Oppdatert  25.10.2007 kl.18:00-20:00

Nettprat med Ole Mathismoen

Aftenposten-journalist Ole Mathismoen

Aftenposten-journalist Ole Mathismoen lanserer boken "Klima - hva skjer" neste uke.
Han har dekket klima- og miljøspørsmål for Aftenposten i en årrekke. Nå har han skrevet bok om de globale klimaendringene.
Torsdag kveld møtte den erfarne klimajournalisten til nettprat. Les svarene her!

http://img143.imageshack.us/img143/3985/84591702ym3.png Dette er temperaturutviklingen for planeten Jorden gjennom de siste 60 millioner år. De første istidene satte inn så sent som for 3 millioner år siden. Dersom en for et øyeblikk løfter seg ut av nåtidens mikrosekund: Ser du ikke en mulighet for at vi nå faktisk kan sette en stopper for alle kommende istider? For nedising av store deler av planeten kan da umulig være til noen fordel for våre sene etterkommere??
JL, Bodø

Ole Mathismoen: Etter min smak blir det for mye gambling å fortsette utslippene som fører til global oppvarming for å unngå fremtidige istider. FNs klimapanel konkluderer i 2007-rapporten med at istidene, som har kommet og gått ganske regelmessig de siste tre millioner årene, har sammenfalt med forandringer i jordens bane rundt solen. Ifølge astronomene skal den neste endringen i jordbanen som kan forårsake en ny istid, starte om 30 000 år. Men det er også mulig, på grunn av atmosfærens høye innhold av klimagasser, at en ny istid først vil komme om flere hundre tusen år. Så kanskje får du rett likevel?? ----- Uansett, takk for alle spørsmål i kveld. jeg har ikke rukket å svare alle, og har forsøkt å prioritere spørsmål jeg ikke svarte på i forrige nettprat. Fortsatt god kveld! mvh Ole Mathismoen

Hva kommer det av at Vanuatu fortsatt har en vannlinje som den var for 50 år siden? Spådommer har vært at denne øystaten ville forsvinne på grunn av global oppvarming, at isbreer og polene smelter.
Thor T, Oslo

Ole Mathismoen: Siden 1870 har havnivået på kloden steget i gjennomsnitt med 17 cm - men de lokale variasjonene er svært store. Siden begynnelsen av 1990-årene har havet steget mest vest i Stillehavet og øst i Det indiske hav. Havnivået i Atlanterhavet er nå høyere enn det var for ti år siden, mens det er lavere øst i Stillehavet og vest i Det indiske hav. Dette er grunnen til at for eksempel havnivået på Maldivene er noe lavere nå enn for noen tiår siden. Men forskerne er ganske sikre på at disse regionale ulikhetene bare er midlertidige, og at havet vil stige mer jevnt over hele kloden i tiårene fremover. Det er hevet over tvil at mange av de små øystatene vil få problemer, men hvor raskt og hvor dramatisk det blir er selvsagt umulig å gi noe klart svar på.
CO2 er bare ett av stoffene vi skal være oppmerksomme på. Kan du si noe mer om dette?
Ole, Oslo

Ole Mathismoen: Vanndamp er den aller viktigste klimagassen, eller drivhusgassen, og sammen med skyer står vanndamp for ca to tredjedeler av drivhuseffekten. Dernest følger karbondioksid (CO2) som den nest viktigste, etterfulgt av metan, ozon, de syntetiske menneskeskapte KFK-gassene (klorfluorkarboner) og lystgass. Ansamlingen av klimagasser i atmosfæren er en livsbetingelse for oss. De siste 150 årene har vi imidlertid sørget for at mengden med klimagasser øker, og dermed forstyrres balansen som gir oss det klimaet vi har i dag − våre utslipp gjør at drivhuseffekten øker. Det har trolig vært betydelig større mengder CO2 og andre klimagasser i atmosfæren i tidligere tidsepoker, men da levde andre arter, som var tilpasset et annet og varmere klima. Konsentrasjonen av CO2 har ikke vært høyere enn den er nå på minst 650 000 år , kanskje én million år.
Hei, Ole Mathismoen! La meg spørre deg hvordan du stiller deg til påstandene om at våre sentrale supermakter, Kina, Russland og USA har, og har hatt tilgang til vær-våpen de siste 50 årene? Dokumentasjonen her er overraskende - hvordan vurderer Aftenposten-journalister viktigheten av å forsøke og dementere slike utrolige påstander/oppfatninger?
Cody, Oslo

