan definerer du helsebegrepet og kan det være helsegevinst i god musikk? Hva mener du i så fall om samspillet mellom de ulike aktørene i Helse-Norge? Er du enig med meg i at alle sykehus burde hatt sitt eget hornorkester? Det kunne overdøvet skrikene.... :-)
Trond Bone, 3. rekke

Terje P. Hagen: Muligens med en skikkelig trombonerekke, ja! Takk for meg!

Det primære må være å bli flinkere til å organisere internt på sykehusene. Et godt eksempel på at det nytter er brystkreftenheten på Ullevål, og det motsatte er samme enhet på Haukeland, elendig organisert, det må koste mange millioner årlig. Hvor blir det av alle pengene sykehusene får?
kari lindebrække, bergen

Terje P. Hagen: Det er mye å hente på bedre organisering. Et problem siste årene har vært oppsplitting av avdelinger og tilhørende vaktordninger slik at det har blitt flere paralelle vaktskift. Dette har dratt opp kostnadene.
Er det ikke litt søkt å peke på legeoppgjøret i 2003 som forklaring på hvorfor det står dårlig til i sykehusene? Det er fem år siden...
Jon Ole Whist, Oslo

Terje P. Hagen: Dette var ikke et hovedpoeng fra min side. Forklaringen på tilpasningsproblemene i år er at sykehusene har brukt mer penger enn planlagt i 2007, i hovedsak på grunn av høyere aktivitet enn planlagt fra myndighetenes side. En kommer da inn i 2008 med for høyt kostnadsnivå. Samtidig er budsjettveksten fra 2007 til 2008 moderat. Når det gjelder lønnsutviklingen siste årene, har helseforetakene ligget under landsgjennomsnittet.
Ville det hjelpe på økonomien om pasientene måtte betale for maten?
Ivar Kalleberg, oslo

Terje P. Hagen: I liten grad. Hvis vi lar den enkelte betale 50 kroner per dag i kostpenger ved en innleggelse vil det kun gi 160-170 millioner kroner i merinntekter til helseforetakene.
Sammenlikn helsevesenet i USA med helsevesenet i Norge. Hvilke grupper kommer best ut i Norge, og hvilke grupper kommer best ut i USA?
Hr.Tiger, Norge

Terje P. Hagen: USA har et system med frivillig forsikring. De som ikke har råd til å forsikre seg kommer dårlig ut, særlig når det gjelder forebyggende helsearbeid. I Norge har vi større grad av likhet selv om noen grupper nok kommer dårligere ut enn andre.
Hvorfor kan ikke alminnelige konkurranseprinsipper gjelde? Det er mange leger - press lønningene ned. De største utgiftene er lønnsutgifter. Må det gjøres noe med legeforeningens posisjon, som etter det jeg forstår er en helt annen enn andre fagforeninger? De får bla være med å bestemme hvor mange leger vi skal utdanne, praksisplasser etc. Bukken og havresekken?
Mette, Oslo

Terje P. Hagen: Det er betydelige problemer knyttet til konkurranseutsetting av helsetjenester, i første rekke forbundet med frykten for redusert kvalitet på behandlingen. På enkelte områder, f.eks. når det gjelder enklere ortopedi, har vi i Norge imidlertid konkurranseutsatt deler av aktiviteten. Erfaringene er at det har gitt lavere kostnader for RHFene. Kvaliteten har vi dårligere informasjon om.
Syketransport er nå blitt en del av sykehusenes kostnader. Disse ble tidligere betalt direkte av Rikstrygdeverket. Likeledes forholder deg seg slik at reiseutgifter for pasienter som velger sykehus i annen region, må betales av sykehuset i pasientens region. Jeg antar at disse kostnadselementene må representere en ikke ubetydelig kostnad for sykehusdriften. Man må spørre seg hvor den store visdom ligger i at sykehusene nå skal bekoste syketransporter og reisekostnader for pasienter som foretar fritt sykehusvalg. Jeg kan vanskelig tro at sykehusene har den store ekspertise til å styre slike kostnader. Kanskje det er flere slike gjøkunger som nå belastes sykehusene. Jeg imøteser dine kommentarer.
Odd Nicolaysen, Tromsø

Terje P. Hagen: Det er flere argumenter for å overføre pasienttransporten til helseforetakene. den viktigste er at en skal se organiseringen av tilbudet i sammenheng med transportavstandene for pasientene, eksempelvis at det ikke skal lønne seg å sentralisere behandlingstilbudet og velte kostnadene ved økt transport over på andre (RTV). Helseforetakene får kompensert for utgiftene til pasienttransport fra staten.
skyldes sykehuskøene at mange leger har andre prosjektrer utenom sin stilling istedet for å bruke kapasiteten sin i sykehuset?
Gunvor F., Bergen

Terje P. Hagen: Nei, det gjør det ikke. I den grad legene arbeider ved andre institusjoner enn hos sin hovedarbeidsgiver så bidrar de også da til pasientbehandlingen.
Hei! Vi har økt behandlingskapasitet i de siste årene. Hvordan er det med produktivitet? Foreligger det noen komparative studier av produktivitet i de norske sykehus sammenlignet med andre land?
Anne Lise, Bodø

Terje P. Hagen: Analysene viser at de behandles flere pasienter per ansatt. Antall behandlinger per krone er mer usikker, men også her tyder de fleste analysene på en gunstig utvikling.
Hva hadde skjedd hvis underskuddene hadde blitt nullet nå? Samme leksa om igjen?
Lars, Larvik

