|
EU etter toppmøtet i Nice
 |
|
Aftenpostens utenriksredaktør Nils Morten Udgaard svarte på lesernes spørsmål om toppmøtet i Nice.
|
EU-toppmøtet i Nice ble lenger enn forventet, og utviklet seg til en intens dragkamp om makt og innflytelse i et fremtidig, utvidet EU. Nice-traktaten blir den foreløpig siste i en lang rekke av EEC-, EF- eller EU-traktater. Den skal forsøke å fylle hullene i Maastricht- og Amsterdam-avtalene, for å effektivisere den Europeiske Union og fastlegge den grunnleggende maktfordelingen i EU.Sentrale områder som ble diskutert var:
EU-kommisjonens sammensetning
Flertallsvedtak på nye politiske områder
Endret stemmevekt mellom landene i ministerrådet.
Forsterket samarbeid for de ivrigste EU-land.
Hva skjedde egentlig under EU-toppmøtet i Nice? Og hva betyr dette for Norge, EU og de fremtidige medlemsland?
Aftenpostens utenriksredaktør Nils Morten Udgaard har vært tilknyttet Aftenposten siden 1962, og har vært korrespondent i Bonn, Moskva og London. Fra 1984 til 1986 var han statssekretær og utenrikspolitisk rådgiver ved Statsministerens kontor. Udgaard er dessuten professor II ved Universitetet i Bergen.
Nils Morten Udgaard var her mandag fra klokken 14 til klokken 16 for å svare på lesernes spørsmål om Nice-traktaten, det fremtidige EU og hva dette betyr for Norge. Spørsmål og svar kan du lese her:
|
Er det forhandlet om endringer i "miljøgarantien" i Romatraktatens art. 95? Vil den økte adgangen til flertallsvedtak føre til nye eller endrede muligheter for medlemslandene til å anvende nasjonale bestemmelser i stedet for fellesreglene?
T.A.Eriksen, Tromsø
Nils Morten Udgaard: Dette spørsmålet kan jeg ikke besvare helt konkret. Men jeg vil anta at flere flertallsvedtak vil begrense EU-landenes muligheter for å sikre seg nasjonale unntak fra EUs regler - i alle fall om disse unntakene er mindre miljøvennlige enn EUs vedtak.
I utanlandske kvalitetsaviser pågår ein debatt om EU etterkvart vil utvikla seg til ein eigen stat. Det vert vist til at stadig meir av det som tidlegare var nasjonal politikk vert overført til EU. Denne utviklinga vil truleg fortsetja, og det vil snart bli interessant å halda definisjonen av ein stat opp mot den makta EU har tatt til seg for å sjå om den passar. Når nei-sida peikar på denne utviklinga i EU, hevdar ja-sida at dette er ufine forsøk på å skremma norske velgjarar til å røysta nei. Også Aftenposten er ivrig til å latterleggjera sakleg skepsis frå nei-sida. Heldigvis fins internett, og me kan lesa i skikkelege utanlandske aviser kva som skjer i EU og gjera oss opp våre eigne meiningar. Mine spørsmål til Udgaard er: Vil ikkje dei politiske måla som EU har sett seg, lettast la seg realisera dersom EU tileignar seg dei verkemidla nasjonalstatane i dag har, så som direkte lovgjeving over alle (eller dei fleste) område, kontroll med den økonomiske politikken, og eins politikk i heile EU for å unngå ineffektive forskjellar, med andre ord: Er det ikkje best at EU blir ein nasjonalstat først som sist? Dersom du syns det skal vera grenser for kor langt integrasjonen i EU skal gå, så kunne eg tenkt meg å få vita kor grensa bør gå og grunngjevinga for dette. På førehand takk for svaret.
Frode Lauareid, Kongsberg
Nils Morten Udgaard: Det er riktig at EU har overtatt endel oppgaver som tidligere har ligget hos nasjonalstatene. Men det aller meste er blitt tilbake i nasjonalstatene, som disponerer økonomiske offentlige midler som er ca. 30 ganger så store som de midlene EU og EUs organer disponerer. EU er en ny politisk skapning og det er uriktig å sette EU som nasjonalstat opp som alternativet. Det vi nå synes å se i Nice, er skritt i retning av en konføderasjon, der endel av o
Er Nice -traktaten av avgjørende betyning for at nye medlemsland skal kunne tas opp i EU? Når er det realistisk å forvente at opptak av nye land vil skje, og vilke land mener du står først i "køen" for opptak til EU?
