Oppdatert  24.4.2007 kl.10:00-11:00

Spør Siri om klima

Hilde Holdhus, (fra venstre øverst), Cecilie Mauritzen, (ø.h.) Inger Hanssen-Bauer (nederst høyre) og Siri Kalvig. FOTO: TV2

Hva skjer med klimaet på jorden, og er det noe vi kan gjøre?

Meteorolog Siri Kalvig, oseanograf Hilde Holdhus og klimaforsker Hilde Hanssen-Bauer svarer på dine spørsmål om klima og miljø tirsdag klokken 10-11.

I dag legger de tre ut på foredragsturneen "Himmel og Hav" i regi av Klimaløftet. I foredraget vil de forklare hva som egentlig skjer med jordens klima, hva som er fakta, hva som er usikkert og hva som er rene spekulasjoner.

Første stopp på ferden er Edderkoppen i Oslo - tirsdag kveld klokken 19.00. Foredraget er gratis, og det er fortsatt ledige plasser.

Se turnéplanen her.

Det virker å være dystre værutsikter klimamessig for jorden. Hvilke tidsperspektiver snakker man om? Hvordan vil dette påvirke oss i Norge? Jeg hørte at Bergen feks ville få mer nedbør, kraftigere stormer osv, stemmer dette?
Daniel, oslo

Siri Kalvig De konkrete temperaturøknings estimatene som FN sitt klimapanel kommer har laget er for 2100. Men klimaendringene ser vi allerede nå og allerede lager de store problemer for de fattigste. her i Norge har vi fått mer regn og bergen vil få enda mer fremover. Stormer er litt mer usikkert. Skulle gjerne skrevet mye om dette men desverre må vi gå nå og vi takker for alle gode spørsmål og håper vi får mange spørsmål på : HIMMELOGHAV@STORM.NO Vi besvarer disse når vi kommer til din by! Takk for oss hilsen Inger, Hilde og Siri

Når den isen som flyter, og vi vet at ni tideler er under vann, og vi vet at is utvider seg fra vann, hvordan vil da havet stige....???
Frank, Tönsberg

Siri Kalvig Når isen flyter på havet, "fortrenger" den nøyaktig like mye vann som den vil gjøre når den smelter til vann. Det betyr at vannet ikke vil stige. Er det derimot is på land som smelter, vil havet stige. Også oppvarming av vann gjør at havet stiger, fordi varmt vann tar litt større plass. Hilde og co.
Hvordan påvirker CO2-innholdet i atmosfæren temperaturen og omvendt? Hvor stor buffer er havet?
Fru Bjørklund, Oslo

Siri Kalvig CO2 tar opp varmestråling og gjør at varmetapet fra jorda blir litt mindre. Havet har tatt opp ca halvparten av det vi har sluppetut. Inger og co.
Vad skulle ske om vi omedelbart slutade att släppa ut mer CO2 från fossila bränslen? Vad sker då med CO2 halten i atmosfären? Kommer den att sjunka, öka eller ligga kvar på samma höga nivå som nu? Hur skulle det påverka klimaet?
Måns Ulfsparre, Stockholm

Siri Kalvig Det er treghet i systemet - det vil si at selv om vi slutter å slippe ut CO2 fra i dag så vil temperaturen forstatt stige nesten 1 grad. Men akkurat hvordan CO2-nivået vil stabilisere seg er vanskelig å si fordi systemet nå er ute av balanse. Siri og co.
Er du ikke redd for å bli "brukt" av politikerne. Denne miljødebatten har ja tatt helt av og debattene i TV foregår uten folk som har andre meninger. Syntet er mye mer nyansert i andre land i Europa.
Petter, Akser

Siri Kalvig Vi forsøker å fremstille problemet så riktig som mulig, uten å overdrive i noen retning. Målet vårt er netttopp å spre kunnskap om klimaproblemet, slik at folk får grunnlag for å gjøre seg opp sin egen mening. Hilde og co.
Hei, Kjempebra at dere gjør dette. Har bare lyst til å fortelle om en kampanje jeg selv arbeider med sammen med noen venner. 1. mai lanserer vi nettstedet www.stoppglobaloppvarming.no. Der kommer vi til å kjøre kampanjer for å påvirke beslutningstakere i Norge til å ta ansvar for å redusere klimakonsekvensene av deres virksomhet. Første kampanje er ett opprop til alle kommuner hvor vi ber om at det legges konkrete planer for CO2 reduksjon. Siden vil vise utslipp for hver enkelt kommune, og innbyggerene kan enkelt skrive under på oppropet som sendes kommunens politikere ved kampanjeslutt.
Tore, Oslo