Ole Mathismoen: Beklager, men dette kan jeg ikke nok om til å kunne gi deg et godt svar. Vet at kineserne eksperimenterer med bruk av en form for kanoner for å sprenge i stykker skyer som kan true meste års OL.
Hvis vannet skulle stige så mye som forskerne sier, hvorfor kan vi ikke da bare begynne å pumpe vann opp på Antarktis? Nær 99 % av Antarktis er dekket av en iskappe med gjennomsnitthøyde over havet på 2500 meter. Gjennomsnittstemperaturen varierer fra -60 °C i de høyeste områdene (-70 °C om vinteren og -40 °C om sommeren) til ca. -10 °C i kystområdene (-25 °C om vinteren og -2 °C om sommeren). Her vil det jo alltid bli liggende som is. mvh Petter Smart
Petter Smart, Oslo

Ole Mathismoen: Hvis en slik løsning i det hele tatt skulle være teknisk mulig ville det garantert koste svært mye og være ekstremt energikrevende. Det er riktig at det er kaldt i Antraktis, og det et faktisk også blitt noe kaldere de siste årene. Ismassene inne på det antarktiske kontinetet vokser også som følge av økt nedbør (ironisk nok som følge av klimaendringer), men forskerne er samtidig urolige over utviklingen på den vestantarktiske halvøya hvor kalvingen er intensivert og varenningen i såkalte isflommer har økt kraftig. Men hva dette skyldes vites ikke. Derfor har FNs klimapanel til nå konkludert med at det ikke observeres omfattende klimaendringer i Antarktis, og har heller ikke tatt med eventuell smelting derfra i sine prognoser for havnivåstigning det neste århundret.
Hvilken utdanning har du som gjør deg kvalifisert til å skrive om klimaet annet en journalistutdanning ?
Kjell, Tromsø

Ole Mathismoen: Jeg har ikke noen form for naturvitenskapelig akademisk utdanning, men journalistyrket går nå en gang ut på å snakke med mennesker som kan et felt og videreformidle det til lesere og lyttere. Jeg har til og fra dekket miljøproblemer og klimatrusselen i snart tyve år og har derfor fått en viss kunnskap, men fortsatt er det selvsagt slik at jeg alltid henviser til ulike eksperter når jeg skriver artikler.
Flott at du stiller opp! Det diskuteres mye hva som er den riktige løsningen med tanke på energibruk og produksjon. Om det skulle være CO2-fjerning, vindkraft, biobrensel eller solceller. Har du noen formening om hva som er den beste løsningen? Og hva tenker du om fordeler/ulemper ved biobrensel?
Kjetil, Trondheim

Ole Mathismoen: Det finnes ikke én løsning. CO2-fangst og CO2-deponering er helt avgjørende for at vi skal klare å begrense utslippene så raskt som det er nødvendig. Forbruket av energi er faktisk tidoblet siden siden 1900, mens klodens befolkning "bare" ble firedoblet. Svært mye av energiforbruket dekkes med fossile brenntoff. Nye fornybare energikilder dekker bare noen få prosent og selv med en svært rask vekst vil det ta flere tiår før de kan overta som hovedkilden. Vinkraft og solenergi er i tillegg til vannkraft og bioenergi de fornybare energikildene som idag er mest konkurranseduktige, mens utvinning av jorvarme og bølgekraft foreløpig er for dyrt. Biobrensel til komersiell el-produksjon er en god løsning i dersom tilgangen på råstoff er stor og det kan tas ut uten å skade det biologiske mangfoldet. Det er selvsagt også avgjørende at man ved planting etc sørger for ny tilvekst slik at det naturlige kretsløpet opprettholdes. Avskogning, spesielt i tropiske strøk, hvor det ikke plantes nytt og hvor jordsmonnet er så tynt at skogen ikke klarer å tas seg opp igjen på egenhånd, står i dag for 20 prosent av de menneskeskapte CO2-utslippene.
Jamfør prognosen for tørre somre østafjells og med de siste dagenes nyhetsreportasjer fra California, lurer man på evt. fare for ildstormer her. Hva sier du?
JLF, Vestfold

