Oppdatert  13.11.2007 kl.13:00-14:00

Danskene går til valg

Odd Inge Skjævesland.

Danske Venstre og De konservative har sittet med regjeringsmakten siden 2001. De har vært avhengig av støtte fra Dansk Folkeparti, som kritikerne mener ligger enda lenger til høyre enn norske Fremskrittspartiet.

Et av hovedspørsmålene blir om det nye sentrumspartiet Ny Allianse, som vil støtte en fortsatt borgerlig regjering, klarer å utgjøre et nytt flertall sammen med de to regjeringspartiene og dermed kunne dra dansk politikk i en mer liberal retning i for eksempel innvandrings- og integreringspolitikken.

Valgvinden blåser i mange retninger, og meningsmålingene tyder på et spennende kappløp.

Odd Inge Skjævesland, Aftenpostens korrespondent i København, svarte på lesernes spørsmål valgdagen.

Har Anders Fogh Rasmussen rett og slett driti på draget med dette nyvalget?
Spørsmålsstilleren, Oslo

Odd Inge Skjævesland: Det vil kveldens og nattens opptelling vise. Fogh hadde ikke skrevet ut nyvalg hvis han ikke hadde vært trygg på seier. Men alt har ikke gått hans vei i valgkampen. Helle Thorning-Schmidt har vært en tøff motstander. I skrivende stund er det ingen som vet hvem som ler best i morgen. Med den totalt profetiløse kommentar, avslutter jeg denne nettpraten. Det kom flere interessente spørsmål som jeg dessverre ikke rakk å svare på. Takk for denne gangen. Mvh Odd Inge Skjævesland København

For å forenkle det en smule: jeg kunne godt tenke meg å vite hvorfor vi skal interessere oss for dette valget? Og litt mer spesifikt: Anders Fogh Rasmussen synes å være nokså skeptisk til det nordiske, i forhold til EU / USA, samarbeidet. Har dette vært et tema, og er det muligheter for endring her?
Toke, Trondheim

Odd Inge Skjævesland: Hei, jeg kan jo ikke avgjøre hva som interesserer den enkelte. Men Danmark er jo et av våre naboland, som gir impulser til norske politikere. Det var f.eks. hit integreringsminister Bjarne Håkon Hanssen dro for å studere aldersgrenseproblematikken. Dessuten er det et land som vi ikke kjenner som Sverige på grunn av TV. Her er det en samfunnsutvikling nær oss som kan skape både ideer og begeistring eller vekke avsky og forundring. Jeg vet ikke hvor skeptisk Fogh er til det nordiske etter at svenske Høyre, Moderaterna, feide inn i regjeringskontorene i Stockholm for et år siden. Men det kan kanskje føles litt vanskelig å få tiden til å strekke til i Norden når både Brussel og Washington kaller. Utenrikspolitikk har nesten vært fraværende i den danske valgkampen.
Odd Inge! Hvor mye har udlændingedebatten dominert valgkampen? Mit inntrykk er mye fra norske medier - mens det har vært mindre ifølge danske medier - og mer handlet om skatt og velfærd. Hva tenker du?
Christian, Oslo

Odd Inge Skjævesland: Danske aviser har mange sider hver dag, og kan derfor informere mye bredere enn f.eks. jeg kan og bør. Mens jeg må ha "helikopterblikk", kan danske medier rote i "søppelkassene". Det er riktig at skatt og velferd har vært sentrale temaer, sammen med bl.a. det brede skoleforliket, som Socialdemokraterne nå vil ut av. Men utlendingspolitikken svever likesom over hele valgkampen. Fra kranglene mellom Naser Khader og Pia Kjærsgaard til diskusjon om konkrete løsninger for avviste irakiske asylsøkere. På toppen har statsminiser Anders Fogh Rasmussen kjørt sine kanskje kraftigset motangrep i TV-duellene mot Helle Thorning-Scmidt og sagt at hennes politikk gir: "Asylstrøm", "fri innvandring", "Danmark flyktningmagnet", "Vi blir mål for menneskesmuglere".
Er det fremgang for danske Høyre ? Hvis ja, kan det sees i sammenheng med fremgangen norske Høyre hadde ved kommune og fylkestingsvalget i Norge ?
Ragnar Byberg, Sola

Odd Inge Skjævesland: De konservative er danske Høyres søsterparti. De er lillebror i den borgerlige topartiregjeringen. Partiet har imidlertid hatt det vondt de siste 15-20 årene. Fra å ha vært på høyden under Poul Schlüters over ti år som statsminister, har det kranglet og surret seg nedover i en lang rekke valg etter hverandre. I 2005 fikk partiet 10,2 prosent. I valgkampen startet de på 8-tallet, men synes nå å krabbe godt over 10-tallet. Det er nok ingen sammenheng med norske Høyres fremgang ved lokalvalgene i fjor. Norske partier har mindre kontakt med Danmark enn med Sverige. Men i likhet med Høyres glede over å ha blitt større enn Frp ved 2006-valget hjemme, vil De konservative her ha en sammenlignbar følelse dersom de blir større enn Dansk Folkeparti i dag.
Har alltid hatt en oppfatning av danskene som liberale, tolerante og imøtekommende. Hvordan kan man forklare den sterke skepsisen overfor innvandring?
Unni Olsen, Oslo