Siri Kalvig Flott initiativ. Her må alle gode krefter samarbeide! Siri og co.
Hei, Jeg har jobbet innenfor fornybar energi i snart 10 år og er relativt godt informert i forhold til klimaendringene. MEN jeg synes alikevel det er vanskelig å skjønne konsekvensene for verdens værsystemer. Noen hevder f.eks. at deler av antarktis legger på seg, mens andre deler smelter i stor hastighet. Skyldes dette at værsystemene endrer seg - flytter seg som følge an den globale oppvarmingen? Vil tro at visse områder som har isdekke (landbasert) vil kunne få mer nedbør og dermed vokse - selv med økning i global gj.snittstemperatur? Er det slik at antarktis, som jeg forstår er tilnærmet en "ørken", vil kunne oppleve mer nedbør?
Ronny Gløckner (Elkem Solar), Kristiansand

Siri Kalvig Ja, det er riktig at Antarktis (særlig østre del) kan "legge på seg". Det skyldes som du er inne på at varmere luft kan ta med seg mer fuktighet. Klimaendringene kan også føre til at værsystemer flytter på seg - f. eks. kan frontsystemer forskyve seg litt, slik at stormene følger litt andre baner enn før. Dette er et komplekst system, så det er ikke bare du som sliter med forståelsen av dette. Inger og co.
Fint at dere unge tar ansvar. Men hva med solidariet? Virker som politikkere er opptatt av å bruke pris som reguleringsfaktor. Velstående kan betales seg vekk fra problemmene. Skal dette løses må vel alle ta ansvar og endre på sin livsstil? På mange områder har vi kommet langt, men ser ikke personlig, at jeg har blitt noe lykkeligere siden 1960 tallet med grunnlag i forbruk.
Trond Greni, Vadsø

Siri Kalvig Vi er helt enige med deg! Vi må alle sammen ta ansvar - vi som rikt land kan ikke bare kjøpe oss ut av problemene uten å selv ta ansvar for vår livstil/forbruk. Vi må gjøre begge deler. Hilde og co.
Hei Siri, som du sikkert kjenner til, er det konstantert at isen på Mars smelter parallelt med isen på Jorden. Tyder ikke dette på at det er solen og planetenes bane rundt denne som forårsaker stigningen i temperaturen?
Piddi, Bergen

Siri Kalvig Ja, det er klimaendringer på Mars også, og de er ikke menneskeskapt! På jorden påvirkes klimaet både av endringer i solstrålingen og av vår forurensning som endrer atmosfærens sammensetninger. Resultater fra klimamodeller viser at det er de menneskeskapte klimaendringene som har betydd mest for temperaturøkningen gjennom de siste 50 år. Inger og co.
Hvordan måles gjennomsnittstemperaturen på jorden?
Fru Bjørklund, Oslo

Siri Kalvig Rundt i hele verden finnes det i dag tusenvis av stasjoner som måler temperatur en eller flere ganger i døgnet. Men før 1850 finnes ikke slike målinger - så da må forskerne rekonstruere temperaturen ved hjelp av målinger i f.eks. isbreer som har eksistert i tusenvis av år. Det finnes også andre metoder. Siri og co.
Er klimaet på jorden i fare? Vil det bli for varmt for oss å leve på jorden?
Stina, Oslo

Siri Kalvig Det hele kommer an på hvordan vi handler framover - men i verste fall kan større deler av jorden bli ubeboelig med ekstrem temperatur og ingen vanntilgang. Hilde og co.
I jordens kjerne er det temperaturer opp mot 8000 grader Celsius, og bare 29km under oss er det 800 grader. Kan dette påvirke overflaten?
Erik Østby, Oslo

Siri Kalvig Det er klart at jordvarmen påvirker oss noe - men ikke på langt nær i samme grad som solen. Solen er jordens viktigste energikilde. Forresten - vi trodde jordens indre var ca. 5-6000 grader - kanskje du kan sende oss en mail hvis du har en god referase på 8000? Siri og co
Antarctic Geological Drilling (ANDRILL) Program har nylig konkludert med at temperaturvariasjonen gjennom klodens historie har vært vesentlig større enn tidligere antatt. Hva skyldtes de store klimavariasjonene i tidligere tider uten menneskeskapte CO2-utslipp?
Trond, Oslo

Siri Kalvig Det skyldes variasjoner i solens bane og i utstrålingen fra solen, samt endringer i hvordan land og hav har vært fordelt på kloden -f.eks. da dinosaurene gikk rundt på jorden så var det tettere kobleing mellom polhavet og verdenshavene - slik at varmen i havene ble mer fordelt og det ikke var is i Arktis. Inger og co
Hei, hvilken effekt forventer man fra at den fattige verden blir stadig rikere og at befolkningen øker? Vil verden klare å redusere co2-utslippene hvis vi samtidig skal ha en befolkning på 9 milliarder med en forholdsvis god levestandard?
Per Solheim, Oslo

