Oppdatert  4.3.2008 kl.18:00-20:00

Advarer mot å ta permisjon fra mor

Leif Edward Ottesen Kennair

Førsteamanuensis Leif Edward Ottesen Kennair ved NTNU advarer mot å ta fødselspermisjon fra mor for å oppnå likelønn.

- Når vi forstyrrer den biologiske tilknytning til mor, skaper vi kanskje samfunnsmessige og psykologiske endringer, sier han.

Ottesen Kennair svarte leserne tirsdag kveld.

Tusen takk for at du tør å bringe inn biologi i denne debatten. Av en eller annen grunn har de biologiske forskjellene mellom mann og kvinne blitt "ugyldige" argumenter i likestillingsdebatten. Burde ikke likestilling dreie seg om å finne ut hva de biologiske forskjellene faktisk består i og forhindre at noen blir forskjellsbehandlet pga biologi? Når det er sagt, så synes jeg jo at menn fordi de kanskje ikke har den samme naturlige tilknytningen til barnet trenger tid sammen med det. Men ikke uten å ta hensyn til morens og barnets behov.
Pia, Oslo

Leif Edward Ottesen Kennair Jeg mener virkelig at man bør forske på dette - ikke fordi det er umulig å endre på alle forskjeller, men fordi dette er en del av menneskets natur som man bør vite noe om. Cheers, LE Jeg takker ellers alle for spørsmålene. Dette engasjerte tydeligvis. Jeg beklager at jeg ikke har hatt mulighet på 1 og en halv time å svare på alle spørsmålene som har kommet inn. Takk for meg. Cheers, LE

Hør hør - hva er vitsen med kloke forskere når politikerne turer fram uten forstand? Slitsomme svangerskap og fødsler, amming annenhver time i 6 mnd, og så rett på jobb, mens kropp og sjel skriker etter den lille og babyen skriker seg hes etter mamma og ikke forstår noen ting? Selv om pappa aldri så mye kan og vil! Forslaget om tredeling skaper en avmaktsfølelse det er umulig å beskrive, - aner de hva de setter i gang? Kanskje far skulle fått en time barnefri midt på dagen i stedet, til å avlaste mor og være med familien i permisjonstiden? Hvis ALLE kvinner skal gjøre karriere - hvor skal de da gjøre det? Hvem skal gjøre jobben, hvis alle skal realisere seg selv. Hvorfor skal man realisere seg selv midt i spedbarnsperioden?????
Larsen, Oslo

Leif Edward Ottesen Kennair Jeg vil bare gjenta: Jeg ber bare om å se mer om de psykologiske og utviklingsmessige sidene i denne debatten. Cheers, LE
Gi meg dokumentasjon. Gi meg vitenskapelig dokumentasjon. Vis meg at barn tar skade.
Pål Gundersen, oslo

Leif Edward Ottesen Kennair Er det noen grunn til at du ikke ber om dette fra politikerne? Utviklingspsykologer er bekymret - se på litteratur om tilknytning og spebarnsalderen. Ammeentusiaster er bekymret. Jeg ber om at politikerne kan vise at de har vurdert den relevante forskningen på utviklingen til barn. Det hadde vært greit om de kunne vise dokumentasjon.
Det du tar opp i denne sammenhengen er også relevant i barnevernsaker. I barnevernssaker blir unger revet ut av familien, og plassert langt fra begge foreldre som bare får møte sine unger 3-4 ganger i året. Dette blir gjort ikke bare når det er graverende forhold som taler for en separasjon, men også når f.eks. foreldrene har dårlig økonomi, eller hvis barna gjør det dårlig på skolen, eller har såkalte adferdsproblemer. Bak slike brutale handlinger ligger det også den samme ideologiske motivasjonen: at biologisk tilknytning er noe man bare kan "skru av". Hvis du er opptatt av konsekvenser av å forstyrre den biologiske tilknytningen til mor, hvorfor taler du ikke mot den ideologiske motivasjonen som ligger bak tvangsfjerninger av barn fra BEGGE foreldre, slik det praktiseres i dag?
Sangakumara , Bergen

