|
11. september - ett år etter
 |
| Redaktør Per Egil Hegge svarte på spørsmål og kommentarer om situasjonen i USA ett år etter terrorangrepene. |
11. september 2001 var verden vitne til at to kaprede passasjerfly ødela World Trade Centre i New York - det sterkeste symbolangrep på USA i moderne tid.
Hva skjedde med USA denne dagen? Hvordan ser amerikanerne på verden og seg selv i dag - ett år senere? Og hvor går De forente stater herfra?
Redaktør Per Egil Hegge har over 20 års erfaring fra utenriksredaksjonen i Aftenposten, og har blant annet vært Washington- korrespondent i seks år. Han har også skrevet flere bøker om USA og amerikansk utenrikspolitikk.
11. september svarte Per Egil Hegge på lesernes spørsmål og kommentarer. Svarene finner du nedenfor.
Også i dag: Nettprat med Morten Fyhn, Aftenpostens USA-korrespondent 11. september 2001.
Ubesvarte spørsmål? Andre synspunkter? Delta i debatten!
|
Tror du USA i enda større grad vil fjerne seg fra FN i årene fremover?
Hans, Oslo
Per Egil Hegge: Ja - skjønt det er ikke lett å se hvordan avstanden kan bli særlig mye større enn den allerede er.
Har terroraksjonene ført til et hevnlystent USA? Vil USA fremstå som mer aggressivt i fremtidige konflikter? Vil terroraksjonene være en rettferdiggjørelse for krig i Irak?
Andreas Hoekstra Hansen, Oslo
Per Egil Hegge: 1. Ja, noen vil ha hevn. 2. For en tid fremover, sannsynligvis ja. 3. Ikke etter mine begreper, i hvert fall ikke før det er påvist at Iraks regime direkte støtter og samarbeider med terroristene.
Hva tror du den amerikanske borger mener er årsaken til angrepet for ett år siden?
Magne, Oslo
Per Egil Hegge: At en sammensverget fanatisk gruppe var ute etter å ta hevn på USA for det de anså som en urett, akkurat som den samme gruppen forsøkte da World Trade Center ble påført skader av et mislykket attentat i februar 1993.
Hva tror du skal til for at amerikanere flest skal innse at det er en sammenheng mellom den utenrikspolitikken de fører og den motstanden de møter? Det er jo brennaktuelt i forholdt til såvel krigspolitikken som den økonomiske politikken.
K. Egge, Oslo
Per Egil Hegge: Hvis vi forutsetter at de innser det, hva skulle de så gjøre? En supermakt, eller hypermakt, som franskmennene nå er begynt å si, vil bli gjenstand for mye kritikk, misunnelse og til dels hat også om den blir sittende helt rolig.
Per Egil, Jeg sender en hilsen fra St. Olaf College i USA der du var gjesteforeleser på Norway Seminar for to år siden. Hvordan ser nordmenn på terrorangrepene i USA 11. september og på det som skjer i amerikansk utenrikspolitikk akkurat nå? Har du et råd til amerikanske studenter som prøver å få mer innsikt i det som skjer i verden i dag? Med vennlig hilsen Nancy Aarsvold
Nancy Aarsvold, USA
Per Egil Hegge: Dere får invitere meg over igjen...For å snakke mer alvorlig: Skepsisen til USAs utenrikspolitikk har økt merkbart også i Norge de siste månedene, i takt med at USAs toppledere har snakket mer og mer om muligheten/planene for et angrep på Irak. Det er en ganske nyansert og informativ dekning i de fleste vest-europeiske aviser, som kan leses på nett, avhengig av språkkunnskaper: De skandinaviske hos dere, ikke minst har Berlingske Tidende fremragende dekning, og så Guardian, Times og Telegraph i England, Frankfurter Allgemeine Z. og Sueddeutsche Zeitung i Tyskland, Le Monde og Figaro i Frankrike, Corriere della Sera og La Stampa i Italia og El Pais i Spania. Så er det ikke dumt å høre på BBC, som fanges opp på kortbølgen - for dem som har slikt.
