|
Hvordan rammer matvarekrisen og oljeprisen?
 |
| Arnulv Torbjørnsen i Røde Kors |
For første gang siden 1973 står verden overfor en situasjon der både mat- og oljeprisene er rekordhøye.
Matprisene alene er økt med 44 prosent det siste året, og enkelte steder er prisen for basismatvarer fordoblet siden nyttår.
Samtidig har prisen for drivstoff i noen land økt med 40-50 prosent bare i år.
Dette rammer først og fremst mennesker i de fattigere delene av verden.
Hva er konsekvensene av prishoppet? Hva vil utfallet for neste generasjon være? Og hvilke områder og land er spesielt rammet? Dette er bare noen av spørsmålene leserne kan stille i tirsdagens nettprat.
Beredskaps- og utenlandssjef Arnulv Torbjørnsen i Røde Kors svarer på spørsmål om den internasjonale priskrisen mellom klokken 14 og 15 på tirsdag.
|
Hei! Jeg har et spørsmål som ingen hittil har klart å svare meg på. Er det ikke slik at for å produsere 1kg kjøtt, så må man først produsere 10kg dyrefor. Dyreforet er i stor grad laget av de samme råvarer som vi mennesker spiser. Dette må vel bety at matvarekrisen kan løses ved at vi slutter å spise kjøtt?? Jeg har selv gått over til vegetariske matvarer, og synes ikke det er noe problem i det hele tatt. Men jeg har enda ikke møtt noen som ser at dette er en reell løsning på matvarekrisen. Dette forundrer meg veldig. Tar jeg feil?
Birger Olsen, Oslo
Arnulf Torbjørnsen Hei Birger. Det er jo et personlig valg du har gjort, og et du har sikkert rett i at dersom alle gikk over fra kjøtt til andre produkter, ville mye av krisen være nærmere løsning. Det er vel riktig at en kilo kjøtt fordrer mange ganger det areal som skal til for dyrking av korn og andre produkter. Jeg har respekt for ditt valg som jo er et direkte og personlig bidrag en bærekraftig fremtid ! Ellers takker jeg for alle gode spørsmål som har kommet inn. Det har ikke vært mulig å svare på alle, men det er fantastisk at det er så stor interesse for disse alvorlige utfordringene vi står overfor. Som Røde Kors har vi et klart humanitært mandat, vi lindrer nød men vi skal også avdekke nød. De store løsningene på matvarekrise og fattigdom er et stort felles ansvar. Det inkluderer meg som menneske, Røde Kors som organisasjon, regjeringer og finansinstitusjoener og alt det andre der ute ! Med vennlig hilsen Arnulv
Hei Arnulv! Har du noen konkrete eksempler på Røde Kors-prosjekter som retter seg inn mot mennesker som rammes av økte matvarepriser? Kornelius, Volda
Kornelius, Volda
Arnulf Torbjørnsen Hei Kornelius. Jeg er redd dette ville bli for langt dersom jeg skulle ramse opp alle prosjekter for mennesker som lider av matvarekrisen. Men, kort; vi planter trær i Nordkorea for hindre jorderosjon, vi støtter direkte med frø og gjødsel i Darfur, småbønder i Swaziland for hjelp til å dyrke mat i egen eller felles hage, opplæring fra lokale Røde Kors frivillige og barne får medisinske behandling,vi har vannprosjekter i de tørreste områder i Kenya, vi gir beskyttelse og støtte til alle de som er utsatt for voldshandlinger i forbindelse med opptøyer på f.eks Haiti. Røde Kors mobiliserer millioner av frivillige verden rundt for å bistå de aller svakeste i sine egne land, med mat, vann og medisinsk hjelp. Det er gjennom det Lokale Røde kors eller Røde Halvmåne vi virkelig når de som trenger hjelpen mest
Med Vestens satsning på biodrivstoff blir store jordbruksarealer brukt til andre formål enn mat. Går denne satsningen ut over verdens fattigste? Bør vi droppe, evt. boikotte den? Og i så fall, hvorfor gjør vi ikke det?
Alf G., Mjøndalen
Arnulf Torbjørnsen Hei Alf G-. Verdensbanken og FN sier at noe av satsingen på biodrivstoff klar går ut over tilgang på areal for å dyrke mat. men, dette er kompliserte spørsmål. I Røde Kors ser vi klart slike og andre sammenhenger og forstår at en grunnleggende forståelse for fattigdom og nød må baseres på grundige politiske, økonomiske og sosiale analyser. Vi har imidlertid en humanitær oppgave, vi redder liv og vi bistår mennesker til å kunne overleve i krisesituasjoner. Vi satser også på langsiktig støtte til mennesker i lokalsamfunn, med matsikkerhet, vann og helse. Regjeringer og FN og regionale organisasjoner må ta ansvar for de politiske løsningene. Det må være helt klart at humanitær innsats ikke løser marvarekrisen hverken på kort eller lang sikt.