Ole Mathismoen: Klimapanelet og andre forskere har varslet at flere og kraftigere busk- og skogbranner etter hvert vil bli en av de mer alvorlige konsekvensene av økt drivhuseffekt målt i økonomisk skade over store deler av verden. Lengre og tørrere tørkeperioder øker brannfaren. Du ser det i California nå, det skjedde i Sør- og Sørøst-Europa i sommer. Selvsagt kan ikke akkurat den og den brannen tilskrives klimaendringer, men det er en illustrasjon på hva som kan skje. Prognoser viser også at tørrere somre i for eksempel det nordlige boreale barskogbeltet (inkludert Norge) kan resultere i så mange branner at den rollen disse skogene i dag har som en av de viktigste stedene hvor CO2 i enorme mengder tas opp og bindes i vegetasjon og jordsmonn kan bli sterkt redusert.
I dag er det dypt uærlig og umoralsk å stille spørsmål ved alvoret i klimatrusselen, sier Gro Harlem Brundtland. Hvordan stiller du deg til et slikt utsagn?
Realist, Norge

Ole Mathismoen: Det er selvsagt ikke umoralsk å stille smørsmålet. Men slik jeg ser det er bevisene for pågående og oberverte klimaendringer så mange, og prognosene for kommende klimaendringer så dramatiske, og den store majoriteten av vitenskapsfolk så enige, at jeg vil si det er politisk umoralsk å ikke forsøke å begrense utslippene.
"Som har skrevet boken for å gjøre klimaendringene forståelige for folk flest." Kan du kort forklare hvorfor menneskeskapt-C02-utslipp er hovedfatkor i klimaendringer/global oppvarming, for folk flest?
Abc, Efg

Ole Mathismoen: Utallige klimamodeller har vært kjørt for å finne årsaken til den raske temperaturøkningen de siste tiårene. Ingen av dem konkluderer med at registrerte forandringer i solstråling, vulkansk aktivitet eller ASlokale fenomener som El Niño, er nok til å forklare temperaturøkningen. Men etter hvert som forskerne har matet inn fakta om den økte mengden med drivhusgasser og partikler sammen med de naturlige faktorene, stemmer regnestykket bedre. Modellene viser at på alle kontinenter, bortsett fra Antarktis, skulle det ha blitt varmere. Og det er akkurat det forskerne har vært ute i felten og observert og målt. Derfor fastslår FNs klimapanel kort og godt: Alle modellberegningene som er kjørt for å anslå klimaendringer på basis av menneskeskapte utslipp, stemmer overens med de observerte og dokumenterte klimaendringene. Både modellene og observasjonene viser høyere temperaturstigning over land enn over havet, noe som gjør det enklere å skille de pågående klimaendringene fra for eksempel virkninger av El Niño, hvor temperaturøkningen er størst i havet. Videre viser både datamodellene og observasjoner at temperaturøkningen i atmosfæren kun har skjedd i de nedre lag, i troposfæren. I de øvre lag, i stratosfæren, er det blitt kaldere. Dette er et nytt bevis på at klimaendringene skyldes våre utslipp. Dersom den pågående oppvarmingen hadde vært forårsaket av økt solaktivitet, og dermed økt stråling, ville det ha skjedd en oppvarming av både troposfæren og stratosfæren.
Gratulerer til Ole, det er bra vettuge folk skriver bøker! Men i det norske folk er bare 0,0001 prosent egentlig opptatt av miljø, dersom et miljøtiltak går utover noe som helst annet (bilen, flyturen, det lokale industrianlegget, prisen på noe, norsk olje- og gassutvinning). I Time var det en tankevekkende artikkel som hadde budskapet ”How to cope with it”. Poenget var at verden i praksis rett og slett ikke har tenkt å gjøre noe med klimaendringene, og at det beste derfor er å prøve å tilpasse seg det som kommer. Alt annet er fåfengt. Kommentar?
Lars Aarønæs, Oslo

