|
Jorden har feber
 |
|
CICERO-direktør Knut H. Alfsen
|
De siste ti år er et område på størrelse med Frankrike smeltet bort fra Nordpolen. FNs klimapanel tror temperaturen vil stige ytterligere seks grader de neste 100 år. Verdens miljøministre er i Haag for å gjøre ferdig
Kyoto-protokollen. - For oss i Norge bør det egentlig ikke være noe problem at vannstanden kan komme på nivå med kjelleren i Byporten kjøpesenter ved Sentralstasjonen i Oslo. For den tredje verden er det verre, sier direktør Knut H. Alfsen ved CICERO, Senter for klimaforskning ved Universitetet i Oslo.
Alfsen svarte på lesernes spørsmål om klimaforandringer, norsk klimapolitikk, kvotehandel og hva som egentlig skjer i Haag fredag. Nedenfor kan du lese hans svar.
|
Hei igjen. Har du kjennskap til hvordan forhandlingene går når det gjelder JI og CDM, får man gjennomslag for co2 sluk i treplantasjer??
Geir Tvedt, Tr.heim
Knut H. Alfsen: Bare i begrenset grad ser det ut til. Jeg er usikker på hvordan skog i CDM står pt., men det ser ut til å bli et tak på bruk av mekanismene (3% av 1990-utslipp er foreslått)
Hei, jeg har to spørsmål: 1. I hvilken grad vurdere du oljeindustrien å representere en trussel eller mulighet for å redusere utslipp av klimagasser? 2. I hvilken grad er den økende splittelsen blant oljeselskapene i synet på menneskeskapte klimautslipp (ref. Shell og BP sitt brudd med den "fossile allianse") innvirkende på forhandlingen i den Haag?
Audun Ruud, Kampen, Oslo
Knut H. Alfsen: 1) Oljeindustrien er hverken det ene eller det andre, selv om de selvfølgelig representerer en meget stor kilde til klimagassutslipp på kort sikt. Den store trusselen kommer etter mitt syn fra kull, og fra hva oljeselskapene kan finne på å gjøre når konvensjonell olje begynner 'å ta slutt' (går de over til å syntetisere olje eller går de for fornybare energikilder?) 2) Splittelsen blant oljeselskapene gjør nok at "motstanderne" mot tiltak, som det jo er særlig mange av i USA, føler seg noe mer isolert enn tidligere. Det kan kanskje gjøre det lettere å finne frem til en løsning i Haag.
Det er mye snakk om det spesielle været vi har i Norge for tiden og om dette skyldes drivhuseffekten. Er det ikke slik at dette slett ikke passer med trenden vi skal se ifølge modellkjøringene der vi i størst grad vil se nedbørøkningen på Vestlandet?
Bjørge Jansen, Oslo
Knut H. Alfsen: Været vi har nå er "ikke helt etter oppskriften" i den forstand at lavtrykkene kommer "for langt sør". Det skal imidlertid ikke store forskyvningen til før fordelingen ville vært slik at regnet falt på Vestlandet i stedet for i hodet på oss her i Oslo. I store trekk stemmer imidlertid været med hva vi forventer oss: varmere og våtere høst. Uansett høstens vær skal man imidlertid være svært forsiktig med å tolke for mye inn i hva som skjer ett år. Det er vel kjent at været er svært variabelt av naturlige årsaker.
I vikingtiden skal det ha vært et par grader varmere,- de dyrket korn på Island og det var mer levelig på Grønland. I bronsealderen var det enda varmere. Var været egentlig så håpløst da?
J.a.Gjerde, Bryne
Knut H. Alfsen: Nei, sikkert ikke. Men vi tror nok ikke at dagens klimaendringer stopper med vikingtidsklimaet om utslippene fortsetter å vokse. Det er det ene problemet. Det andre er at klimaet faktisk kan bli mer utstabilt under en global oppvarming. Og da blir det jo vanskeligere å tilpasse seg. Ellers er det det å si at klimaendringer i våre rike, nordlige områder ikke vil få den katastrofale følgen som det vil kunne få for fattigere land lenger syd. Så er spørsmålet om vi bør bry oss om det?