J.B., Praha
Nils Morten Udgaard: Først står Polen, Ungarn, Tsjekkia - fulgt av Estland og Slovenia. Det er realistisk å vente opptak mellom nyttår 2004 og 2010; kanskje er det mulig litt før, for enkelte land - mens andre (Romania, Bulgaria) kanskje må vente lenger enn til år 2010. Nice-vedtaket er avgjørende, fordi det besvarer spørsmålet om hvilken stemmevekt de nye landene skal få i EUs organer.
Vil det ikke være vanskelig på sikt å opprettholde en så påfallende underrepresentasjon av Tyskland, også sett i forhold til de andre store landene i Europa. Hva kan grunnen være til at Tyskland godtar dette?
Rune Ingebrethsen, Stavanger
Nils Morten Udgaard: Svaret på det siste er at Tyskland har store fordeler av et Europa som samarbeider fredelig og har åpne markeder; i tillegg kommer at tyskerne nok fremdeles føler at de bør vise tilbakeholdenhet etter det som er skjedd i det forrige århundres historie. Vi bør heller ikke overse at Tysklands stemme-forsprang i EU-parlamentet øker noe (99 plasser mot 72 for de andre stormaktene) og at Tyskland tjener på vedtaket i Nice om å la folketallet spille inn ved flertallsvedtak (dobbel eller trippel majoritet).
Du nevner at USA er kritisk til EUs forsvarspolitikk. Hvordan vil et eventuelt norsk EU-medlemsskap påvirke Norges forhold til USA?
Lars-Gunnar Lesto, Oslo
Nils Morten Udgaard: USAs forhold til Norge bestemmes av USAs strategiske interesser i det nord-atlantiske området - og disse interessene er viktige. Russland er fremdeles den eneste store atommakt utenom USA. Går Norge med i EU, blir vi endel av en stor enhet som USA må behandle med større likeverdighet enn et enkelt lite land som Norge. Både USA og Norge burde klare å bevare et godt forhold også i en slik situasjon.
Herr Udgaard, Er det holdepunkter i Nice-konklusjonene for å anta at fordelingen av økonomiske byrder mellom medlemslandene (nettobidrag) vil forrykkes i forhold til situasjonen idag?
Johan B. Hjort, Brussel
Nils Morten Udgaard: Det er neppe direkte holdepunkter for dette i Nice-konklusjonene, men den åpningen for Øst-Europa som Nice har gitt, vil føre til en forskyvning fra Middelhavsområdet til Øst-Europa av EUs økonomiske netto-bidrag. En interessant side av dette er at Spania etter hardt press gikk med på å oppgi vetoretten over disponeringen av EUs strukturfond (distriktsstøtte) - om enn først i år 2007. At Spania ga seg her, er vel noe av forklaringen på at de andre landene gikk med på å gi Spania et så stort stemmetall som 27 i Ministerrådet - bare to stemmer færre enn for stormaktene.
Er det til hjelp for dei østeuropeiske landa hvis vi blir medlem av EU?
Ole Terje Sukka, Nærbø
Nils Morten Udgaard: Ja. Det vil for det første bidra til en indre og ytre stabilisering for østeuropeerne - av demokrati som styreform og av den ytre trygghet som følger av solidariteten i EU. Dette vil igjen skape større tillit i næringslivet, hjemme og ute. Det blir tryggere å investere. Dessuten vil landene få adgang til EUs store indre marked: Det vil bety mer konkurranse for øst-landenes næringsliv, men også større muligheter på et av verdens mest kjøpekraftige markeder - EU-markedet.
Er det diskutert hvem som skal betale "oppgradering" av infrastruktur, sosialstandard/økonomiene etc. i de nye medlemslandene?