Leif Edward Ottesen Kennair Jeg har i utgangspunktet stor tillit til barnevernet og rettsvesenet. Cheers, LE
Sitat: "Psykologisk sett forventer barnet et gitt miljø. Om det får noe annet, kan det få skader eller gi endringer i måten det er på". Er det noenting i samfunnet i dag som er som forventes fra vår nedarvede psykologiske profil? Hvem har da bevisbyrden i et felt med lite forskning (hva som er "best" oppdragelse i dagens samfunn). De som tviholder på "gammel variant" eller de som vil tilpasse den?
Rune, Oslo

Leif Edward Ottesen Kennair De som har bevisbyrden er de som hevder å vite. Det har politikerne gjort. Det er samtidig mye i samfunnet vårt som er som det forventes... men det er feks for mye sukker i samfunnet vårt. Dette gir oss diabetes som barn og caries (feks) - men det er kanskje også forklaringen til generell positiv av snittintelligens eller kroppshøyde... Men jeg ber jo om mer bruk av forskning (som er tilgjengelig) og mer forskning og mindre påståelighet om at dette er positivt for barnet uten utforskning av spørsmålet. Cheers, LE
Jeg er rimelig enig med deg, men kan du utdype hvilke samfunnsmessige endringer dette er snakk om?
NTNU-student, Dragvoll

Leif Edward Ottesen Kennair Samfunn består på ett analysenivå av de psykologiske individene. Dermed får man mulige samfunnsmessige endringer av å feks øke tilnytningen til far eller forstyrre tilknytningsmekanismene til befolkningen... for å våge å være HELT hypotetisk I BEGGE RETNINGER. Cheers, LE
Hva hvis hensikten med å fordele fødselspermisjonen mer likt mellom foreldrene er å få en sterkere tilknytning mellom barn og fedre, og å få fedre til å delta mer i familielivet også mens barna er små? Kanskje vil et slikt eksperiment da være verdt konsekvensene? Jeg var selv hjemme med sønnen min fra han var 6 måneder, og gjennom permisjonstiden fikk jeg mye sterkere tilknytning til ham siden jeg hadde aleneansvart.
Kolbjørn, Trondheim

Leif Edward Ottesen Kennair Da tar man for gitt at tilknytningsmekanismene til barnet takler overgangen i så ung alder. Og samtidig antar man at tilknytning er viktig... Men jeg sier ikke at jeg VET hva konsekvensen av tiltaket er - jeg sier at vi har grunn til bekymring, ikke minst når ikke det fremgår av debatten at man har tatt inover seg den psykologiske forskningen som finnes. Cheers, LE
Dere etterlyser mer kunnskap om biologi og psykologi hos politikerne. Jeg etterlyser mer kunnskap om historie, sosiologi, kjønnsforskning og ikke minst statistikk og metode hos dere. Hvordan kan dere generalisere og si at "kvinner er slik" og "menn er slik" basert på biologisk determinisme? Dere nedvurderer menn ved å stemple dem som annenrangs omsorgspersoner som ikke "bryr seg like mye om barna". Dere nedvurderer kvinner som ønsker seg en karriere. Og dere nedvurderer barns menneskeverd ved å kalle dem "biologiske systemer". Hvis "teoriene" deres har noe for seg, hvordan er det da mulig at det finnes menn som prioriterer familien og kvinner som blir lykkelige av karriere?
Provosert, Bergen