Ole Mathismoen: Jeg er optimist av natur, og derfor tror jeg faktisk at verdens politikere nå føler et press så stort at de vil handle. Men raskt nok? Neppe. Derfor er jeg overbevist om at vi i tiårene som kommer både vil bruke store summer og innsats for å begrense utslippene og på tilpasning til klimaendringer. Mulig jeg tar feil, men jeg tror situasjonen er i ferd med å forandres litt. Jeg tror mange nordmenn faktisk er villig til å akseptere mange klimatiltak - også de som gjør litt vondt. Men vi kan ikke forvente at alle gjør det helt av seg selv. Det er derfor politikerne har hovedansvaret. For det første kan de tvinge oss til å tenke oss om en gang til - men da holder det ikke med 2 kroner i CO2-avgift for en flytur Oslo-Trondheim. For det andre kan de legge til rette for at vi frivillig kan velge alternativt. Men dersom alle som nå kjører bil til jobben parkerte i garasjen ville kollektivnettet bryte sammen på fem minutter. Det går ikke ann å be folk eller tvinge folk mednhøye rushtidsavgifter til å reise kollektivt før kapsiteten er god nok. Det er den ikke i dag.
Hei! Hvordan tror du klimaendringene vil påvirke fiskeartene våre, da særlig de vi driver fiske på (som torsk, sild, lodde, kolmule osv.)? Hvilke konsekvenser tror du eventuelle endringer vil få for fiskeindustrien?
Student, Oslo

Ole Mathismoen: Havforskerne har forlengst observert forandringer. Varmekjære fiskeslag fra Sør-Europa som før aldri våget seg nordover fanges stadig oftere i Nordsjøen. Sild og makrell som for ikke mange årene siden var utenkelig å finne utenfor Troms og Finnmark fiskes nå kommersielt helt nord til Barentshavet. Havforskerne har varslet tildels store endringer i fiskefaunaen de neste tiårene. Havtemperaturen vil få direkte betydning for utbredelsen av fiskeslag – inkludert mange av dem vi er avhengige av for å få nok mat. Noen bestander vil forsvinne, andre vil øke. Den høyeste marine produksjonen i havene foregår der det er mest bevegelse i vannmassene, der store mengder med næringssalter bringes opp fra havdypet til de øverste vannlagene, hvor det er sollys og planteplankton ”blomstrer”. Mest bevegelse er det i kalde havområder, der kalde og varme vannstrømmer kolliderer. Her trives også fisken best. En generell oppvarming av sjøvannet som følge av klimaendringer, vil føre til at slike store bevegelser i vannmassene vil foregå andre steder enn i dag. Dermed vil også storproduksjonen av plankton skje andre steder – og de store fiskeriene vil foregå på andre felt.
Hjernevask i vår tid?
cand scient, Oslo

Ole Mathismoen: Hvis du med ditt spørsmål indikerer at fokus på klimatrusselen er hjernevask så er jeg uenig med deg. Jeg ser det som en plikt å informere om en trussel med så dramatiske konsekvenser som klimatrusselen er. Men selvsagt skal både vitenskapen, prognosene og virkemidlene diskuteres. Og det gjøres hver eneste dag over hele verden. Klimaforskerne er tildels svært uenige om hvor omfattende endringene blir og hvor raskt de kommer, selv om den gruppen som benekter at økt drivhuseffekt og klimaendringer er et problem, er blitt svært, svært liten.
Hei! Høyere havnivå er noe av det som kan få størst betydning for Norge siden alle de større byene i Norge ligger ved sjøen. Jeg har hørt at landmassene i Norge har steget mer enn havet slik at havnivået faktisk har sunket i forhold til landjorda i Norge. Stemmer det? Vil havnivået stige raskere enn landjorda Norge fremover? Hvor raskt vil dette skje og hvor mye vil havet stige? Når ligger Bryggen og Operaen permanent under vann?
hans petter skogstad, skedsmokorset