Kompromissforslaget som Pronk la fram igår vil ifølge flere miljøorganisasjoner bety "at Kyoto-kravet om 5,2 prosent kutt i drivhusgassutslippene innen 2010 er redusert til bare tre prosent." (Aftenposten 24/11-00) Er det ikke et paradoks at det er de mest velstående landene (ifølge UNDPs HDI: Canada, Norge, USA, Japan) som nå i Haag også er de mest kreative i arbeidet med å finne smutthull og tøye fleksibilitetsmekanismene? For hvis det var noen skulle hatt råd til å ta på seg forpliktelser og ta initiativ til endringer, så må det jo være disse? Haag er i så måte et langt tilbakeslag ifht Kyoto.
Jonas Vevatne, Asker
Knut H. Alfsen: Det er selvfølgelig trist (for klimaet) at Kyotoprotokollen til en viss grad utvannes i disse dager. På den annen side er den politiske realiteten i USA at de ikke vil godta en lite utvannet Kyotoavtale. Så da blir spørsmålet om man ønsker en 'ren' Kyotoavtale uten USA eller en utvannet en med USA. For min del foretrekker jeg en avtale med USA, og setter min lit til at de værste skavankene kan rettes opp i nye forhandlingsrunder.
Hvis det ikke blir noe av Kyoto, tror du man vil få på plass noe mindre ambisiøst? Eller vil alt bare bli utsatt/skrinlagt?
Grim Grustak, Bergen
Knut H. Alfsen: Jeg tror at man vil finne frem til 'lokale' løsninger f.eks. i EU-sammenheng. Uansett vil klimaet selv føre til at vi tvinges til nue forhandlinger før eller siden.
Så vidt meg bekjent er det nye anslaget på 6.5°C ikke grundig vurdert av de egentlige vitenskapsfolkene i IPCC. Er det ikke slik at det er et "worst, worst case" scenario som er framsatt i utkastet til det anonyme "summary for policymakers". Finner du det problematisk at et så sterkt profilert oppslag kan vise seg ikke holdbart?
Anders Jelmert, Austevoll
Knut H. Alfsen: Jeg finner det problematisk at det er vanskelig å formidle kompleksiteten i klimaproblemet på en enkel måte. 6-graders scenariet understøttes av nyere arbeider publisert i bl.a. tidsskriftet Nature. Her tar man hensyn til karbonbinding i vegetasjon og jord, og finner at skog og jord går over fra å være et sluk for karbon til å bli en kilde for karbon når klimaet endres mye nok. Dermed får de en akselert klimautvikling og det høye anslaget på 6 grader. Jeg anser ikke dette som et "worst-worst" case, langt derifra, men som en betimelig advarsel om at vi vet for lite om dagens karbon-sluk (opptak i skog osv) til at man bør basere overholdelsen av Kyotoprotokollen på dette.
Mer regn, mildere vintre og kaldere somre -- er dette noe vi kommer til å se som en tydelig utvikling i årene framover? Vil dette bli så tydelig at vi kan observere utvikingen år for år?
Hans Martin Dimmestøl, Haugesund
Knut H. Alfsen: År med mer regn, særlig om høsten, mildere vintere og også litt varmere sommere er det vi forventer mer av framover. Det betyr imidlertid ikke at alle årene blir slik. Det kan fremdeles komme en god, kald vinter og en tørr høst, men det vil bli stadig færre av dem.
Undersøkelser av borekjerner fra innlandsisene viser en voldsomt større variabilitet i klimaet bortsett fra den korte perioden hvor menneskelige sivilisasjoner har eksistert. I betraktning av hvor lite vi kjenner til de faktiske forhold under klimaets utsving tilbake i tiden og hvor kort et tidsrom vår egen sivilisasjon har eksistert og hvor ekstremt gunstig klima den har kunnet tilpasse seg, er det da ikke riktig å si, at vår tids "klimapolitikk" (mangel på samme) er uttrykk for et grotesk overmot? Jvf. nåværende situasjon med skogbrannfare i Nordland og tørkepå Nordvestlandet og ekstreme oversvømmelser i Sør-Norge. Spiller vi ikke russisk rulett med klimasystemet, og hvorfor er det så vanskelig å innse det?