Leif Edward Ottesen Kennair Biologisk determinisme er ikke et poeng her - da ville jo ikke spørsmålet om konsekvenser være relevant. Det er ikke en nedvurdering av menn å påpeke de biopsykososiale konsekvensene av at mor ammer og vil være den første primære tilknytningspersonen til barnet - og at dette kan påvirke barnet. Jeg tror ikke jeg har ellers ment eller sagt det som hevdes her. Cheers, LE
Må bare uttrykke min støtte til Leif E.Kennair's argument; jeg mener i utgangspunktet at far er veldig viktig for barn og at lønn for kvinner er helt nødvendig å jobbe for bedre vilkår. Men det er på tide at kunnskap legges til grunn i debatten om fars permisjon - at biologiske grunnleggende forhold taes hensyn til. Tilknyttning er viktig også til far, den er helt undervurdert. Vi trenger mer kunnskap/forskning på det området. Tilknyttning til far må komme i 2.rekke når barnet er klar for å få i seg næring på annen måte enn amming. Barnets tilknyttning til mor er avgjørende for all videre utvikling psykologisk, fysiologisk og you name it....Pga amming og dens positivte ringvirkninger er det altså en nøvendighet og et livsviktig behov for barn å kunne være i nærheten av mor det føste leveåret - sånn er det bare -mener jeg Å blande likelønn og biologi og fars permisjon blir litt avsporing... Jeg vil heller forslå kortere arbeidsdag for far i perioder i barnets oppvekst for eks det første året barnet går på skole eller i tenårene når barna er ute å reker på nattestid...
Else Baardsgaard, Trondheim

Leif Edward Ottesen Kennair Og i den grad man kan spekulere på både positive og negative konsekvenser av tiltaket så er det viktig å forske... og i den grad det ER forskning tilgjengelig bør man selvsagt ta denne med inn i debatten i større grad. Cheers, LE
Dette tror jeg på! Tusen takk for at noen sier det høyt i en tid hvor alt dreier seg om likestilling for kvinner og menn. Hva med barnas beste? Hva er egentlig barnas beste? Å tilbringe fem dager i uka i barnehge? Er det likestilling av barnas behov? og hvor er likestillingen for de kvinnene som ønsker å være hjemme med barna sine lenger enn 10 måneder? Hvorfor er det ikke likestilt å være mamma på full tid? Hvem har bestemt t det bare er viktig i ett år? Takk igjen for at noen tør å si fra! Fulltidsmamma
Christine, Moss

Leif Edward Ottesen Kennair Det er viktig at selv politisk vedtatte samfunnsordninger forskes kritisk på. Dette er et viktig prinsipp. Cheers, LE
Tilknytning og tilgang til flere forsørgerpersoner er en av de sterkeste beskyttelsesfaktorene vi kjenner til når det gjelder barns psykiske helse. Vil ikke økt tilknytning til far gjøre barna mindre sårbare dersom mor skulle få problemer? Hvilket empirisk grunnlag har du for å si at tilknytning til en person er det sunneste og mest naturlige? I din favorittperiode - steinalderen - var det vel vanlig å ha en rekke omsorgspersoner i flokken? Er det andre ting i dagens samfunn du mener strider mot vår genetikk? Hvis ja, betyr det at vi bør kutte dem ut? Kan man i det hele tatt endre på noe som helst hvis man har holdninger som dine og forsvarer alt bestående med at det er genetisk determinert?
liverpoolskjorta, trondheim

Leif Edward Ottesen Kennair Alle de psykiske lidelsene jeg behandlere har et genetisk grunnlag - de kan selvsagt behandles på tross av dette. Flere omsorgspersoner er ikke et problem. Det er derimot KANSKJE problematisk å forstyrre mor-barn tilknytningen i for tidlig alder. Det er problematisk å forstyrre ammingen. Dette er ikke PRIMÆRT et evolusjonspsykologisk men UTVIKLINGSPSYKOLOGISK spørsmål. Jeg uttaler meg som psykolog, ikke som evolusjonspsykolog, selv om det var som det siste jeg FIKK spørsmålet. Så hovedsakelig fokuserer jeg på tilknyttning og amming. Og spør: Hvorfor har ikke relevant forskning fått en tydeligere plass i debatten og hvorfor er forskes det ikke mer før man igangsetter slike tiltak - eller samfunnsbrede eksperiment, om man vil?
Hva er den "biologiske tilknytningen"? Høres litt ut som slektskap, noe som ikke påvirkes av lengden på fødselpermisjonen. Du mener vel kanskje følelsesmessige tilknytningen?
økolog, trondheim