Ole Mathismoen: Ja, landjorda i Norge hever seg fortsatt som en ettervirkning av at de enorme ismassene fra forrige istid er borte. Denne prosessen vil fortsette, men svært ulikt rundt i landet. I løpet av det 21. århundre regner forskerne med at landområder for eksempel rundt Oslo-og Trondheimsfjorden vil løfte seg med en halv meter, mens kyststrekningen på Sørvestlandet kun vil heves med ca. 10 cm. Som følge av dette mener norske klimaforskere at havnivået i Oslo for eksempel vil stige med 7-9 cm frem til 2050, mens det i Stavanger vil kunne stige med ca. 25 cm. Det er viktig å understreke at disse lokale prognosene er svært usikre. FNs klimapanel anslår havnivåstigningen globalt til et sted mellom 18 og 55 cm dette århundret, men de regionale forskjellene blir svært store. Det antas at havnivået rundt Norge vil stige med ca. ti cm mer enn gjennomsnittet. De siste hundre årene har nivået rundt våre kyster steget med ca. 14 cm.
Hei Ole Hvor henvender jeg meg hvis jeg ønsker å gå aktivt inn i et miljø hvor jeg kan bidra med mine tjenester? Ønsker å treffe andre likesinnede og samtidig være i et seriøst miljø/organisasjon hvor ting blir gjort.
Kjello, Oslo

Ole Mathismoen: De fleste norske miljøorganjsasjonene er sterkt engasjert i klimatrusselen, både nasjonalt og globalt. De fokuserer både på å informere om problemene, men faktisk først og fremst på løsninger. Å ta kontakt med en av dem, jeg har ikke lyst til å anbefale noen spesiell, er kanskje den letteste og raskeste måten å engtasjere seg på. Men det finnes jo også et utall diskusjonsgrupper på nettet hvor klimadebatten raser - hvilke tiltak er mest effektive? Hva må en ny klimaavtale innholde? osv. Lykke til. Utrolig viktig at hver enkelt engasjerer seg.
Og prate med miljøekstremister er som og ha dialog med al qaeda - meningsløst. Temperaturen har ikke økt siden 1998, modellene til IPCC bommer med 20-30 år, dvs de er feil. At man nå da kan beskrive landsdel for landsdel er latterlig. Dere kjøper dere tid med og si at om 10-20-30 år frem i tid da går verden til helvete, på nivå med jehovas vitner. Er vi virkelig nødt til og høre på dette så lenge???
Hilsen orker ikke mer ekstremister, Oslo

Ole Mathismoen: Beklager, men temperaturen har økt siden 1998. 11 av de 12 varmeste årene har vært blant de 12 varmeste siden 1850. Hvis du med "bommer med 20-30 år" sikter til at smeltingen av Arktis skjer mange år før klimamodellene til klimapanelettilsier så er vel ikke akkurat det etbevis på at panelet overdriver. Ja, prognosene fra både panelet og utallige forskningsinstitusjoner er svært dramatiske. Men vi skriver ikke bare om det. Vi skriver også at verktøykassen som trengs for å begrense utslippene av CO2 og andre drivhusgasser er proppfull. Det er altså mulig å unngå de mest dramatiske konsekvensene. Mer enn 40 prosent av CO2-utslippene kommer for eksempel fra 5000 enkeltkilder. Ved å fange CO2-utslippene derfra og deponere dem under havbunnen eller bakken, er vi på god vei. 5000 enkeltkilder er ikke mye. Men det vil koste både politisk vilje og penger å gjennomføre det. Jeg tror det kommer til å skje, bare presset fra folk flest er stort nok. I Aftenposten skriver vi altså ikke bare om dommedag. Hvis du ikke er interessert i å lese mer om klimatrusselen kan du jo finne noe annet å lese.
Ole, først en takk for arbeidet du gjør med å øke folks bevissthet rundt trusselen fra klimaforandringene. Jeg er nysgjerrig på hva du EGENTLIG syns om den sittende regjeringens klimapolitikk - og om du er tilhenger av tanken om en samlings-/kriseregjering for å øke den politiske handlekraften i Norge? Hvor mye brenner det? Og et spørsmål til, dersom du har tid: Når tror du personlig tipp-punktet for klimaforandringene inntreffer?
Christopher, Oslo