Aftenpostens dekning av stemningen, det politiske bildet, og problemstillingen omkring USAs politikk er unyansert og tendensiøs. Føler du deg ikke pinlig berørt over at Norges ledende ikke-tabloide avis forvrenger virkelighetsbildet?
Leif Knutsen, New York
Per Egil Hegge: Et mulig svar på dette er om spørsmålsstilleren ikke føler seg pinlig berørt over å stille et så unyansert og tendensiøst spørsmål. Som du skjønner, deler jeg ikke premissene for spørsmålet.
Tror du at George W Bush har endret sin (utenriks)politiske ideologi som følge av 9/11 eller har 9/11 gitt ham anledning til å følge en politisk ideologi som han gjerne ville fulgt, men ikke hadde anledning til før dette?
Audun Hoen, North Bergen, NJ
Per Egil Hegge: Jeg tror ikke dette er den ideologien, hvis man kan kalle det det, som han hadde ønsket å følge. Han førte valgkamp på det syn at det var bedre både for USA og verden hvis USA holdt seg ute av konflikter. Og utenrikspolitikken har vært fjern for ham hele hans liv.
Hvordan kan du si at aksjonen mot Afghanistan var "vellykket", når USAs angrep der sannsynligvis har tatt livet av like mange uskyldige sivile som under terrorangrepene i fjor?
Kjersti, Oslo
Per Egil Hegge: Aksjonen mot Taliban-regimet var etter min mening vellykket. Den fortoner seg ikke som vellykket for dem som ble bombet. Landet har etter min mening fått et langt bedre regime - ikke at det skal så mye til.
Hvorfor er USA så fokusert på regimet i Irak, mens de samtidig ikke ser at det saudi-arabiske samfunnet idiologisk sett er en mye større trussel for vestlige verden ? Det var vel ikke tilfeldig at de fleste av flykaprerne var fra Saudi-Arabia?
Trond Forsberg, Moss
Per Egil Hegge: Saudi-Arabia truer ikke omgivelsene, har ikke ligget i krig med naboland, og har ikke brukt gass mot egen befolkning. Men misnøyen med regimet ulmer åpenbart og har tydeligvis gitt rekrutteringsgrunnlag for 11. september-mennene.
Skulle gjerne sett at en av dine vanligvis gode og veskrevne artikler handlet om Noam Chomsky og hans standpunkter og hans posisjon(?) i USA i dag. Dette var vel ikke et spørsmål, snarere en oppfordring.
Morten, Oslo
Per Egil Hegge: Jeg kan saktens skrive om Chomsky - jeg mistet sansen for ham da han leverte sitt omstendelige forsvar for Pol Pot, så han er ikke yndlingslesning.
Hva slags journalistisk rasjonalitet ligger bak bruken av fiksjonsfilmer som sammenligningsgrunnlag for å forstå eksempelvis terrorhendelsene i USA? (Overskriftene i VG og Dagbladet 12 September ifjor benyttet dette i veldig stor grad).
Keith, Trondheim
Per Egil Hegge: Her vet jeg ikke hva innsenderen sikter til.
Hei. Hvor viktig var 11. september for oppslutningen rundt Georg W. Bush? Kan man, temmelig kynisk, si at angrepet var beleilig for ham? Tror du hans iver etter å angripe Irak er begrunnet i synkende popularitet?
Christian A., Kr.sand
Per Egil Hegge: Det er vanskelig å si. Oppslutningen om ham økte like etter angrepet, fordi folk mente han viste lederegenskaper i en krise. Meningsmålingene nå viser synkende forståelse for en ensidig aksjon mot Irak.
Var det riktig av de USA og de allierte å angripe Taliban-regimet etter 11/9? Kan man i så fall kalle dette en vellykket aksjon?
Tor B. Holmlund, Oslo
Per Egil Hegge: Etter min mening var det riktig. Jeg deler ikke Jan Myrdals noe originale syn på Taliban-regimet som "det mest liberale Afghanistan har hatt på 20 år". (Uttalt i NRK 9.12.01) Et regime som forbyr idrett og kvinneskoler, og bruker idrettsstadion til festlige amputasjonsforestillinger hver fredag, og som gir plass til internasjonale terrororganisasjoner, er ikke verneverdig etter min oppfatning.