Media og de såkalte ”frivillige organisasjoner” har, etter min mening, et ansvar for å gi et helhetlig og nyansert bilde av fattigdomsproblematikk i verden. Kriseoptimalisering og overfokusering på intermediate outcomes gir det norske folk et skjevt bilde av årsak/konsekvens. Hovedårsaken til fattigdom i verden (inklusiv matvarekrisen) er, etter min mening, korrupsjon og dårlig styresett. Jeg og Transparece International er enige om at de aller fleste land i Afrika er institusjonelt korrupte fra toppen og helt ned på distrikt nivå. I hvor stor grad mener du at korrupsjon og dårlig styresett er årsak til fattigdom i verden i dag?
Vidar Kristiansen, Fredrikstad
Arnulf Torbjørnsen Vidar Kristiansen. Jeg er helt enig med deg i at "bad governance", korrupsjon og nepotisme fra ledere i mange land er en vesentlig del av billedet også når det gjelder fattigdom og strukturell underutvikling. Økte matvarepriser må vel også tilskrives en mye større og strukturell utfordring hvor også vi i vår del av verden har et meransvar. Som Røde Kors ser vi klart slike sammenhenger, men siden vår primæroppgave er å lindre nød, drive humanitær virksomhet på nøytral og upartisk grunn, er det viktig at andre organisasjoner, som f.eks Transparence International, står på hardt for de tingene du tar opp.
Jeg har kontact med Haiti i Cite de Soleil i Port au Prince og jeg kan bare bekrefte at situasjonen der er desperat. Kan Røde Kors gjøre noe i dette landet?
Svein, Libanon
Arnulf Torbjørnsen Hei Svein. Røde Kors er faktisk svært aktiv på Haiti. Norges Røde Kors arbeider direkte med Haiti Røde Kors, og vi støtter den Internasjonale Røde Kors komiteens arbeid bl.a. også i Cite de Soleil. På Haiti har det jo vært uro og opptøyer som direkte resultat av matvarepriser og tilgang på mat.Røde Kors gjør mye for å beskytte disse menneskene, gi dem medisinsk hjelp og annen støtte og tar opp med regjeringen det ansvaret denne har for ikke å utøve vold mot de menneskene som demonstrerer.
Hei, Jan Egeland gir oss nordmenn en meget velfortjent smekk for å sutre over høye bensinpriser i dagens Aftenposten. Vi har det så godt her til lands at vi ikke forstår det selv en gang. Kanskje sydenturen burde gå til Mozambik neste gang, hvor folk bruker omtrent 100% av lønna til å fylle magen og dekke transportkostnader for at de skal komme seg på jobb. Det burde sette ting i perspektiv... Så over til mitt spørsmål til Arnulf Torbjørnsen; hvilke virkemidler har dere mest tro på i forhold til å få bukt med krisen på kort sikt? Det har blant annet vært noe snakk om direkte overføring av penger til innbyggere og subsidiering av viktige matvarer. Hva tror dere? Og hva må til på lengre sikt, både fra myndigheter og næringsliv i den rikere verden? Lykke til med det viktige arbeidet Røde Kors gjør!
Marit T, Oslo
Arnulf Torbjørnsen Hei Marit T. I Røde Kors jobber vi intenst med å hjelpe de menneskene som er mest utsatt for effektene av økte matvarepriser. Vi har et humanitært utgangspunkt hvor vi både går inn og redder liv, gjennom nødhjelp og for den saks skyld også ved utbetaling av penger dirkete til mottagerne. Samtidig med denne akutt-hjelpen har vi satt i gang store programmer direkte inn til lokalsamfunn for støtte til produksjon av mat til forbruk i nærmiljø, vi deler ut frø og gjødsel f.eks i Darfur i Sudan og vaksinerer husdyra . bare i NordDarfur har vi hjulpet 40.000 familier og vaksinert en halv million sauer, kuer og kameler. Vi har en langsiktig 5-års plan for matsikkerhet i 15 land i Afrika som dekker to og en halv millioner mennesker. her innkluderer vi vannprosjekter, mikrofinansiering og etablering av overvåkingssytemser som skal gjøre det lettere å avdekke sultfare.
Mange av landene hvor fattige rammes, er selv store oljeprodusenter. Hvorfor er det ikke større fokus og press på at disse bruker mer av sine oljepenger på bistand, istedenfor å fylle private lommer? Å yte bistand til land med stor fattigdom, men hvor lederne er styrtrike, virker som kortsiktig politisk tenkning. Ellers enig med Egeland at Norge kan bruke mer enn 1 % og håper midlene havner i riktige hender, samt at nordmenn må slutte å klage på bensinprisene.
