|
Foran Nobelprisutdelingen - Geir Lundestad
 |
|
Geir Lundestad er Nobelinstituttets direktør og sekretær for Nobelkomiteen.
|
Søndag 10. desember vil Sør-Koreas president Kim Dae Jung motta Nobels fredspris for 2000.
Nobelinstituttets direktør og sekretær for Nobelkomiteen, Geir Lundestad, vet mer enn de fleste om det som foregår bak kulissene når en ny fredsprisvinner skal kåres.
- Jo, jeg har sett det meste, sier Nobelkomitéens sekretær. Alt fra politikere og forretningsfolk som
flyr inn fra fjerne himmelstrøk og som ber om å få et møte
med nobelkomitéens sekretær - og til noen som mer enn hinter
om materielle belønninger.
- Det kom noen en gang og ymtet om at de hadde noen gaver
ute i bilen. Om jeg ville være med ut og se. Noen prøver
faktisk å bestikke. Og da må man ikke bli så forbannet at
man avskriver kandidaten, sier Lundestad.
Lundestad er også kjent som en av landets fremste
eksperter på USA og amerikansk kulturkunnskap.
Geir Lundestad var på nett onsdag 6.desember og svarte på spørsmål fra leserne. Svarene finner du her:
|
Vi nordmenn kan ikke unngå å se verden fra et vestlig synspunkt. Har Nobel-komiteen noen gang vurdert å ta inn personer med bakgrunn fra andre deler av verden for å sikre en nøytral vurdering av kandidatene?
Hanne, Trondheim
Geir Lundestad: Det er Stortinget som utpeker medlemmene av Nobelkomiteen. Det kan utpeke også utlendinger, men til nå er det bare nordmenn som har vært komitemedlemmer. Det kan også være store praktiske probelmer med en internasjonal komite. Tenk f.eks. under den kalde krigen. Skulle vi hatt en fra øst, en fra vest, en nøytral osv.?
Hvordan står det til med fredsarbeidet i Norge?
Ole, Oslo
Geir Lundestad: Ole, Ikke enkelt å svare på et slikt spørsmål. Men i internasjonal sammenheng er Norge karakterisert av en aktiv regjering og av mange aktive organisasjoner i fredsarbeidet.
Hvordan kan Nobelsprisen være en brekkstang for gjennforeningen mellom Nord- og Sør-Korea?
Øyvind A. Berg, Oslo
Geir Lundestad: Øyvind. Den kan forhåpentlig oppmuntre de krefter som arbeider for en slik samling, selv om denne prosessen nok vil ta lang tid. Ellers fikk Kim Dae-jung fikk prisen ikke bare for sin solskinnspolitikk overfor Nord-Korea, men også for sitt arbeid for menneskerettigheter gjennom mange tiår.
Hvor när kontakt er det mellom den norske Nobelkomiteen och Svenska Akademin?
P. Nilsson, Oslo
Geir Lundestad: P. Vi har ingen kontakt når det gjelder valg av prisvinner, men vi møtes jo i andre sammenhenger for å diskutere andre felles anliggender, økonomi, spesielle konferanser osv. Jeg er i Stockholm minst 2-3 ganger i året, så jeg blir jo kjent med f.eks. min motpart i Svenska Akademien.
Har det deg bekjent forekommet at noen har fått prisen for EN ENKELT handling, eller er dette en pris som tildeles "for lang og tro tjeneste"?
A. Schou, Oslo
Geir Lundestad: A. Schou, En enkelt handling vil sjelden være nok, men det varierer jo veldig hvor lenge de har jobbet med den saken de fikk fredsprisen for. Joseph Rotblat (1995) hadde arbeidet mot atomvåpen i mer enn 50 år da han fikk prisen. David Trimble (1998) hadde kanskje bare arbeidet i avgjørende grad med Nord-Irland-spørsmålet i et par år.
Merker man mye til komitemedlemmenes politiske tilhørighet når vinneren skal kåres?
P.S., Ski
Geir Lundestad: P.S, Mye mindre enn en skulle tro. Det som er viktig, på godt og på ondt, er at alle komitemedlemmene har vært nordmenn. Nordmenn flest har jo et foholdsvis likt syn på internasjonal politikk, med enkelte unntak, som EU og, mindre nå enn før, Midt-Østen.