Burde amerikanske myndigheter ta disse terrorhandlingene til etterretning og revurdere eller forhandle frem en annerledes internasjonal politikk?
R. Berg, Oslo
Per Egil Hegge: Jeg har ikke klart for meg hva som menes med å "ta terrorhandlinger til etterretning". Betyr det at man skal si at dere må gjerne komme og fikse noen dusin skyskrapere og regjeringsbygningner til.?Jeg har liten tro på at man skal la en gjeng teokratiske, fanatiske fascister legge premissene for både internasjonal og innenriks politikk og tro at de blir fornøyd hvis man "jenker seg"
HVordan kan verden være så "negative" til USA. De har vært vår trofaste allierte i over 50 år. Uten dem hadde vesten neppe hvert det det er idag. Det overrasker meg at de fleste land er imot å hjelpe USA med å fjerne Saddam. Hva er alternativet??? Og hvordan vil amrikanerne se på oss Europeere etter dette?
Lars, Oslo
Per Egil Hegge: Det er en viktig del av europeisk intellektuell tradisjon å være negativ til USA, og opprinnelsen ligger etter min mening i Storbritannia helt fra revolusjonen i 1776: Hvorfor skulle disse tullingene tro at de kunne styre seg selv når de kunne ha fortsatt i det britiske imperiet? De som ikke synes det er noen god ide å gå inn og fjerne Saddam, er vel ikke tilhengere av mannen i Bagdad, men skeptiske til 1) det folkerettslige grunnlaget og 2) konsekvensene både i nær- og fjernområdet.
Som USA kjenner; hva tror du den Amerikanske opinion egentlig vet om Amerikansk utenrikspolitikk og agenda?
Gisle Borgen, Oslo
Per Egil Hegge: Det varierer sterkt ut fra interesse og informasjonsadgang. Men opinionsdannerne er nok ganske godt informert.
Hva gjøres fra Europas side (regjeringer, meningsgrupperinger, individer, osv.) overfor den jevne amerikaner når det gjelder å videreformidle informasjon om hvorfor vi europeerne generelt sett er negative til USA's utenrikspolitiske krumspring? Den eneste tilnærmet objektive kanalen som er vidt tilgjengelig her i USA er BBC America. Men er dette godt nok? (obs, aviser leses av svært få amerikanere).
Eirik Stijfhoorn, Athens, Ohio
Per Egil Hegge: Det har jeg ikke oversikt over - annet enn det jeg leser av rapportering i amerikanske medier. Robert G. Kaisers analyse i The Washington Post søndag 8. september var svært fyllestgjørende, synes jeg.
USA har ikke før i moderne tid blitt angrepet på egen jord.Den sterke reaksjonen i Amerika er derfor høyst forståelig.Men,ville vi etter din mening,ha fått den samme reaksjonen i Europa? Er dette krav om "gjengjeldelse" noe typisk for USA?
Berit Holmquist, Fredrikstad
Per Egil Hegge: Gjengjeldelsen mot terrorister har vært ganske barsk i land som Spania, Storbritannia (Nord-Irland) Vest-Tyskland og Italia - med den viktige forskjell at det stort sett var tale om innenlandske organisasjoner. Fordi USAs militærmakt er så mye sterkere, ville antagelig reaksjonen i praksis ha vært "mildere" fra europeisk side.
Saudi-Arabia har klart å manøvrere seg rundt de fleste konflikter i midtøsten, og vært den "tause" rike onkelen. Hvor lenge kan en slik tilværelse vare?
Knut, Oslo
Per Egil Hegge: Jeg vet for lite om fremtiden til at jeg kan svare på det. Men det er tydelig at det er spenninger i det saudi-arabiske samfunnet.