Leif Edward Ottesen Kennair Det man må huske er at Bowlby sin teori baserte seg på kliniske teorier/ psykoanalytisk teori OG etologiske studier. Det er selvsagt "den følelsesmessige tilknytningen som har et biologisk grunnlag" jeg mente. Cheers, LE
Jeg synes pappa skal ha rett til permisjon uavhengig av mamma. Men det er jo ikke det samme som å ta fra mamma rettigheter, eller forstyrre den "biologiske balansen". De forslagene som har vært fremme har jo dessuten alle det til felles at de gir mamma rett til betydelig rett til permisjon. Hvorfor kommer dette utspillet?
Stein Rask, Tønsberg

Leif Edward Ottesen Kennair Mitt utspill kommer på spørsmål om jeg som evolusjonspsykolog kunne si noe om mødre og far og omsorg og følelsene knyttet til denne saken. Jeg valgte da å fokusere mer på manglende bruk av psykologisk forskning generelt som er det mest påfallende fra mitt perspektiv i denne saken. Cheers, LE
Terje Bongard og Leif Edward Ottesen Kennair setter ord på det mange mennesker tenker, men nesten ikke tør si om dagen. Som lekperson har jeg ikke kunnskap til å kunne forstå sammenhengen og forskjellen mellom den biologiske og evolusjonære utvikling hos kvinner og menn, og er takknemlig for forskernes bidrag til debatten. Kunnskap bør være grunnlaget for all politisk aktivitet. Jeg oppfordrer politikere til å sette seg grundig inn i ting før de lager politiske programmer. I motsatt fall er vi p[ ville veier!
Jan K. Risbakk, Stavanger

Leif Edward Ottesen Kennair Der er vel det jeg forsøker å formidle; enkelte politiske vedtak baserer seg på sosialøkonomisk kunnskap, noen på ingeniørkunnskap, dette vedtaket bør i større grad fokusere på barnet og benytte psykologisk kunnskap. Cheers, LE
"Når vi forstyrrer den biologiske tilknytning til mor, skaper vi KANSKJE samfunnsmessige og psykologiske endringer" (Ottesen) Kanskje ikke, Ottesen...
Sosiologistudent, Trondheim

Leif Edward Ottesen Kennair Riktig. VI vet ikke. Politikere har i det siste uttalt at det ER DET BESTE. Jeg mener at det er mulig å forske på dette mer enn man har gjort, og inkludere psykologisk kunnskap i større grad. Jeg vet ikke - men det gjør jo heller ikke politikerne. Dersom de MENER AT DE VET er det litt skummelt, er det ikke? Cheers, LE
hei, jeg er 43 år og har to barn på 16 og 13 år. min x- mann var ikke veldig opptatt av barna da de var små og tok ikke ut permisjon da han oppdaget hvor mye jobb det er å være hjemme og ha ansvaret for et lite barns ve og vel(min tolkning). etter å ha drøftet saken med flere yngre menn og min egen sønn og hans kamerater på 16/17 år, blir jeg sittende igjen med en undring på om ikke biologien lar seg overstyre av sosiale reformer tross alt. Tonen er gjennomgående at de selvfølgelig skal delta 50 % og ha halvparten av permisjonen og være en likeverdig forelder. kanskje vi må gjennom en motstandsfase nå lik som vi gjorde da mennene ble tvunget til å gi fra seg sine privilegier og kvinnene ble oppfattet som unaturlige om de ønsket seg mer enn hus og barn og mann. Hva tror du?
Hege, Oslo