Karsten Johansen, Gausdal
Knut H. Alfsen: Jo, vår og våre politikeres holdning til klimaproblemet bærer et visst preg av "overmot". Å bruke ord som "russisk rullett" er likevel kanskje å overdramatisere.
Hvis Kyoto-avtalen trer i kraft, tror du landene vil overholde den?
Grim Grustak, Bergen
Knut H. Alfsen: Ja, det er faktisk ganske god tradisjon for at internasjonale avtaler blir overholdt.
Hvordan kan Arbeiderpartiet/Høyre/Frp fortsatt gå inn for gasskraftutybygging, senke bensinpriser og redusere satsningen på kollektivtrafikk, OG samtidig beholde troverdigheten i forhold til miljøspørsmål?
Dag Abrahamsen, Borre
Knut H. Alfsen: Det har jeg ikke noe godt svar på.
Har man et stort problem må man starte der hvor problemet er størst .... det vil si at det er USA man må gjøre noe med. Det er det bensinen koster halvparten av hva den gjør i europa .. . hvorfor prøver man ikke å gjøre noe med USA ? hvorfor er dere bare ute etter europa/u-land ?! Klimautslippene i Norge er vel betydningsløse i denne sammenheng
hermann chrisphersen, oslo
Knut H. Alfsen: Jeg vet ikke helt hva du mener med at vi er ute etter noen spesielle parter. Skal klimaproblemet løses må *alle* delta, også Norge.
Hvordan vil drivhuseffekten påvirke Golfstrømmen?
Bjarne Bø, Stavanger
Knut H. Alfsen: Sannsynligvis vil "Golfstrømmen" bli svekket, men ikke mer enn at det likevel vil bli varmere i vår del av verden.
Er Kyoto-avtalen, med norsk deltakelse, en god avtale for Norge?
Grim Grustak, Bergen
Knut H. Alfsen: Det er vanskelig å si, men fleksibiliteten som er innebygget med kvotehandel, felles gjennomføring og den grønne utviklingsmekanismen er opplagt en fordel for Norge som selv bare kan redusere sine utslipp til relativt høye kostnader.
I klimapanelet er det en mengde klimatologer som tviler paa om det er noen menneskeskapt oppvarmming av jorden. Dette er nevnt mange steder i Third Assessment Report. Men ikke noe av dette er med i sammendraget for policymakerne skal er under behandlig. Er dette serioest?
NN, Oslo
Knut H. Alfsen: Det finnes seriøse alternative hypoteser til at klimaendringene vi ser hovedsakelig er menneskapt og disse behandles i rapportnene fra IPCC. I sammendragene trekker man frem hva man ser som mest sannsynlig, men det betyr ikke at det ikke kan tenkes andre forklaringsmekanismer. Og ja, dette er seriøst.
Har hørt at det er forsinkelse i prosessen, f.eks at vi nå betaler for de utslippene vi slapp ut for 20 år siden. Stemmer dette, i så fall hvordan vil det da gå når vi har hatt denne store økningen i bil- og flytrafikk de siste 20 år ? Kan vi forvente ytterligere ozonlag-uttynning pga av dette ?
Knut, Molde
Knut H. Alfsen: Det er riktig at det er store forsinkelser mellom utslipp og klimaendringer. Klimaet de neste 20-40 år er det derfor lite vi kan gjøre noe med i dag. Ozonlaget blir ikke nødvendigvis tynnere av at det blir varmere eller av at vi slipper ut CO2 og andre drivhusgasser. Det er andre gasser (gjerne klor-forbindelser) som bryter ned ozonlaget.
Hei. Hvordan skiller man de naturlige skiftene i klima, fra de menneskeskapte?
Geir Tvedt, Tr.heim
Knut H. Alfsen: Man mener å ha en viss forståelse av hvordan ulike drivkrefter som endringer i solinnstråling, vulkaner, utslipp av partikler og drivhusgasser påvirker klimaet. Ved å sammenlikne observerte klimaendringer med hva man forventer av hver av drivkreftene kan man sannsynliggjøre hvor stor rolle de ulike kreftene (naturlige og menneskeskapte) har spilt til nå. Man finner at naturlige drivkrefter har dominert opp til midten av forrige århundre, men at klimautviklingen siden den gang har vært påvirket av menneskeskapte drivhusgassutslipp.