Kjell Furu, Målselv
Nils Morten Udgaard: Dette er endel av forhandlingene som pågår med søkerlandene i øst; hovedlinjen er og har alltid vært at landene må gjøre det aller meste selv. Det som måtte komme av direkte støtte fra EU er nok velkomment, men det har ingen avgjørende betydning. Viktigere er at regelverket blir slik utformet at øst-landene kan høste raske fordeler av å være på innsiden, bl.a. gjennom handel - også med matvarer.
Hva er det viktigste i Nice-traktaten som får innflytelse på Norge sitt forhold til EU?
Lars-Gunnar Lesto, Oslo
Nils Morten Udgaard: Trolig at veien er ryddet for en utvidelse mot øst, selv om det gjenstår viktige forhandlinger med søkerlandene. Skulle EU bli utvidet med en rekke øst-europeiske land de neste fire til ti år, vil det understreke Norges særstilling på utsiden og kanskje fremme en EU-debatt her hjemme. Viktig for oss i Nice er også bekreftelsen på at EU vil gå videre med sin forsvarspolitikk, til tross for kritikk fra USA.
Det er vel overveiende sannsynlig at Norge snart igjen vil vurdere å søke medlemsskap i unionen. Vi har to ganger sagt nei til dette. Tror du at dette vil stille Norge i en dårligere forhandlingssituasjon neste gang?
Lars-Gunnar Lesto, Oslo
Nils Morten Udgaard: Ikke i de konkrete sakene, men det vil være nødvendig for Norge - hvis regjeringen gjør et nytt fremstøt - å overbevise eu-landene om at fremstøtet er realistisk og at antakelsene om at ja til eu-medlemskap denne gang er noe mer virkelighetsnære enn tidligere.
I Maastricht-traktaten kjem det fram som eit klart mål for EU, å verta ein føderasjon. Vil det ikkje vera i strid med norsk grunnlov å gå med på dette?
Øystein Varhaug, Rogaland
Nils Morten Udgaard: Nei, ikke hvis Stortinget på lovlig måte fatter et vedtak om dette, ut fra en vurdering av hva de folkevalgte mener er best for Norge. Det som skjer i praksis er at endel suverenitets-rettigheter da overføres til at organ der Norge har medinnflytelse, men ikke bestemmer alene. I praksis er mye avgjørelsesmyndighet allerede "flyttet ut" av landet, i en internasjonalisert tid, uten at vi har den medinnflytelse på avgjørelsene der ute som EU-medvirkning kan gi oss.
Spiller det noen rolle for Norge at Island ikke er medlem av EU?
Ómar Stefánsson, Island
Nils Morten Udgaard: ja. skulle island være med i eu, ville islandsk fisk ha en priviligetrt adgang til eu-markedet, der norsk fisk møter hindringer. islendingene ville bli hardere konkurrenter for oss. dessuten ville islendingene ha betydelig innflytelse på eus fiskeri-politikk og ville kunne bidra til å forme den til egen fordel - uten at et norge på utsiden av eu kunne gripe inn.
Kan man si noe om hvem som har fått gjennom flest av sine krav under "Nice-møtet"? Og hvilke konsekvenser får dette for fremtiden?
Ole Terje Sukka, Nærbø
Nils Morten Udgaard: nice er først og fremst et kompromiss, der alle har gitt og tatt. men det landet som trolig er kommet best ut, er spania - med 27 stemmer for sine 39 millioner innbyggere, mens de store landene med 58-59 millioner innbyggere (Frankrike, Storbritannnia, Italia) og Tyskland med 82 millioner alle har 29 stemmer. men andre regler om avstemninger skaper mer fordeler for landene med høyt innbyggertall. konsekvensen for fremtiden vil trolig være at en spesiell konstellasjon av land ikke så lett som tidligere kan dominere EU, men at det samtidig kan bli tyngre å fatte vedtak - at eu kan bremses noe opp.
Hvis Norge blir et medlemsland i EU, vil da dagens norske grunnlov miste mye av sin betydning?