Leif Edward Ottesen Kennair Jeg tror at det er en nedre grense for når far skal være primærtilknytningsperson. Jeg tror at det senere i barnas liv er fullt mulig å dele mer på det. Vi VET at fedre har forskjellig grad av omsorg for barn i forskjellige kulturer. Cheers, LE
Takk! Takk! Og takk igjen! Det er veldig viktige ting du setter fingeren på! Hensynet til barnet må komme først. Jeg er ikke villig til å ofre barnet slik at regjeringen kan sette igang nok et "forsøksprosjekt". Takk for at du tenker ut av boksen, stå på selv om du møter motstand! Jeg er hjemme med barn på 12 året og har møtt så mye motstand for mine valg, til den grad at folk synest det er greitt å skjelle meg ut for mine private valg! Selv om jeg sosialt befinner meg på bunnen av rangstigen i Norge, kunne jeg ikke tenkt meg å ha valgt anderledes! Og heldigvis har jeg venner som tenker likt ellers hadde jeg nok ikke klart å stå på, til og med regjeringen "mobber" hjemmeværende husmødre. Dette er mitt spørsmål; Kan vi ikke som frie mennesker få velge dette selv, det er store ting og folk er forskjelige. trenger vi alle å skvises inn i sosialdemokratiets form? Hvor er mangfoldet? Beste hilsner og takk
Hilde Helle Olsen, Stavanger

Leif Edward Ottesen Kennair Jeg tror ikke jeg har et politisk budskap her - men jeg ber om at man vurderer relevant forskning, og støtter mer forskning på dette området. Cheers, LE
Du er ikke redd for å miste jobben når du kan bevise at sosialist-feministene tar feil? Du er jo som forsker på feltet klar over at du nå truer deres argumentasjon, og dermed selvfølelse, med målbare bevis. Har du ikke vært gift, mann? Morituri te salutant!
Kai, Kolbotn

Leif Edward Ottesen Kennair Er gift. Er ikke redd for å miste jobben. Jeg ber om mer forskning. Jeg ber om et psykologisk perspektiv på debatten. Jeg har vel ikke bevist at noen tar feil. Men jeg påpeker at det er enkelte argument man ikke har sluppet til i debatten. Cheers, LE
Flott at noen stiller seg kritiske til dette, igjen et eksempel på hva krav om bedre lønn skaper av problemer. Hele vår sivilisjon styre av "bedre lønn", skummelt. Ingen vet hva det betyr at et 3 mnd gammelt barn fjernes fra sin mor viktige deler av døgnet. Er det gjort noen forskning på dette? Kom gjerne med flere betraktninger!.
Knut, Drøbak

Leif Edward Ottesen Kennair Jeg mener at dette primært er snakk om utviklingen til barnet, og derfor blir kjønnskamp og lønnsutjevning underordnet. Jeg opplever at det derfor må bli større fokus på hva man vet om barns utvikling i debatten, ellers vil den ikke ha godt nok grunnlag for beslutning. Cheers, LE
Når mor går gravid i 9 måneder skjer det mange biologiske endringer i en kvinnes kropp som gjør at hun er i stand til å føde et barn. Restitusjonstiden i etterkant av en fødsel er lang og kroppen er ikke fullt restituert før det er gått 2 år. Mange kvinner er pga. ettervirkningene av fødsel ikke i stand til å gå i jobb etter noen måneder for å gå på jobb. Er det forsket på dette? Kan man tenke seg at andelen av sykemeldte kvinner går opp som følge av å skulle starte tidligere i jobb etter fødsel? Enkelte kvinners kropper forbruker også uforholdsmessig mye energi på å produsere melk til sine babyer. Tilrettelegging for amming på arbeidet er på de aller fleste arbeidsplasser dårlig tilrettelagt eller umulig å tilrettelegge. Man vil derfor kunne forvente at kvinner som må i jobb tidlig vil slutte å amme barna sine for det blir for vanskelig og kvinner klarer ikke å opprettholde melkeproduksjonen. Er dette til beste for barna?
Birgit, Tønsberg