Ole Mathismoen: Interssant ide om en kriseregjering. At det er behov for en bred samling om de tildels store politiske grep som må gjøres gjenspeiles til en viss grad i Regjeringens invitasjon til opposisjonen om å forsøke å inngå et bredt klimaforlik i Stortinget, slik at politikken kan overleve eventuelle regjeringsskifter ved kommende valg. Men et slikt forlik har også faremomenter. Hvis alle partier er enige kan debatten dabbe av og presset på å omsette løftene i handling avta. Men høyst sannsynlig er alvoret nå så stort at det ikke vil skje. Den politiske handlekraften til nå? Nork klimapolitikk de siste 20 årene har vært mest preget av vidløftige målsetninger uten tiltak for å oppfylle dem. Kanskje ser vi tegn til endring nå, men det ver veldig langt igjen. Jeg tror den politiker som virkelig våger å ta de store grep vil vinne på det. Når tippe-punktene kommer? Selvsagt umulig å si. Forhåpentlig er det lenge til. Men på den annen side, Det smelter faretruende mye på Grønland, Arktis-isen forsvant i rekordomfang i sommer og i Sørishavet er CO2-opptaket kraftig redusert. Det dramatiske er at vi ikke vet når tipping points intreffer. Om fem år, ti, 30?
Ved global oppvarming kommer det til å bli store mengder is som smelter i nord. Dette vil føre til forstyrrelser i golfstrømmen, som muligens til og med kan snu. Noe som igjen vil føre til at norsk klima faktisk kan bli kaldere. Hvorfor har du ikke tatt med dette perspektivet i din framstilling av klimakonsekvensene i Norge? Hvordan vil dette spille inn i forhold til temperaturøkningen i Norge?
Birgitte, Oslo

Ole Mathismoen: Golfstrømmen vil sannsynligvis ikke snu, og den vil heller ikke stoppe helt opp. Tradisjonelt har det vært skolelærdom at temperaturen i Norge ville falle med 6 grader om så skjedde, noe som ville være katastrofalt for både menneskene og naturen. Derfor ringte alarmklokkene da europeiske medier tolket forskningsobservasjoner av svak eller ingen strømføring høsten 2004, dithen at Golfstrømmen var i ferd med å stoppe opp. Alarmen ble raskt avblåst, men det forskes intenst på hvordan en av verdens kraftigste og viktigste havstrømmer vil påvirkes av den store mengden med ferskvann fra issmelting, og av høyere temperatur i havområdene den passerer. FNs klimapanel skriver i 2007-rapporten at det er veldig sannsynlig at farten på Golfstrømmen vil kunne reduseres med ca 25 prosent i løpet av det 21. århundre. De mange klimamodellene viser alt fra ingen reaksjon, til halvert strøm. Det konstateres også at en noe redusert Golfstrøm ikke vil gjøre det kaldere i nordområdene i dette hundreåret. Til det er den forventede oppvarmingen på grunn av drivhusgassene i atmosfæren, for stor.
Neste gang du er ute, se opp! Du har kanskje hørt om solen?
Tom, -

Ole Mathismoen: Jepp, og endret stråling fra solen kan absolutt føre til endret klima på jorden. Og aktiviteten på solen forandres hele tiden, men i følge de vitenskapsfolk som følger solen tett har det ikke skjedd endringer i aktiviteten på solen siden midten på 1970-tallet som kan forklare de klimaendringene som nå observeres på alle bebodde kontinenter. FNs klimapanel har dermed konkludert med at solen ikke er årsaken til det som nå skjer med klodens klima.