Tror du den unilaterale og krigshissige linjen som USA nå har lagt seg på ville vært den samme om Al Gore hadde vært president? Mao., er det situasjonen etter 11. september eller den nåværende regjeringen som er hovedårsaken til dette skiftet vi har vært vitne til i amerikansk utenrikspolitikk det siste året?
Morten, Tromsø
Per Egil Hegge: Nå ber du meg om å beskrive det som på fint heter et kontrafaktisk scenario, eller mer direkte: Du spør meg om noe jeg ikke kan vite. Men Gore var visepresident da Clinton avfyrte raketter mot Al-Qaida i 1998, etter bombeaksjonene mot to amerikanske ambassader i Afrika.
Når det gjelder Irak så har fokuset vært på å fjerne Saddam Hussein. Mindre fokus har vært på hva som er alternativet. Tror du det er mulig med et demokratisk valgt styre i Irak, eller kan man vente seg et styresett som i nabolandet Iran? Hvordan er sjansene for at trusselen er fjernet for godt hvis man fjerner Saddam Hussein?
Arvid Bjeglerud, Hønefoss
Per Egil Hegge: Jeg tror den er liten. De som argumenterer mot en aksjon, advarer USAs regjering og sier at et amerikansk nærvær vil være nødvendig i minst ti år etter en slik "ryddeaksjon". Et stabilt, demokratisk valgt styre er neppe en opplagt følge av at Saddam Hussein fjernes.
Hvilke varige konsekvenser vil USAs ryddeaksjon etter terrorister i Afghanistan og kanskje Irak + ev. noen andre land gi for nasjoners suverenitet over eget territorium? Blir måten vi tenker på verden som oppdelt i suverene nasjoner måtte endres? Vil muligheten for en nasjon til å gripe inn i andre nasjoner (basert på mistanke om å være en trussel) bli regulert med internasjonal lov (FN?) eller vil det være sterkestes/USAs rett? Kan andre større nasjoner pårope "presedens" i USAs aksjoner overfor smaånasjoner de ser på som trusler?
Onkel Odd, Oslo
Per Egil Hegge: I løpet av siste generasjon er det skjedd to ganger at prinsippet om ikke-innblanding er blitt brutt ved at andre land har gått inn for å velte et terror-regime: Tanzania tok seg av Idi Amins skrekkstyre for ca. 30 år siden, og omtrent fem år senere gikk Vietnam inn i Kambodsja og veltet Pol Pot. I det første tilfellet kom det nesten ingen reaksjoner. I det andre holdt FN fast på at Pol Pot hadde rett til å sitte i FN, Norge (og USA) var blant de land som støttet dette synet ut fra tradisjonell folkerettstenkning. I sin artikkel om den folkerettslige siden ved en forkjøpsaksjon mot Irak har Henry Kissinger hevdet at faren for masseødeleggelsesvåpen er så stor at det kan hjemles under henvisning til retten til selvforsvar. Det er en tvilsom tese. De som hevder dette, sier at "hvis du skal vente til du ser bevisene, er det for sent".
Hvor avgjørende er det at Egypt denne gangen ikke er USAs støttespiller i et eventuelt angrep på Irak?
Knut, Oslo
Per Egil Hegge: Det er vanskelig å si, kanskje vet vi mer etter Bush' tale i FN torsdag. Men det er nesten umulig å se hvordan USA kan regne med å holde alliansen for terrorbekjempelse sammen, med de arabiske land på laget, under og etter et eventuelt angrep på Irak.
Hvorfor bruker myndighetene I USA hele tiden eksempler på hvor sadistisk Saddam Hussein er når han "gasset" sine egne og angrep nabolandet Iran, når de selv direkte og indirekte støttet Saddam Hussein i alt sammen?
Sverre Haanæs, Oslo
Per Egil Hegge: USA støttet ikke akkurat gassingen, for å si det forsiktig. Men gjennom mye av 1900-tallet har amerikanerne ikke alltid hatt en heldig hånd i valget av forbundsfeller, for å si det forsiktig.
Synes du Norge er for servile i sitt forhold til USA?