Leif Edward Ottesen Kennair Stress, forstyrrelser, amming, etc og andre psykologiske forhold som tilknytning er alle vesentlige elementer i debatten - som ikke har fått nok oppmerksomhet. Vil vi se mer sykemelding? er et godt spørsmål. Hva med å kjøre et forsøksprosjekt og se på dette? Vil flere ta ut frivillig permisjon? Vil kontantstøtteandelen øke? Vil fedrene ta ut tiden, eller vil denne gå bort? Og PÅ ALLE MÅTER: Er dette til beste for barna? Alt dette er vesentlige spørsmål. I for liten grad kan man besvare dette. Jeg ber derfor om mer psykologisk forskning og mer bruk av psykologisk forskning i debatten. Cheers, LE
Hei Leif Edward Du vet veldig godt at du ut i fra ditt evolusjonspsykologiske perspektiv representerer svært få norske psykologers standpunkter!! Når du uttaler deg i mediene har du et ansvar for å klargjøre at du uttaler deg på bakgrunn av ditt snevre forskningsfelt og ikke på vegne av psykologer i Norge generelt. På tide å ta fram litt bredere psykologisk litteratur?
psykologstudent, Oslo

Leif Edward Ottesen Kennair Jeg har da noe støtte blant utviklingspsykologer. Jeg er uenig med din generelle påstand - det er ikke min erfaring når jeg foreleser. Hvilken psykologiske forskningslitteratur er det du henviser til nå? Cheers, LE
Hvis jeg påstår at det er frykt for ikke å bli oppfattet som progressiv at folk går ut og kritiserer deg, hva tror du om det?
Petter, Oslo

Leif Edward Ottesen Kennair Jeg tenker at ideologi er viktig. Folk har klare oppfatninger av hva som er rett og galt og hva som BURDE føre til et bedre samfunn. Jeg mener at noen ganger baserer man seg på forskning før man velger politikk - dette er en sak jeg mener burde baseres på forskning i større grad. Jeg merker at jeg får både støtte og kritikk. Den mest skumle kritikken som går rett i kjernen på min kritikk er den som hevder at utsagnene jeg og min kollega på biologisk institutt, NTNU, kom med var så dumme at de måtte komme fra en professor - det er en grov underkjenneselse på generelt grunnlag av den høyeste forskningskompetansen man har... en vitenskapskepsis av denne typen burde bekymre både velgere og andre politikere. Cheers, LE
Hei, Og takk for bra innspill i debatten. Jeg tror de fleste kvinner gjerne ofrer litt av anseniteten i arbeidslivet for å være hjemme med barna sine det første året. Men viktigere er kansje hva det gjør med barna. Kansje føler de "sviket" av å bli forlatt av mor mens de er små høyere enn at far i perioder er borte? Vanskelig å si, men på meg virker det som små barn så til de grader er sterkere knyttet til mor det første året. Selvfølgelig er det unntak her som alle andre plasser, men fra naturen er det endog slik det er. Er det forresten noen som har forhørt seg med menn hva de egentlig vil? Og da snakker jeg ikke om det såkalte "mannsutvalget". Mitt inntrykk er at svært mange menn ikke ønsker å "ta" tid fra mors samvær med sitt barn.
Birgitte, Nordland

Leif Edward Ottesen Kennair Hva menn og kvinner vil/ønsker vil jo kunne påvirkes av hva som er vanlig i kulturen, ideologi, kjønnsroller etc. Men også de følelsene mødre har på grunn av tilknytningen til barnet. Her er det nok noen forskjeller på mor og far - det er mer til amming enn melk og mat. Cheers, LE
Hei Hr Førsteamanuensis! Jeg synes dere har en interessant innvending mot mindre fødselspermisjon for mor. Som ung og lovende forskningsbrushode er jeg nysgjerrig på en ting: Rent kvantitativt, hvor mange uker fødselspermisjon skal kvinner ha, og hvor mange skal menn ha, ifølge økologiske adferdsprinsipper? Er det forholdet, eller det absolutte ukeantallet som står nedfelt i genene våre?
Hvilepuls, Oslo