Hvorfor er klimaforskere så veldig imot å godta at solen f eks også spiller en veldig fundamental rolle når det gjelder klima endringer . .. Hvorfor er det eneste dere fokuserer på (og sprer propeganda om) er CO2 ?
Jensen Røkaas, Oslo
Knut H. Alfsen: Solen spiller helt klart en rolle for klimautviklingen, men vi har i dag ingen gode forklaringsmekanismer som gjør det sannsynlig av endringer på solen kan forklare observerte klimaendringer de siste decenniene. Derimot har vi god kunnskap om hvordan CO2 og andre klimagassutslipp påvirker strålingsbalansen til jorda, og dette forklarer klimaendringene godt. Hvis du synes vi sprer "propaganda" så er det et annet problem.
Hvordan er det egentlig med de modellene som er satt opp for Gulfstrømmen ved klimaendringer? Er det mulig at den forsvinner/endres ? Kan vi risikere at det blir varmere generelt i verden rundt oss, men kaldere her i nord ?
Kurt Ahlquist, Tromsø
Knut H. Alfsen: Det er fremdeles stor usikkerhet knyttet til modellering av "klima i havet" og havstrømmene. Som nevnt i svar til et liknende spørsmål tror vi at en global oppvarming vil svekke "Golfstrømmen" (dvs redusere varmetransporten), men ikke nok til at det vil bli kaldere her med det første.
hvis det er slik at det er primært CO2 som har hovedskylden pga spesielle absorberingsegenskaper ved lengre bølgelengder (derav drivhuseffekten!), ville en tro at jo større område en dyrker "skog", bevarer amazonas osv skulle en minske mengden CO2 i lufta. Hvorfor hogger man ned skog?? Er det ikke bedre at man dyrker opp skog og håper at CO2-nivået faller ned sakte men sikkert! Det er et spesielt fenomen som har dukket opp som ikke har fått oppmerksomhet. Dette fenomenet som jeg tror har en viktig bidrag til økt mengde CO2 er følgende "På grunn av eksplosiv vekst av befolkningen vil det medføre at hvert enkelt nytt individ er en mini CO2-fabrikk! selvfølgelig er befolkningsveksten den største trussel mot klimaet" ER DETTE ARGUMENTET HOLDBART???
shamas.tubraiz.butt@folkehelsa.no, Oslo
Knut H. Alfsen: Skog som vokser absorberer CO2, men ikke for evig. Når skogen dør frigjøres CO2 igjen. Skogplanting er derfor ikke en permanent løsning, men kan hjelpe en stund. Et problem er imidlertid å måle hvor mye som bindes. Befolkningsvekst fører til økte CO2-utslipp, men også til at det kan bli flere ressurser til å løse klimaproblemet. Befolkningskontroll av et eller annet slag kan være fornuftig i mange land i verden av mange årsaker, men er neppe egnet som eneste virkemiddel i klimapolitikken.
Kjaere Knut - hvordan tror du dette gaar? hilsen, Peer, Marit, Line, berit, Tone, [Haavard & Erik], Kjersti, Audun og Marte, pt. Haag
Marte med flere, Haag
Knut H. Alfsen: Hvis dere står på så går det nok bra. Det er imponerende å se hvilke stor innsats dere gjør og hvos ofte Norge nevnes i forbindelse med forhandlingene. Men nå gjelder det ikke å sovne!
Enkel fysikk tilsier at siden isen ved Nordpolen flyter, vil ikke vannstanden øke om denne smelter. Hva er årsaken til at en slik is-smelting blir koblet sammen med økt vannstand? Finnes det en annen sammenheng? Hvordan går det med den antarktiske isen for tiden?
Kåre Fjellvang, Narvik
Knut H. Alfsen: Det er helt riktig at en eventuell nedsmelting av nordpolisen ikke vil føre til stigning i havnivået. Is på land derimot vil om den smelter føre til økt havnivå. I Antarktis er det en del "kalving" for tiden, men foreløpig er det nok is å ta av! (Mao ingen dramatikk i dette foreløpig).