Christopher Viller, Drammen
Per Egil Hegge: Jeg synes ikke det, men det kan være fordi jeg ikke har særlig tro på at det har noen særlig virkning på USA eller andre større land hva Norge mener.
Er ditt forhold til USA det samme i dag som det var for ti år siden?
Christopher Viller, Oslo
Per Egil Hegge: I bunn og grunn ja. I 1981, altså for 21 år siden, utga jeg en bok om bakgrunnen for Reagans valgseier, hvor hovedresonnementet er at USA og Europa har glidd lenger fra hverandre og vil fortsette å gjøre det på grunn av økende demografiske (og andre) ulikheter. Dette var litt mindre tydelig i Bush-perioden og i deler av Clinton-perioden, men nå kommer det for fullt. Tror jeg.
Jeg har lenge lurt på følgende: Med hvilken rett kan USA, England etc nekte Irak å skaffe seg kjernefysiske våpen i all den tid de besitter slike selv. Er det slik at noen land her i verden har en større rett i å ha slike våpen enn andre? Det er jo også viden kjent at Israel besitter slike våpen uten at noen reagerer på det. Hvilke land er det evt. som har lov til å skaffe seg slike våpen i dag???? Med hilsen Kjetil
Kjetil Fyrand, Bergen
Per Egil Hegge: Atommaktene har hevdet sin rett til å begrense medlemskapet i atomklubben med den begrunnelse at de er ansvarlige, de andre kandidatene, fra Sovjet i 1949 via Kina og India og Pakistan osv. er det ikke. Det er moralsk sett en tvilsom begrunnelse. Det er vel nokså mange som har reagert på at Israel med stor sannsynlighet har kjernefysiske våpen - uten at det er lett å gjøre noe med det av den grunn.
Det synes for meg som om 11. september skal bli hva riksdagsbrannen ble for Nazi-Tyskland. Det ser ut som 11. sept. heretter skal kunne brukes som påskudd for enhver krigshandling fra USA's side når USA måtte føle behov for å forsvare sine interesser. Og hva kan vi vente når USA står for 40% (?) av verdens samlende militærutgifter og er høyt motivert for å utnytte sin overlegenhet? Risikerer vi å havne i en situasjon hvor det p.g.a. USAs knusende teknologiske overlegen- het ikke finnes noen annen mulig motstands- form enn terrorisme? Risikerer vi at det er mer terrorisme i verden når Bush's president-tid er omme enn det var på forhånd?
Yngve Gauslå, Oslo
Per Egil Hegge: Ja, det er blant de ting man risikerer. Men i min bransje har vi stort sett mer enn nok med å forsøke å fortelle hva som er skjedd; hva som vil skje i fremtiden, kan komme like overraskende på oss som alt gjorde for ett år siden.
Hvilke rasjonelle realpolitiske overveielser (kortsiktige og langsiktige) mener du ligger bak den nåværende amerikanske administrasjonens ønske om å angripe Irak?
Kenneth Ruud, Stabekk
Per Egil Hegge: Hvor rasjonelt det måtte være, er jeg tvilsom til. Tenkningen går åpenbart ut på at et Irak med masseødeleggelsesvåpen er en stor fare for omgivelsene, og at et forkjøpsangrep derfor har hjemmel i folkeretten ut fra retten til selvforsvar. Det forutsetter en svært vidtgående, for ikke å si kreativ, folkerettstolkning. Tidl. utenriksminister Kissinger forsøkte å gi den i en artikkel for snart tre uker siden.
Hva mener du om Johan Galtungs utsagn om Al-Qaida er noe Usa selv har funnet på, eller for å sitere Galtung: "et typisk Pentagon-prosjekt"?
Osman, Oslo
Per Egil Hegge: Jeg synes det er noe vrøvl. Det synes åpenbart også redaktøren for Der Spiegels nettsted - de fjernet intervjuet ganske raskt i forgårs, og har i dag minst tre detaljerte artikler om Al-Qaida, som naturlig kan være i en by (Hamburg) hvor Al-Qaida hadde en av sine viktigste celler. I boken om krigsretorikk, utkommet denne uken på Cappelen, har Galtung en artikkel hvor han har flere henvisning til hva han selv har sagt om Al-Qaida. Der betrakter han det ikke som en Pentagon-oppfinnelse. Professoren virker med andre ord ikke konsistent eller konsekvent.