Siri Kalvig Hvis alle skulle leve slik som oss rikingen så ville vi trengt 4 kloder....eller telluser som Roy Alte sa. Så vi som har høyt forbruk må senke dette og de fattigste må få lov til å slippe ut mer. Bangaladesh slipper ut 0,5 tonn CO2 per pers i dag - og må få lov til å øke til 2,2 - mens du, Per, som nordmann, slipper ut ca. 11 tonn og må minke utslippet med 80% + + Skal vi beholde en god levestandard må vi også utvikle nye teknologiske løsninger. Mange gode grunner til å studere realfag. Hilde og co.
CO2 er 0,5 % av atmosfæren og mennesken skaper 4 % av dette alstå 0,02%. Blir ikke da debatten helt ute av proposjoner. Vulkaner skaper mye mer en alle mennesker og alle fabrikker. Og havene står for 94 %
Olav, Bergen

Siri Kalvig Naturen har sin egen CO2-balanse. Menneskenes utslipp bryter inn i denne balansen, og ca halvparten av det vi slipper ut samles opp i atmosfæren. Inger og co.
Hei Siri Utslipp av klimagasser er så massivt og enormt at mitt spørsmål er om vi rekker eller kan gjøre noe fornuftig med dette ??
Kåre Syversen, Oslo

Siri Kalvig Vi rekker ikke å gjøre noe med den ene graden som vi vet kommer. Men vi kan rekke å stoppe den skumleste oppvarmingen hvis vi alle bidrar og hvis vi får en strengere kyotoavtale!
Hei, det foreligger arkeologiske funn som bekrefter bl.a. at Tellus har gjennomgått flere klimaendringer. Hav og landskap er under en stadig endring og utvikling. Arter kommer og forsvinner. I hvor stor grad tas det hensyn til disse naturlige prosessene? Eller tror man det er mulig å stanse naturens "sykluser"?
Roy Atle Hansen, Sortland

Siri Kalvig Klimamodellene har med alle de prosessene vi kjenne til som vi kan beskrive med våre fysiske ligningssystemer. Vi vet ikke helt hvordan de naturlige variasjonene vil bli fremover. Slike variasjoner kan dempe eller forsterke de menneskeskapte endringene.
hei jeg lurer på hva en liten nasjon som norge,med ca.4,7mill innbyggere på størrelse med en middels lansby i nord kina, kan bidra med i forhold til den globale klima situasjonen,foruten om å gjøre livet gennerelt surere å dyrere for folk flest.vi lever tross alt i en verdens del som trenger både lys å varme minst 12 måneder i året.minner bare om at london by huser ca 9 mill innbyggere. altså er vi bare en liten nasjon med store vyer, å et stort behov for å markere oss, spør du folk utefor landes grenser er det bare 10% som hvet at vi finnes.
agnarras, sauda

Siri Kalvig Poenget er at alle som bruker mye energi må redusere sitt forbruk, enten de bor i London, Kina eller Norge! Alle land og byer består av enkeltmennesker. Inger og co.
Hei! Så dere på TV i dag (ihvertfall Hilde og Siri). Svært bra at noen faktisk gjør noe! Jeg lurer imidlertid på hvorfor dere, som jo sitter på svært mye faktakunnskap, må unnskylde dere for å snakke om ppm og tallmateriale som Ola Nordmann bør få høre om? All ære til hilde som i det minste gav oss teknoidioter litt mer forståelse. Utdannelsesnivået er ganske høyt her til lands, så jeg håper at dere bruker mer tallmateriale og "hard facts" når dere fronter saken! Jeg (om enn litt blåøyd) tror det vil hjelpe til å bringe saken til et høyere bevissthetsnivå.
Brynjar, Asker

Siri Kalvig Hilde her: Takk. men vi må gjøre begge deler. Tall skremmer dessverre fort en del folk vekk... men vi undevurderer ingen og på hvert foredrag kan folk spørre oss og da utdyper vi. Skriv også inn spørsmål på himmeloghav@storm.no Hilde:-)
Hvorfor har du, som meterolog, kasta deg på dette hysteriet? Hvorfor ikke holde tunga rett i munnen, å väre ärlig. Dere bare viser at dere naivt fölger feil politikere. Dette er kun politikk.
Frank, Tönsberg

Siri Kalvig Nettopp fordi vi er meteorologer og oseanografer vet vi at dette er alvorlig og viktig. men det er politikk også fordi vi trenger store sammfunnsendringer! Nå sitter vi her Inger, Hilde og Siri og vi svarer litt omhverandre...