Hvorfor fikk aldri Mahatma Gandhi fredsprisen?
K.L., Bergen
Geir Lundestad: K.L. Gandhi ble nominert til fredsprisen fem ganger; han kom på "den korte listen" tre ganger, men fikk altså ikke prisen. (Den ene store utelatelsen etter min mening.) Det finnes nok ikke en enkelt årsak til at han ikke fikk fredsprisen. Det kan ha virket inn at komitemedlemmer ikke ønsket å kritisere Storbritannia, krigen mellom India og Pakistan gjorde det også vanskeligere å gi Gandhi prisen etter krigen. I 1948 ønsket komiteen å gi Gandhi prisen, men så ble han drept. Han kunne ha mottatt prisen også etter sin død, men dette var åpenbart en kompliserende faktor. Det finnes forøvrig et godt essay om akkurat dette spørsmålet skrevet av Øyvind Tønnesson på www.nobel.se, under fredsprisen der.
I hvilken grad følger Nobelkomiteen opp den virkning en fredspris har hatt i etterkant? Kan du si noe om f.eks. tilfellet Rigoberta Menchu?
H. Borre, Oslo
Geir Lundestad: H. Borre, Vi følger ikke opp tidligere prisvinnere på noen systematisk måte. Men noen av prisvinnerne ønsker å ha fortsatt nær kontakt med oss. Det gjelder f.eks. Rigoberta Menchu. Det varierer jo mye hvor stor innflytelse prisen har i et enkelt område. Prisen til Rigoberta er vel sånn midt på treet når det gjelder omfanget av slike virkninger.
Et kanskje litt banalt spørsmål, men Kan Lundestad fortelle noe om de KONKRETE årsakene til at president Kim får årets fredspris? Bestemte hendelser?
Finn H. Holmen, Oslo
Geir Lundestad: Det er ikke en konkret årsak til årets pris, men to større sammenhenger: hans arbeid for menneskerettigheter og for fred og forsoning med Nord-Korea.
Er det slik at kandidater som blir "nr. 2" et år stiller ekstra sterkt året etter, eller starter man helt på ny frisk hvert år?
Johan B., Oslo
Geir Lundestad: Man starter på ny frisk hvert år, men det er jo ikke unaturlig om en kandidat som har stått sterkt et år, også står sterkt neste år, særlig dersom det ikke har vært endringer i Nobelkomiteens sammensetning.
Når det gjelder årets fredsprisvinner, Kim Dae Jung, så er nok det fortjent at han får den. Var det noen gang på tale å gå for delt pris, slik at også Nord Koreas leder ble begunstiget? Jeg tenker på at det har skjedd før, for eks. når David Trimble og John Hume delte prisen.
Lars-Gunnar Lesto, Oslo
Geir Lundestad: Lars-Gunnar, Du må huske på at der er en dobbel begrunnelse for årets pris: tilnærmingen til Nord-Korea, men også Kims utrettelige arbeid for menneskerettigheter. Dette siste gjelder jo ikke for Kim Jung Il i Nord-Korea. Vi må vel også si at Kim Dae-jung har vært den mest aktive part i tilnærmingen mellom de to land.
Oppleve Nobelkomitéen at regjeringer e.l. protesterer mot fredspriser som blir utdelt til "dissidenter" eller andre kontroversielle? Har Komitéen f.eks. fått noen offisiell klage fra militærjuntaen i Burma?
Petter B., Sandnes
Geir Lundestad: Det opplever vi ganske ofte. Når vi deler ut menneskerettighetspriser, protesterer den berørte regjering ofte. Ellers ble Hitler sur da vi ga prisen til Carl von Ossietzky (1935), Bresjnev sur da vi ga prisen til Sakharov (1975) og kineserne sure da vi ga prisen til Dalai Lama (1989). Hensikten med prisen er jo dog ikke å få makthavere til å bli sure, men å stå fram for de riktige prinsipper, selv om makthavere blir sure.
Hva er det verste eksempel på bestikkelse du har opplevd?
Lene Skog, Oslo
Geir Lundestad: Det har blitt gjort 3-4 forsøk på bestikkelser i de 10 år jeg har vært sekretær for Nobelkomiteen. Jeg har selvfølgelig ikke tatt i mot slike bestikkelser. (Det har gjerne blitt referert til gaver i ventende biler o.l.)