Ole Terje Sukka, Nærbø
Nils Morten Udgaard: grunnloven vil fortsatt være bestemmende for hvordan norge styres, men den har jo også her hjemme mistet endel av sin betydning - mange viktige spørsmål er ikke nevnt i grunnloven fra 1814. eu-samarbeidet vil først og fremst få betydning for de sakene som går ut over landegrensene (og det er jo flere og flere saker i vår tid), og her vil eus vedtak, hvis norge er med, komme i tillegg til grunnloven. denne mister da endel av sin betydning, men hovedgrunnen er ikke EU - men en politisk og teknologisk utvikling som har endret verden sterkt siden 1814.
Tror du det noensinne vil være mulig å få en så stor organisasjon som EU til å være effektiv, eller må vi alltid leve med årelang behandlingstid? Hva kan eventuelt gjøres for å gjøre EU mer strømlinjeformet?
Øyvind , Oslo
Nils Morten Udgaard: eu vil vel aldri bli veldig effektiv, men poenget her er at en grundig og ofte omstendelig behandling er nødvendig for å sikre bredest mulig konsensus rundt vedtakene - demokrati er ofte, men ikke alltid, mer omstendelig enn mer autoritære styreformer. de kan lettere være strømlinjeformet, som du sier. toppmøtet i nice er et godt eksempel: det har tatt et skritt i retning av mer demokrati, mer hensynstagen til de enkelte lands folketall, men samtidig er selve beslutnings-prosedyren blitt betydelig mer komplisert.
Jeg forsøker å skaffe meg litt innsikt i resultatet etter Nice-toppmøtet, og merker meg med stor interesse at tre ulike nettaviser (en svensk, en norsk og en britisk) opplyser tre forskjellige tall hva gjelder antallet medlemmer i det nye EU-parlamentet. Tallene det opereres med er henholdsvis 728, 732 og 744. Hva er det riktige tallet her, og hva skyldes denne usikkerheten?
Stian Oen, Oslo
Nils Morten Udgaard: eu-kommisjonens delegasjon i oslo opplyser at det nye eu-parlamentet får 732 medlemmer; usikkerheten skyldes nok at nice-møtet var ferdig sendt i natt - ved 4-tiden - og at det tar tid før alle detaljene er justert, tekstene og oversettelsene harmonisert og informasjon spredt rundt i hele europa. dette er en stor operasjon.
Oppfølgjingsspørsmål: Kor er heimelen for at Polen kan bli kvitt sine skylnader etter WTO-avtalane overfor Noreg ved å inngå ein avtale med EU? Slike rettsprinsipp fins ikkje, så vidt eg veit.
Frode Lauareid, Kongsberg
Nils Morten Udgaard: dette er et detalj-konkret spørsmål som jeg har litt problemer med å besvare, men internasjonale avtaler har som regel en "utgang" - en mulighet for oppsigelse, som kan anvendes etter en avtalt overgangstid.
Kan man si at Nice-møtet vil bidra til en ny EU-debatt i Norge? Og i så fall: Er møtets konklusjoner en styrke for JA-siden eller NEI-siden??
arne nordlien, Oslo
Nils Morten Udgaard: et viktig og vanskelig spørsmål. jeg tror nice bidrar til en ny norsk eu-debatt, fordi møtet har gjort det lettere å få til en eu-utvidelse i løpet av de neste fire til ti år. ting er lagt på plass; søkerland er tatt hensyn til i vedtakene om stemmevekt og plasser i eu-parlamentet. og når vi i norge ser at eu snart dekker hele europa, vil det virke enda rarere at norge ikke er med. europa får nå en ny politisk struktur som 27 land direkte eller indirekte er med på å utforme. norge, island og sveits er alene om å være uten innflytelse på denne historiske endrings-prosessen.
Kva vil skje med små-bøndene i Norge dersom me blir medlemmer av EU?
ingeborg og anne randi, Rogaland
Nils Morten Udgaard: jeg tror småbøndene i norge vil komme under press fra et modernisert jordbruk både utenfor og innenfor EU, men på verdensmarkedet er EU fremdeles den faktoren som sterkest motsetter seg en global frihandel med mat - og på den måten hjelper også de mindre bøndene. hva som konkret vil skje i norge avhenger av en mulig EU-avtales utforming, men trenden i eu går i retning av mindre subsidier for produktene og mer direkte støtte til bøndene, også som landskapspleiere. dessuten får de enkelte land i eu større muligheter for å støtte sine bønder direkte, noe også norge ville kunne dra nytte av - hvis vi skulle gå inn i EU.