Etter det jeg forstår kan man IKKE dokumentere en generell global oppvarming gjennom faktiske målinger eller statistikk de siste 100 år. Er ikke drivhuseffekten en avsporing som dekker over andre alvorligere miljøproblemer?
Runar, Oslo
Knut H. Alfsen: Man har meget grundig dokumentert en global oppvarming de siste hundre år. Man er nå også mer sikker enn noen gang på at temperaturstigningen de siste 30-50 år for en stor del skyldes menneskeskapte utslipp av drivhusgasser. Drivhusproblemet er et langsiktig og globalt problem. Her og nå og av mer lokal karakter har man en rekke andre miljøproblemer å stri med. Jeg er enig at det ville være synd om drivhusproblemet fikk *all* oppmerksomheten.
kommer det bare til å bli verre og verre? eller er det en sjanse for at klimaforholdene kan bedre seg.?
kari, oslo
Knut H. Alfsen: Vi kommer ganske sikkert til å oppleve klimaendringer, men ikke alle endringer er nødvendigvis til det verre. Det gjelder å forberede seg, og sørge for at endringene ikke blir større enn nødvendig, men andre ord redusere utslippene der det ikke koster for mye.
Hei Knut. Jeg leste i Nettavisen den 21. august i år en uttalelse av Olav Orheim ved Norsk Polarinstitutt i Tromsø at det kommer snart en ny FN-rapport som konkluderer med at det er 98% sikkert at den globale oppvarmingen skyldes menneskelig aktivitet. (Orheims sitat: "Det kommer snart en ny FN-rapport som konkluderer med at det er 98 prosent sikkert at den globale oppvarmingen skyldes menneskelig aktivitet"). Hvis dette stemmer må denne rapporten få stor innvirkning på eventuelle nye klimavedtak på verdensbasis. Mitt spørsmål er 1) Når er det mest sannsynlig at denne rapporten vil foreligge og 2) hvilken betydning tror du denne rapporten vil få for kilmaarbeidet. Vil den endelig kunne få satt en stopper for usikkerheten rundt problematikken om klimaendringene er menneskeskapte eller ikke?
Claudia Diesen, Bergen
Knut H. Alfsen: 1) Rapporten vil foreligge i mars/april neste år, med en politisk behandling av en syntese rapport til høsten. 2) Rapportene fra IPCC har hele tiden dannet det faglige grunnlaget for klimaforhandlingene og slik har de stor betydning. Allerede nå ser vi at tidligere "skeptikere" (kanskje særlig i USA) synes å endre holdning. Imidlertid vil vi nok aldri få noe endelig bevis på at kliaendringene vi observerer er menneskeskapte. Det vil alltid kunne reises tvil. (Det er fremdeles folk som tviler på relativitetsteorien, osv.)
Al Gore blir ofte tilskrevet æren for Kyotoavtalen. Mange har oppfatning av at med ham som president vil USA begynne å lede an i kampen mot CO2-økning. Men var det ikke nettopp Al Gore som oppfordret Clinton til å frigi strategiske oljelagre da bensinprisen steg noen cent pr gallon? Er ikke hele Kyotoavtalen i realiteten fullstendig uoppnåeling? Og om den skulle være oppnåeling så vil den ikke bidra i den store sammenhengen uansett? Er det ikke mer realistisk å tilpasse seg den situasjoen som kanskje kommer ved å hjelpe dem som blir hardest rammet enn å sette seg mål som ikke kan nås uansett?
Arne B. Linde, Minesota, USA
Knut H. Alfsen: Mye tyder på at det kan bli vanskelig å få Kyotoprotokollen ratifisert av USA, uavhengig av utfallet av presidentvalget. Det kan derfor synes vanskelig å få Kyotoavtalen til å tre i kraft. Imidlertid forsvinner ikke klimaproblemet, og det er vanskelig å tro at klimagassutslippene i vår del av verden vil slippes "fri". Det man derfor kan se for seg er at f.eks. enkelte europeiske land samordner sin sin klimapolitikk på en måter som gjør at man kan få flere, lokale "Kyotoavtaler" bygget opp fra bunnen av. Siden det tar lang tid å endre klimautviklingen, må vi regne med å tilpasse oss klimaendringene de kommende tiårene uansett hva vi gjør i dag.