Terje P. Hagen: Hvis en dekker alle underskuddene gir en signal om at budsjettdisiplin ikke er viktig. Det vil i tillegg svekke ledelsen ved helseforetakene som nå setter sin prestisje på å skape tilpasninger. Jeg tror nok derfor en må ta den harde veien - få kontroll med kostnadene lokalt samtidig med politiske myndigheter vurderer størrelsen på rammene i statsbudsjettet for neste år.
Hei, Terje P. Hagen. Jeg er en gutt på 15 år som vurderer å utdanne meg til lege etter videregående skole. Går nå i 10. klasse - siste året i grunnskolen. Leser i dagens Aftenposten at sykehusene har dårlig råd, og at det er for mange leger i norsk helsevesen. Betyr dette at det vil være dumt av meg å satse på å bli lege, og at sjansen for å få arbeid som lege er liten her til lands? Hvordan ser du for deg at denne situasjonen har utviklet seg om ti år, når jeg eventuelt er ferdig med legeutdanningen min? Er det gode muligheter for å få jobb som lege utenlands?
Magnus, Oslo

Terje P. Hagen: Vi utdanner ca 500 leger per år i Norge og importerer ca 300 per år fra utlandet. Dette er et meget høyt antall, vel 1% av et årskull. Skulle det bli legeoverskudd i framtiden så vil nok det bli håndtert ved at en tar ned noe av utdanningskapasiteten. Det betyr at de som får medisinsk utdanning er rimelig sikre på å få jobb. Det er også store udekkede behov innefor helsetjenestene i dag, f.eks. i sykehjemmene.
Hvem bestemmer over produksjon på sykehusene? Er det slik at legen "på gulvet" gjør som hun vil, uten at sykehusdirektørene kan gjøre så mye fra eller til? Blir sykehusene da en slags selvgående organisme som ingen egentlig kan styre?
Kaare Hansen, Oslo

Terje P. Hagen: Sykehusene er i veldig høy grad profesjonsstyrt og det er belsutningene som fattes langt nede i systemet som genererer kostnadene. Derfor er sykehusene vanskelige organisasjoner å styre.
Hva er det som ligger til grunne for diskusjonene rundt stk. pris-finansiering av pasienter? Er det forskjell på stk. prisen i forhold til de forskjellige diagnoser og hvorfor?
Velferd-studeneter, Arendal

Terje P. Hagen: Stykkprisen for en diagnosegruppe varierer med hvor høye kostnader som er forbundet med behandlingen. En pasient som er dyr og behandle utløser større refusjoner enn en som er billigere å behandle.
Er den politiske ledelsen av helsevesenet for dårlig? Hvorfor klarer ikke Norge, som har så store ressurser kunnskapsmessig og økonomisk, å organisere helsevesenet bedre, så folk får den hjelpen de trenger?
Anne, Oslo

Terje P. Hagen: Alle land sliter med organiseringen av helsetjenestene. Det generelle problemet er at behovene er større enn de ressurser som politiske myndigheter er villig til å avsette når de prioriterer mellom gode formål som undervisning, barnehager og andre velferdsgoder.
Hvorfor er det ikke lovfestetet rett til behandling i det norske helsevesenet?
st.nilsen@losmail.no, Arendal

Terje P. Hagen: Det er lovfestet rett til behandling. For alvorlige lidelser er det i tillegg knyttet individuelle frister til behandlingstidspunktet.
Jeg ser i dn.no at du igjen er ute med å gi legeoppgjøret i 2003 skylda for kostnadsøkningen i helsevesenet. Sannheten er at når du ser legelønnsutvikingen over tid så er den ikke høyere enn for andre grupper, heller tvert om.
Tore, Trondheim

Terje P. Hagen: Veksten i legelønningene har siste 10-12 årene vært noe høyere enn for gjennomsnittet av andre grupper, men hvis du kun ser på de siste 2-3 årene (perioden etter 2003-oppgjøret) har veksten for legene vært lavere enn snittet. Det finnes ingen normative retningslinjer for hva som er korrekt lønnsnivå. Men for sykehusene (som for universitetene) vil det være et problem hvis staten kompenserer for en lavere lønnsvekst enn de ansatte tar ut.
Hei ! Er det organiseringen, store reformer, økt byråkratisering, prosfesjonsstrid og uklare mål mv som som er hovedproblemet ? Og er det realistisk å tro at norske sykehus er i stand til å si at de får "nok midler" - har de ikke et umettelig behov for "mer ressurser"? Ursus
Ursus, Trondheim

Terje P. Hagen: Ja, det er flere forhold som trekker i retning av økt ressursbruk også i årene som kommer, i første rekke en aldrende befolkning og teknologiske nyvinninger. Det som er problemet i dag er ikke at politikerne ikke er villig til å bidra med økte ressurser, men at sykehusene gjerne vil behandle flere enn politikerne ønsker. Det finnes både pasienter som venter og arbeidsvillige hender. Sørsmålet er imidlertid hvem som skal legge rammene for aktiviteten. I vårt helsesystem er det politkerne som setter rammene for ressursbruken. Det er en modell vi har valgt for å kunne holde på et system med gratis helsetjenester. Alternativet, en modell der brukerne bestemmer aktiviteten, forutsetter i de fleste tilfeller høyere brukerbetaling