Jeg synes det er bekymringsfullt at ikke EU-organisasjonen klarer å demme opp mot innvandringspresset mot EUs yttergrenser. Ble denne problemstillingen overhodet diskutert under EU-toppmøtet? Mange ser en sammenheng mellom NEI TIL EU og innvandringsproblematikken. Hva er ditt syn?
Osloenser, Oslo
Nils Morten Udgaard: eu-landene har ganske strenge regler for innvandring, men du har rett i at de ikke - heller ikke i nice - har vedtatt at asyl- og innvandring skal være en EU-sak. tyskerne satte seg imot. på dette feltet kan fortsatt hvert eu-land føre sin egen politikk, om enn i samarbeid med andre eu-land innen rammen av schengen-avtalen - som åpner de INDRE grenser i eu-området. ja, dette ble drøftet i nice. jeg tror at frykt for innvandring var med på å styrke nei-siden under eu-avstemningen i norge i 1994; selv mener jeg at innvandring stort sett er en gevinst for norge.
Det vert hevda at Noreg vil bli møtt med tollmurar mellom anna frå Polen dersom Polen skulle bli medlem av EU. Dette gjeld då fisk. Dette er vel rein villeiing frå ja-sida, eller? Sikrar ikkje WTO-avtalane at når eit WTO-medlemsland går inn i ein tollunion, skal ikkje handelssambandet med andre WTO-medlemmer lida av dette?
Frode Lauareid, Kongsberg
Nils Morten Udgaard: polen har i dag en spesialavtale med norge om fri handel med fisk, men når polen kommer med i eu må polen følge eus regler - og norge-eu har allerede en avtale som IKKE gir norge fri eksport av fisk til eu-området. langt på vei er denne avtalen en følge av at norge har nektet EU fri eksport av landbruksvarer til oss. her er det med andre ord en regel om balanse og gjensidighet som slår ut, også i forholdet til WTO.
Hei, Dersom jeg har forstått riktig ble det ikke vedtatt mulighet for flerhastighet mht EUs utenriks-og sikkerhetspolitiske samarbeide. Hvilken betydning har dette for utviklingen av FUSP i de nærmeste årene?
Joachim, Oslo
Nils Morten Udgaard: du har rett, britene satte foten ned og fikk igjennom at vetoretten gjelder videre for forsvars- og utenrikspolitikken. det betyr at andre ikke kan vedta "flerhastighet" på dette området uten at alle er enige. trolig betyr dette at FUSP vil få en mindre usa-kritisk profil enn om frankrike og eventuelt tyskland kunne ha gått videre på dette området uten britenes samtykke.
På hvilke nye politiske områder kan EU nå fatte beslutninger med flertallsvedtak, og hvilke områder vil fortsatt kreve enstemmige beslutninger? Vil økt bruk av flertallsbeslutninger øke Europaparlamentets innflytelse?
Tom-Espen Carlsen, Oslo
Nils Morten Udgaard: de nye områdene fremgår ennå ikke helt klart i meldingene fra nice, men det er klart at tre store land fikk forhindret flertallsvedtak på noen området, d.v.s. at vetoretten føres videre: britene for forsvaret, tyskerne for asyl- og flytningspolitikk, og franskmenn for handel med tjenester, i praksis gir det siste en mulighet for å beskytte fransk kultur, spesielt film, noe i konkurransen med amerikanernes kultur-industri.
Har man kommet nærmere en felles europeisk sosialpolitikk? Har man konkret gått over til flertallsavgjørelser i saker som gjelder dette, for eksempel når det gjelder Artikkel 13 i Amsterdamtraktaten - om arbeid mot diskriminering av mennesker på grunn av rase, funksjonshemninger, seksuell legning etc? På forhånd takk for svar.