Aftenposten skriver at FNs klimapanel tror at temperaturen vil stige med 6 grader de neste hundre år. Dette er tull. IPCC presenterer 40 scenarier, fra ekstreme 6 grader til udramatiske 1 grad økning. IPCC sier selv at det ene ikke er mer sannsynlig enn det andre. Hvorfor går ikke CICERO og andre klimaforskere ut og forteller sannheten? Har man interesse av at folk og politikere skal bli skremt?
Arve Arvesen, Bergen
Knut H. Alfsen: CICERO forteller om alle scenariene til IPCC og fremhever ikke spesielt ett på bekostning av andre, se f.eks. i vårt tidsskrift Cicerone. Vi har ingen interesse av å skremme folk, og søker så langt vi makter "å fortelle sannheten". Når du indikerer noe annet, er det sånn at jeg kunne blitt fornærmet om jeg hadde hatt tid.
IPCC har laget et titalls scenarier for temperaturutvikling i fremtiden. Scenariene er resultat av klimamodeller som baserer seg på at CO2-konsentrasjonen skal øke med 1% per år. Økningen frem til i dag har bare vært 0.5%. Hvorfor skal dette endre seg til 1% fra og med i år? Stemmer det at jo bedre klimamodellene blir, jo mindre temperatursstigning viser de at det blir?
Per Knutsen, Oslo
Knut H. Alfsen: IPCC har, som du sier, laget en rekke framtidsscenarier (de kalles SRES). Mellom disse er det store sprik i hvor fort CO2-konsentrasjonen øker, og som regel er veksten godt under 1% pr. år. Det er riktig at modellene over noen år viste reduserte fremtidsprognoser for temperaturen ettersom man utviklet skymodeller og tok med effekter av partikler på klimautviklingen. I den senere tid har det imidlert kommet høyere anslag igjen, ofte som følge av fobedret modellering av vegetasjon og jords evne til å holde på karbon.
Knut Alfsen: Jeg har to spørsmål. 1) Reduksjonen i matmoms vil antakelig føre til økt produksjon av storfekjøtt. Siden storfe slipper ut store mengder klimagasser, er ikke denne momsreduksjonen miljøfiendtlig politikk? 2) Kan det ikke være god økonomi og fornuftig fra et miljøperspektiv for samfunnet bygge gasskraftverk mot at utslipp reduseres ved at produksjon av storfekjøtt og melk pålegges miljøavgifter.
Eric Nævdal, Laramie, Wyoming
Knut H. Alfsen: Miljøeffekten av endret matmoms skal jeg ikke uttale meg skråsikkert om. Jeg ser heller ingen fornuftig kopling mellom moms-politikken og spørsmålet om gasskraftverk er jeg redd.
Sett at vi i dag lyktes i å begrense verdens totale utslipp av klimagasser. Ville vi fortsatt ha en "ettervirkning" av klimagassene som allerede er blitt sluppet ut, og hvor ille/langvarig ville den i så fall være? Med tanke på verdens treghet når det gjelder å reagere i miljøspørsmål, hvor ille ute er vi?
Aasa Feragen, Bloomington, IN, USA
Knut H. Alfsen: Ja, ettervirkningene vil vare lenge. Ett tonn CO2 sluppet ut i dag vil bruke mellom 100 og 200 år på å bli fjernet fra atmosfæren. Det er derfor lite vi i dag kan gjøre med klimautviklingen de kommende tiårene. Det er for at det ikke skal bli verre etter dette at vi bør redusere utslippene i dag. Hvor ville vi er ute avhenger i stor grad av hvor du bor. Vi i rike land kan møte ubehageligheter som noe mer flom, litt mer vind , osv., mens folk i u-land kan komme til å få hele sitt livsgrunnlag truet.
Av alla bilar vi tillverkar är över 99% bensin och dieseldrivna. Varför ökar vi inte andelen elbilar snabbladdade med miljömärkt el?