Leif Edward Ottesen Kennair Jeg henviser til utviklingspsykologisk forskning. Og ber om mer forskning, og mer bruk av forskning. Men det er stor forskjell på barn på 6 og 9 og 12 mnd. Cheers, LE
Full støtte til dine uttalelser! Av biologiske og psykologiske årsaker bør samfunnet fortsette å gi mor økonomisk mulighet til å være hjemme med barnet det første året. Utvidet pappapermisjon er flott, men som tillegg til det mor har nå. Familien må selv vurdere fordelingen. Likestilling må ikke skje på bekostning av det som er naturlig for et spebarn. Kan far amme?
Ingunn Meland, Oslo

Leif Edward Ottesen Kennair Amming er et vesentlig punkt. Tilknytning et annet. Jeg argumenterer ikke for en bestemt løsning. Jeg ber om at politikerne som uttaler seg skråsikkert om hva som er best for mor, barn, far og samfunn baserer seg på kunnskap - ikke kun ideologi. Cheers, LE
det diskuteres pappaperm i lange baner,men har vi råd til slike kostnader. vi har jo ikke råd til sykehus eller skoler og for ikke å nevne veier. noen må jo jobbe også for dette blir ikke billig.
Finn V ataker, sandefjord

Leif Edward Ottesen Kennair Jeg er ikke politiker. Ikke sosialøkonom. Jeg prøver bare å si at ideologi er underordnet kunnskap når man diskuterer barns oppvekstvilkår. Cheers, LE
Hei ,takk og pris for at det finnes fornuftige mennesker.Jeg er så enig i det du har sagt.Barn er i dagens samfunn de aller største taperne ,-stadig er de gjenstand for div.krav fra voksne ,-og hvem taler barnas sak,-og spør hva de ønsker ?Uansett hvordan man snur på det ,-så er og blir mor den naturlige omsorgspersonen ,-iallefall i de første leveårene .Jeg er glad mine barn er voksne ,-for stakkars barn av i dag .Går det ikke an og se på barna som en glede og resurs ? Istedet for denne evige diskusjonen om hvem som skal ta seg av dem .Lykke til,-håper inderlig du når fram ...
Marit m, Rosendal

Leif Edward Ottesen Kennair Jeg tror også at det verdt å merke seg at det er store grupperinger av menn som ØNSKER å ta seg mer av barna. Cheers, LE
argument: på hvilken måte er dagens ordning et resultat av "artens utvikling" - det lurer jeg på. det eneste sannsynlige svaret må jo da være at vi opp gjennom historien har utviklet et politisk og sosialt apparat som skal være i stand til å ta beslutninger på vegne av befolkningen som helhet - og interessant nok har norge et velferdssystem som skiller seg markant fra det som er vanlig i resten av verden. enigheten om at dette er et av verdens beste systemer er kanskje sosialt konstruert, men det er altså systemet også. poenget er at vår sosiale utvikling har ført oss dit vi er i dag, og at vi forholder oss til det som empiriske realitet i organiseringen av våre daglige liv. spørsmål: hvilket argument kan du finne for at dette forslaget markerer en forstyrrelse av nærmest naturgitt biologisk forhold, når vi uansett nærmer oss problemstillingen gjennom sosiale konstruksjoner og relasjoner?
opgitt, bergen

Leif Edward Ottesen Kennair Jeg henviser til tilknytningsforskning. Denne bygger på kombinajsonen av utviklingspsykologi og etologi. Det jeg etterlyser er en mer faglig debatt om barnet i dette spørsmålet. Jeg etter psykologisk forskning i denne debatten. Jeg mener at på bakgrunn av flere retninger innen psykologien så er det grunn til å bekymre seg. Det er derimot ikke umulig at dette er et godt vedtak. Men man må basere seg på kunnskap. Cheers, LE
hm... du som er evolusjonspsykolog, hvordan forklarer hva en forsker fra et institutt som NINA - der forskningsområdene er tema som arealplanlegging, hjortevilt, ferskvannsøkologi, friluftsliv og radiomerking - har av fornuftige innspill å komme med i en debatt om mannsrollen? kan mannsrollen forvaltes på samme måte som lakseoppdrett og rovdyrproblematikk - er det dit evolusjonen har ført oss?
hjelpe meg..., i virkeligheten