Hvordan kan vi slå fast at prisen tildeles den beste kandidat sett fra et GLOBALT perspektiv, og ikke fra et vestlig? Vennlig hilsen
K. Kristensen, Trondheim
Geir Lundestad: Vi prøver så godt vi kan å følge begivenheter over hele kloden. Du vil jo se at i de siste tiår har det vært flere prisvinnere fra alle kontinenter. Prisen har derfor fått høy status nesten over hele verden. I mange land tror jeg den har enda mye høyere status enn den har f.eks. i Norge.
Ble fredsprisen til Arafat/Barak gitt for det arbeidet de HADDE gjort, eller for det man håpet de VILLE gjøre?
Lise S., Bergen
Geir Lundestad: Begge deler. De hadde gjort noe, særlig Oslo-avtalen som var og er svært viktig. Tenk f.eks. på den gjensidige anerkjennelsen mellom Israel og PLO. Men komiteen håpet nok også at prisen ville stimulere til ytterligere arbeid for fred. Slik har det forørig vært med mange av prisene, også den i år.
Har Nobelkomiteen - elle du selv - angret på en utdelt fredspris i etterkant? Jeg tenker for eksempel på prisen til Arafat/Peres/Rabin?
Haakon Wiig, Oslo
Geir Lundestad: Dette vil jo være et individuelt spørsmål. Jeg angrer ikke på prisen til Arafat, men vi har jo fått demonstrert hvor sterke motkreftene til fred er både i Israel og blant palestinerne. Jeg angrer mest på at Gandhi ikke fikk prisen. Det er den største feilen Nobelkomiteen har begått.
Er grunnen til denne prisen en velregisert kampanje fra Sør-Korea sin side? Det kan jo tyde på at denne prisen er veldig viktig når de sender 1000 personer for å overvære dette arrangementet. Har ikke Sør-Korea drevet med manipulerende spill for denne kandidaten ved tidligere år?
Tore Hatletveit, Bergen
Geir Lundestad: Tore, Det har ikke vært drevet noen spesiell kampanje for Kim Dae-jung i år. Det meste av lobbyvirksomhet som drives er nokså uskyldige saker (besøk til komiteens sekretær, innsamling av lister med støttesignaturer,osv.) Det er dessuten ikke vanlig at jeg som sekretær gir komitemedlemmene noen rapport om slik lobbyvirksomhet. Dermed blir de jo ytterligere isolert fra slik lobbying. Det er jo bare fint at det er mange i Sør-Korea som er blitt glade for at presidenten har fått prisen..
HVORFOR er Nobels fredspris så anerkjent rundt om kring i verden (i forhold til andre tilsvarende priser som deles ut)?
Pål D., Tromsø
Geir Lundestad: Pål, Det finnes over 300 fredspriser i verden. Jeg tror Nobels fredspris er best kjent fordi vi har holdt på med dette i 99 år, fordi vi tilhører en familie - Nobelfamilien- med mange priser, fordi vi har et anstendig historisk rulleblad og kanskje også fordi prisen har et stort pengebløp. (Men det finnes de som har enda større beløp.)
Må ikke personer som mener seg tilstrekkelig kvalifisert og kompetente til å avgjøre hvem som til enhver tid mest "fortjener" en fredspris, for egen del også mene at de er i besittelse av en særskilt form for innsikt, ja, en nærmest overmenneskelig eller guddommelig form for innsikt ? Følgelig: Mener Geir Lundestad at den norske Nobelkomiteen nettopp sitter i et slikt "utvalgt fugleperspektiv" og av den grunn gjør komiteen i stand til å vurdere alle mulige "kandidater" såkalt objektivt og nøytralt ? Og til slutt: Bør ikke den norske Nobelkomiteen snart innstille seg selv som kandidat, da den jo selv tydeligvis, til enhver tid, mener seg moralsk skikket til å bedømme alle aktuelle kandidaters moralske og etiske standard i humanisme- og fredsspørsmål ?
Tom Heieren, Oslo
Geir Lundestad: Vi gjør så godt vi kan for å skaffe oss et "fugleperspektiv" på verden og komiteen har jo et betydelig apparat av eksperter til å hjelpe seg. Vi knytter også til oss internasjonale eksperter når vi føler vi har behov for det. Det er jo hyggelig at du mener komiteen gjør et godt arbeid, og den har faktisk vunnet internasjonale priser, men jeg tviler på at den vil tildele seg selv fredsprisen.