Rudolph Brynn, Oslo/Brussel
Nils Morten Udgaard: de spørsmålene du nevner dekkes av EUs nye "Charter om grunnleggende rettigheter"; det er retningsgivende, men ikke juridisk bindende for eu-landene. det finnes et vedtak fra maastricht i desember 1991 om sosialpolitikk, med reservasjon for britene på grunn at regler for medbestemmelse. trenden går i retning av at eu regulerer de delene av sosialsektoren som forstyrrer en fri konkurranse mellom bedriftene. eu-kommisjonen ville ha flertallsvedtak om moms, men fikk nei - men det foreligger ingen forslag om fellesvetak om inntekts- og bedrifts-beskatning. og det ligger i forlengelsen av dette at eu-landene selv skal ha hånd om sosialsektoren og velferdsstaten, for å avgjøre hvor høye ytelsene skal være og hvilke regler som skal gjelde.
Rutinene for kontroll av importert mat i EU ser ikke ut til å være av de beste. Kan EU nekte Norge å innføre strengere eller andre regler på dette feltet?
Anonym, Rogaland
Nils Morten Udgaard: nei, her kan norge innføre strengere regler; EØS-avtalen gir oss ekstra muligheter. men vi har også sett at i en slik nød-situasjon har også eu-landene handlet ganske mye på egenhånd, uten å spørre brussel. trenden nå går i retning av at eu etablerer sitt eget og avanserte program, med nye institusjoner, for kontroll av mat - slik at det store felles matvareområdet, som gir billigere matvarer, ikke blir undergravet.
Spania har i Nice sloss for sine rettigheter og stemmemuligheter i EU. Greit nok. Det jeg lurer på er hvordan et land med under halvparten av Tysklands befolkning og nest 20 millioner færre innbyggere enn både Frankrike, England og Italia kan sloss for like stemme-rettigheter i ministerrådet og Europa-parlamentet og ha like mange kommisjonærer? Ikke nok med det så vil Polen med ca like mange innbyggere få færre stemmer. Det virker på meg som helt uforståelig - finnes det noen god forklaring? Hvilket land er egentlig det mektigste i EU?
Carl Christian Glenne, Stockholm
Nils Morten Udgaard: poenget her, for siste del av ditt spørsmål, er at ingen land er så mektige i eu at de kan diktere andre sin vilje; kompromisser er alltid påkrevet. nå legges det mer vekt på folketall, både ved nye regler om "trippel-majoritet" i ministerrådet og ved sammensetningen av eu-parlamentet (99 for tyskland, 72 for de andre stormaktene) og det betyr at det mest folkerike landet, som er tyskland, får mest innflytelse. spania har gjort det godt i nice, men fikk til slutt ikke flere stemmer enn polen (27 for begge). hele stemmevektingen gir mer innflytelse til de små land, regnet pr. innbygger, og spania gjorde maksimalt ut av dette. spania fikk også denne innrømmelsen mot å droppe sitt veto for bruk av eus strukturfond (fra 2007), som skal gå mer til øst-europa enn til middelhavs-området.
Så vidt jeg har forstått har EU pr. i dag ingen felles politikk i forhold til u-hjelp og generell utviklingspolitikk. Er dette et område som kan bli tatt opp i EU-landenes felles plattform? Jeg tenker spesielt i forhold til spørsmålet om sletting av u-landsgjeld. På forhånd takk for svar!
Eivind Vad Petersson, Oslo
Nils Morten Udgaard: EU gir en god del u-hjelp som institusjon, altså i fellesskap, samtidig som de enkelte eu-land har sine egne u-hjelpsprogrammer. i spørsmålet om gjeldsslette er det ikke knesatt en felles eu-politikk. trenden er imidlertid at slike spørsmål i større og større grad harmoniseres gjennom eu-samarbeidet, som beveger seg mer og mer inn på området utenriks- og sikkerhetspolitikk. det er også viktig å være klar over at eu gjennom de såkalte lome'-avtalene har gitt en rekke land i afrika og det karibiske området preferanser ved eksport, også av matvarer, til eu-området.
|