AB, Sverige
Knut H. Alfsen: Det har vel med prisen på elbiler å gjøre, samt at de ennå ikke har de samme kvaliteter mhp kjørelengder etc. som "vanlige" biler.
Er det ikke et paradoks at alle klager på høye bensin priser samtidig som de klager på regnværet, når det etter alt å dømme er høyt bensinforbruk som er til dels skyld i klima endringene?
Petter F, Skottland
Knut H. Alfsen: Jo, det er i hvertfall et tilsynelatende paradoks. Nå er det slik at dagens bensinbruk og utslipp av klimagasser først vil ha klimakonsekvenser om mange år. Men ellers er vel holdningen den samme som gjør seg gjeldene når vi ønsker oss kø-frie veier for at vi selv skal komme fortere fram med bil.
Hvordan kan man forvente at politikere-som utelukkende tenker fram mot neste valg- skal kunne vedta effektive (og svindyre) tiltak mot utslipp av klimagasser når folk som prof. Fred Singer fra University of Virginia står fremfor dem og forteller at det ikke eksisterer noen "Drivhuseffekt" og at utslippene av klimagasser bare fører til raskere skogvekst og en grønnere planet?
Frode Solbakken, 8646 Korgen
Knut H. Alfsen: Fred Singer er en av de som har fremmet alternative forklaringer til de klimaendringene man observerer. Til nå har vi ikke funne observerbare data (fuktighet i høyere lag i atmosfæren) som styrker hans teori. Den er heller ikke absolutt tilbakevist. I en slik situasjon med ulike syn, er det fornuftigste politikerne kan gjøre å høre på hva IPCC sier.
Hvilke straffer baserer man seg på ved brudd på avtalene? Vil det bli som med USA overfor FN, at enkelte land aldri nedbetaler gjelden sin selv om de anerkjenner avtalene?
Halvard, Oslo
Knut H. Alfsen: Det er to syn: EU vil ha strenge straffer (gjerne bøter), USA vil ikke straffe, men hjelpe "synderne". Kompromissforslaget som er fremmet i Haag går på at mer-utslippene man måtte ha i en periode, dras over til neste periode som en slags utslipp-gjeld.
Vil kyst-Norge oppleve varmere vintre?
Trym, Bergen
Knut H. Alfsen: Ja, sannsynligvis, men temperaturøkningen der vil bli mindre enn lenger inn i landet. Størst økning forventer vi i de nordlige delene av landet.
Er det det muligheter for at varmere klima på lengre sikt vil føre til at den nordlige skogsgrensen vil bevege seg nordover til en slik grad(tenker spesielt på de enorme områdene i Russland) at nok carbon vil bli bundet til å stabilisere og muligens redusere CO2 innholdet i atmosfæren?
Tor, Australia
Knut H. Alfsen: Skoggrensen vil flytte seg nordover og oppover (i høyden). Hvis dette fører til økt skogvekst vil det kunne binde noe karbon. Men dette ville kun være en engangsgevinst, i den forstand at når nye områder først er skogkledde vil de ikke netto ta opp særlig med karbon deretter. Så dette ville i bestefall representere en utsettelse, men ikke noen endelig løsning.
Hvor raskt vil en se en virkning av en reduksjon av klimagasser?
Jon G Kavli, Tromsø
Knut H. Alfsen: Det varierer fra gass til gass. CO2 tar det mellom 100 og 200 år å 'fjerne' fra atmosfæren etter at det er sluppet ut, metan tar ca. 10 år og reagerer altså langt raskere. En del av de langlivete industrigassene (HFK, SF6) har levetider på mange tusen år.
Mener du, eller CICERO, at dagens østlandsvær skyldes menneskelig påvirkning (slik lederen i Natur&Ungdom sa det i NRK i går, 22/11)?
Anders Valland, Sandvika
Knut H. Alfsen: Man kan vanskelig relatere dagens vær til en enkelt drivkraft bak klimaendringene. Det man kan si er at det sannsynligvis blir flere våte og varme høster framover med globale klimaendringer. Sånn sett passer årets høst med hva vi forventer skal bli mer vanlig framover.
|