ANH, OSLO
Arnulf Torbjørnsen Hei ANH. Jeg er enig i at mange av verdens regjeringer, også i fattige land som selv produserer olje, ikke nødvendigvis har sine innbyggeres beste på sin egen dagsorden. Det er gjerne slik at disse innbyggerne ikke selv har valgt disse lederne eller har hatt noen innflytelse på hvordan disse har kommet til makten. Derfor må vi ikke "straffe" dem ved ikke å hjelpe der vi kan. De skal ikke lide dobbelt ved ikke å få den hjelpen de har behov for og krav på.
Jeg tror at høye matvarepriser i fattige land, kan bidra til dramatiske konsekvenser for oss i den rike verden. Høye priser vil ramme også de om har klart å "brødfø" seg og sine, men som nå vil oppleve at de ikke lenger er istand til det. Når dette skjer vil det ramme nye milliarder med mennesker, og de vil være istand til å ta i bruk mange forskjellige metoder i jakten på penger og mat, noe som vil komme til å ramme den rike delen av verdens befolkning hardere og oftere enn før. Det kan også medføre at flyktningsituasjonen vil komme helt ut av kontroll. Jeg tror dette kan bli katastrofalt både for rik og fattig etterhvert. Hva tror du? Takk.
rune, buskerud
Arnulf Torbjørnsen Hei Rune. Det er helt åpenbart at høye matvarepriser, fattigdom og sult har store konsekvenser for oss alle, men først og fremst for de menneskene som rammes hardest. Vi i vesten har vel råd til å betale mer for mat og energi, men de som ikke har noe som helst har ikke noe annet valg enn å gjøre alt som er mulig for å brødfø seg og sine. Uro, konflikter og ikke minst migrasjon til rikere land er ofte resultatet
Er ikke det største problemet befolkningseksplosjonen, at jorden nå er overbefolket (spørsmålet blir jo også hvor mye av landmassene vi skal reservere for den ville floran og faunan)? Går argumentet som "det er mulig å produsere nok mat til alle" ut fra antakelsen at det er nok dyrkbar jord pr i dag til dette formålet eller baserer det seg på ekspansjon? Er vel på tide å fokusere på at oljen tar slutt om ikke så altfor lenge, og når godt over 50% av jordens energiforbruk kommer fra olje sier det seg selv at vi står over store endringer for mennesker på jorda. Når man også tenker på at maten vi spiser krever olje til både produksjon (den grønne revolusjonen) og distribusjon, er ikke tankene om katastrofe langt unna. Hvilke tanker har du rundt dette og ser du noen potensielle og gode løsninger på denne situasjonen og befolkningsproblemet?
Kalle, Oslo
Arnulf Torbjørnsen Hei Kalle. Du tar opp de virkelig store spørsmål om klodens og menneskehetens framtid ! Jeg tror det er plass til alle og til mange flere, men saken er jo at vi må behandle vår jordklode slik at vår framtid blir bærekraftig. Da må det store endringer til både når det gjelder måten vi produserer og fordeler mat og energi på. Alle har et ansvar, både regjeringer og enkeltmennesker. Øker fattigdommen og ulikheten i verden forverrer vi situasjonen. Derfor kan jeg bare svare at vi har et kollektivt ansvar for å gripe fatt i de utfordringene vi står overfor.
Hvorfor har matvareprisense og oljeprisene økt så mye, og hvilke deler av verden spesielt vil bli rammet av dette?
Tuan, oslo
Arnulf Torbjørnsen Hei Tuan. Matvare og oljepriser har som du sier økt dramatisk i den senere tiden. Denne prisøkningen er nok en strukturell utfordring, et system-problem og alle tror at den vil fortsette. Til tross for stadig økt produksjon av korn, øker forbruket av mat i mange land som i Kina og India. Det sies også at økt produksjon av etanol til drivstof for biler legger beslag på stadig mer dyrkbar mark. Etterspørselen øker altså hele tiden. Det hele blir forverret av dramatisk økende priser på olje og besin. Klimaendringer spiller også inn med flere oversvømmelser, tørke og uvær som ødelegger avlinger og gjør det vanskelig å dyrke korn og annen mat. Det er også klar at når regjeringer beskytter sin egen matproduksjon, enten ved å redusere eksporten eller hindre import via tollbarrierer, blir tilgang til mat vanskeligere og derved dyrere. Det synes også klart at spekulasjoner på verdens matvarebørser og markeder bidrar til prisøkning. Alle land rammes av denne prisøkningen, men selvsagt er det de fattige land som er mest utsatt. I Afrika er det nå dramatisk mange steder, Somalia, Tchad, land i Sørlige Afrika. På andre kontinenterer i fattige land som både er utsatt for konflikt og fattigdom slik som på Haiti og i Afganistan, Yemen og Irak, lider befolkningen som følge av dette.
|