Leif Edward Ottesen Kennair Mannspanelet er kvalifisert gjennom å være mann. Forskeren har forsket på mennesker fra et biologisk perspektiv. Hva slags faglig bakgrunn har politikerne? Men jeg svarer helst for min egen del. Cheers, LE
Dette er interessant! Hvilke biologiske elementer i mennesket er det som forstyrres og hvordan har man forskningsmessig belegg for dette? Hvis det fører til samfunnsmessige og psykologiske endringer, hvordan kan vi vite at disse endringene ikke er positive i tiden vi tross alt lever i? Hva pressist gjør fedre biologisk sett til mindreverdige foreldre, bortsett fra pupper? Bare undrer!
Randi, Oslo

Leif Edward Ottesen Kennair Når man gjør store endringer i folks liv så bør man kanskje forske først. Gitt at man hevder motsatt at det ikke er problematisk; hva baserer man dette på? Jeg henviser til uviklingspsykologisk forskning og tilknytningsforskning og forskning på hvor mange primære tilknytningspersoner et barn på noen månder kan håndtere. Men - LA MEG VÆRE HELT KLAR: Det KAN hende at det er positive konsekvenser. Men burde man ikke vite MER før man gjør vedtak? Og "BORTSETT FRA PUPPER" er en veldig vesentlig bortsetning. Forstyrrelse av ammingen er veldig vesentlig både psykologisk og somatisk. Cheers, LE
Så kjempegreit at noen tar opp symbiosen mellom mor og barn, og ikke bare ser dette som et likestillingsspørsmål. At denne kunskap ikke har vært en del av besluttsgrunnlaget har forundret meg mye og lenge. Er barn en ting? Eller en gave som man må tilpasse livet sitt etter? Tusen, tusen takk for at du tar opp dette i debatten.
Gilla, trebarnsmor og sivilingenjør, Oslo

Leif Edward Ottesen Kennair Jeg synes at det er viktig å fokusere på at den svake part i forholdet far, barn og mor er barnet. Nei, barn er ikke ting. Jeg opplever ikke å ha hørt nok om forskning om barnet i denne saken. Cheers, LE
Jeg vil at permisjonen skal være som nå. Vi hadde problemer nok med de ukene far er pålagt nå. Han er direktør og da er det ikke enkelt å få det til å ihvertfall ikke 11 uker. Det som skjedde var at jeg var hjemme og han på jobb allikevel. Han måtte jo følge opp jobben sin. Lurer på hvordan de har tenkt å løse det for de som har ledende stillinger.
karianne, geilo

Leif Edward Ottesen Kennair Jeg er ikke politiker. Jeg har ingen klar formening om hva som er den beste løsningen. Jeg anbefaler bare at man baserer seg på forskning og forsker videre før man gjør store endringer i barns oppvekstvilkår. Cheers, LE
Jeg synes du er modig som tør å ta et kjønnspolitisk ukorrekt standpunkt! Er du redd for at det kan skade karrieren?
kjell, eidsvoll

Leif Edward Ottesen Kennair Hei. Det var ikke meningen å være modig. Det er generelt mange innen uviklingspsykologien som mener at dette er noe som man burde brukt psykologisk forskning og kompetanse på, og at det er påfallende at feks et begrep som "tilknytning" ikke har kommet opp i debatten... At det skulle skade karrieren ser jeg som helt usannsynlig! At det er politisk ukorrekt sier kanskje noe om at politikk har distansert seg fra forskning og kunnskap. Det er akkurat det som er hovedpoenget mitt. Vi må ha mer forskning inn i politikken. Cheers, LE