Mitt inntrykk er at Nobelkomiteen er blitt "modigere" enn før, og gir prisen til mer omstridte kandidater. Er dette riktig?
F. Ström, Bergen
Geir Lundestad: Nobelkomiteen går nok litt oftere inn i pågående prosesser enn den gjorde tidligere, dersom det er dette du mener med modigere. Men noe nytt er det jo egentlig ikke. Tenk på prisen til Carl von Ossietzky i 1935!
Kan hvem som helst foreslå kandidater til Nobels fredspris?
Hallgeir Moen, Arendal
Geir Lundestad: Det er sju kategorier personer som kan foreslå kandidater til fredsprisen. De to store er medlemmer av alle nasjonalforsamlinger i verden og professorer i historie, statsvitenskap, jus og filosofi ved alle universitet rundt om i verden.
Hei, Geir Lundestad! Hva gjør man dersom alle medlemmene i Nobelkomitéen står fast på "sin" kandidat til Fredsprisen? Er det da slik at formannen trumfer gjennom hvilke kandidater som går videre, eller er det andre måter det gjøres på?
Lars-Gunnar Lesto, Oslo
Geir Lundestad: Lars-Gunnar, Det er ikke noen vanlig situasjon du beskriver. Det vanlige er at man diskuterer seg fram til enighet. Som oftest går dette greitt, selv om det er ulike syn under veis. Dersom et komitemedlem over hode ikke kan akseptere flertallets valg, da må vedkommende faktisk tre ut av komiteen. Dette har skjedd tre ganger i vår 99-årige historie (i 1935, 1973 og 1994.)
Det opprettes stadig flere priser som går til personer som har gjort noe for en bedre verden. Tror du Nobels fredspris vil bli mindre prestisjetung etter hvert som det opprettes priser for enhver nisje? Hvordan stiller Nobelinstituttet seg i forhold til andre norske fredspriser, f.eks. Rafto-prisen og Studentenes fredspris?
Hanne, Trondheim
Geir Lundestad: Hanne, Vi har ikke noe mot at det opprettes nye priser, heller tvert imot. Det er rom for oss alle. Derfor er vi positive både overfor Raftoprisen og Studentenes fredspris. Vi bidrar faktisk ofte med råd og vink også til andre internasjonale fredspriser som opprettes..
I et mylder av internasjonale aktører og typologier, hvordan vil du vurdere fredsprisens muligheter for direkte påvirkning ? Har dette skjedd - og i hvilke tilfeller ?
Tor-Åge Auberg, Hamarøy
Geir Lundestad: Tor-Åge, Prisen har ikke avgørende innflytelse på internasjonal politikk. Det er ikke så oppsiktsvekkende. Det oppsiktsvekkende er at den har noen innflytelse over hode. Øst-Timor - prisen i 1996 - er et eksempel på hva prisen kan gjøre. Her har den bidratt til at området nå blir en selvstendig stat. Ellers gir prisen særlig de mindre kjente prisvinnerne en mikrofon som de kan tale til verden gjennom. De blir hørt på en helt annen måte enn tidligere.
Er det krav om at alle skal være enstemmig i tildelingen? Er det ofte uenighet om hvem som skal få fredsprisen?
André, Oslo
Geir Lundestad: Det vanlige er at 3-4 av medlemmene holder på en kandidat, de resterende 1-2 på en annen kandidat, men at de har flertallskandidaten på andre plass. Da får jo flertallet bestemme. Men dersom mindretallet overhode ikke kan akseptere flertallskandidaten, da må de faktisk tre ut av komiteen. (1935, 1973, 1994).
Hvor mye lar komiteen seg påvirke av folk utenfra, det være seg norske synsere eller utenlandske politikere/forslagsstillere/lobbyister? Er det virkelig bare en liten gjeng i Drammensveien som kårer vinneren helt alene?
Kjetil Strømme, Oslo
Geir Lundestad: Komiteen er "en liten gjeng", men den prøver jo å holde seg orientert om en stor verden. Den har også et betydelig apparat til å hjelpe seg med å skaffe fram relevant informasjon.
|