Hvorfor har spørsmålet om hvorfor så mange "hater" USA blitt skjøvet bort så lett, og blitt erstattet med den middelalderske dualismen mellom "de gode og de onde"?
Knut A. O. Lid, Oslo
Per Egil Hegge: Jeg er ikke enig i at spørsmålet om USA-hat er blitt skjøvet bort. Men et svar på et dualistisk eller dikotomisk spørsmål er mye enklere enn noe som krever nyanser.
Hvilken rolle spiller valget i november (02) for den raskt forserte militærkampanjen mot Irak?
Olav Kvaale, Zuerich
Per Egil Hegge: Det er vanskelig å si. Sannsynligvis er det mer fristende for kongressmedlemmer å stemme for en krigsfullmakt, hvis spørsmålet kommer opp nå før valget, dersom det blir skapt en så kraftpatriotisk stemning at en kandidat risikerer å bli stemplet som unasjonal hvis han/hun ikke støtter presidenten.
Hvor forskjellig er egentlig vårt verdensbilde fra den "vanlige" amerikaners?
Tom Arne Trovatn, Oslo
Per Egil Hegge: Dette krever en dobbeltforelesning. Vi plasserer oss gjerne selv i sentrum, og da ser omgivelsene forskjellig ut. Where you stand depends on where you sit.
Er det ikke mer viktig å fokusere på at USAs våpeninspektør ber Bush avstå fra å begå et "historisk feilgrep" slik VG skrev, enn å ikke skrive om det? At Irak kan lage atomvåpen vet alle.
Ole, Oslo
Per Egil Hegge: Ikke alle vet det - eksempelvis hevder en av de avhoppede ekspertene at landet mangler spaltbart materiale. Det man vanskelig kan vite, er når Irak eventuelt måtte klare å skaffe seg den vitale "delen". Den tidligere inspektøren Scott Ritter, som var i Bagdad i helgen, er en mildt sagt omdiskutert person, men selvsagt er det riktig å gjengi hva han sier.
Det virker som om de fleste nordmenn har et merkelig forhold til USA: På den ene siden har man et bilde av USA som vår kulturelle "premissleverandør" (alt fra filmer, musikk, tv-serier, dataspill, klær, matvarer og -vaner etc), dette blir slukt rått og ansees som hvordan vi ønsker at hverdagen skal være. På den annen side virker det som om nordmenn får sjokk når den økonomiske og militære supermakt USA rører på seg og bestemmer seg for å sette makt bak sine krav om en verdensordning tilrettelagt USAs ønsker. Jeg skal ikke diskutere om det ene eller det andre er riktig eller galt, men mener du at norske medier har et ansvar for at nordmenns syn på USA er så merkelig sammensatt? Hva kommer det av at så få nordmenn ser ut til virkelig å forstå hva USA er, og hva kan gjøres for at vårt lille land skal få et mere nyansert bilde av verdens eneste supermakt?
Jon Berger, Oslo
Per Egil Hegge: Nyanserte bilder forutsetter ustoppelig oppdatering av kunnskaper fra et rikt og variert utvalg av kilder. Det er ikke bare nordmenn som har dette tvisynet, det er de samme menneskene (stort sett) som klager over amerikansk innblanding og som klager hvis USA ikke blander seg inn f.eks. på Balkan eller når India og Pakistan er på randen av krig.
Har "kampen mot terror" skapt bredere aksept for en mer intervensjonistisk amerikansk utenrikspolitikk i typisk isolasjonistiske politiske kretser i USA?
Kenneth Ruud, Stabekk
Per Egil Hegge: Det kan virke slik. Hvis vi begynner med presidenten selv, var han om ikke isolasjonistisk, så en sterk tilhenger av at USA ikke skulle la seg trekke inn i internasjonale tvistesaker. Den målsettingen ble brått revidert.
|