Odd Inge Skjævesland: Danskene er sammensatte. Jeg har hørt både nordmenn og svensker som har bodd i Danmark - og ikke bare vært her på heisatur eller familieferie - si at det ikke er så deilig å være norsk når du bor her. Etter to måneders botid i København, skjønner jeg dem. Jeg opplever ytterpunkter fra de vennligste på det lokale konditori til ufattelig sure og grinete ansatte i andre butikker. Samtidig er det et avgjørende politisk element her: Dansker flest ønsker ikke dagens strenge utlendingspolitikk. Men siden 2001 har den borgerlige topartiregjeringen vært avhengig av støtte fra det innvandringskritiske Dansk Folkeparti i Folketinget. Prisen har vært at regjeringen har måtte betale med bl.a. en strengere innvandringspolitikk for å kunne beholde makten.
Hvordan er egentlig valgordningen i Danmark? Har de egne kommunevalg, og er det forholdstallsvalg?
Line, Oslo

Odd Inge Skjævesland: Danskene har egne kommunevalg, men ikke i dag. Frem til valglokalene stenger kl 20 i kveld, er det 179 medlemmer av Folketinget, det danske Stortinget, som skal velges. 175 velges i Danmark, to på Færøyene og to på Grønland. 135 av de 175 danske mandater velges direkte fra valgkretsene rundt om i landet. De resterende 40 plassene kan grovt sett sammenlignes med utjevningsmandater i Norge. De skal utjevne skjevheter ved systemet. I utgangspunktet er valgperioden i Danmark fire år. I motsetning til i Norge, kan imidlertid statsministeren skrive ut nyvalg når det passer ham. Det var det Anders Fogh Rasmussen gjorde for tre uker siden. Neste folketingsvalg må avholdes senest 12. november 2011.
Hej Odd Inge Skjævesland :) Er danskerne og nordmændene ikke ett folk når allt kommer til alt ? Vi har så mye tilfælles :) I union i 400 år og i dag de bedste venner . Eller finns der væsentlige forskelle synes du ? venlig hilsen og god dag Michael Andersen
Mikael Andersen, Bergen

Odd Inge Skjævesland: Før 1814 var Norge en provins i Danmark. Vår felles konge rakk aldri å somle seg bort fra sin lojalitet til Napoleon, så da franskmannen tapte sin egen krig, ble Norge forært til Carl Johans Sverige av stormaktene som fordelte byttet etterpå. Det virker ikke som det å være i union har gitt mersmak for nordmenn flest. Derfor ble Danmark med i den europeiske union i 1972 og Norge ikke. Forskjellene er mange også internt i et land og i en familie. Det er muligens sant at "gammel kjærlighet ruster ikke", men Norge har vel vært gjennom for mye tvangsgifte og skilsmisser i de skandinaviske sammenhenger til å ville slå seg sammen med de meget sammensatte danskene.
Hei! Kommer mandatene fra Færøyene og Grønland til å få noen innflytelse i dette valget? Og hvordan ligger de an til å bli fordelt?
Jørgen, Trondheim

Odd Inge Skjævesland: Færøyene og Grønland har to representanter hver i Folketinget. De siste målinger viser at de fire utgjør 3-1 i støtte for den røde opposisjon. Det kan få betydning for hvem som blir statsminister, men det ikke sikkert. Det har skjedd før. Men det er like viktig for Helle Thorning-Schmidt at f.eks. det danske RV, Enhedslisten, kommer over sperregrensen på 2 prosent. Det vil i så fall gi fire mandater. Samtidig har små tuer veltet store lass før. Bare spør Kåre Willoch. Da Frp kom på vippen med bare to representanter ved stortingsvalget i 1985, mistet Willoch-regjeringen sitt flertall og var avhengig av Carl I. Hagen. Det kan bli som å bære staur, for å låne et Per Borten-uttrykk om å lede flerpartiregjering, uansett hvem som blir statsminister etter dagens danske valg.
Hvorfor gjør Socialdemokratene det så bra?
Martin, Jessheim

Odd Inge Skjævesland: For å svare som en politiker: Spørsmålet er feil stilt. De gjør det faktisk ikke så bra, selv om mange misunner dem at hver fjerde danske velger putter stemmeseddelen til Jens Stoltenbergs danske partilederkollega i urnen. Ved det forrige folketingsvalget fikk partiet 25,8 prosent. Det kalte Socialdemokraterne selv et katastrofevalg, og kastet partileder Mogens Lykketoft. Helle risikerer å få lavere oppslutning enn det i kveld. Det kan faktisk hende at det ikke er mer å hente. Sosialdemokratene i Danmark har historisk ikke stått så sterkt som i Norge - for ikke å si i Sverige. Men Helle Thorning har oppnådd både ro internt og å fremstå som en samlet opposisjons klare statsministerkandidat og lederfigur. Men partiet vinner altså ikke flere velgere.
Hva vil bli annerledes i Danmark dersom Gucci-Helle blir statsminister?
Jorunn, Oslo

Odd Inge Skjævesland: Det gjenstår å se, ikke minst fordi hun skal bli enig med flere andre partier om et dansk "Soria Moria", slik Stoltenberg-regjeringen snekret sammen for to år siden i Norge. Men det blir i hvert fall ikke skattelettelser, noe både lillebror i regjeringen, De konservative, og Ny Allianse ønsker. Danske soldater blir værende i Afghanistan uansett. Helle Thorning-Schmidt ønsker at irakiske asylsøkere som har fått avslag på opphold, likevel skal få bo og arbeide utenfor asylmottakene til det er trygt nok å sende dem hjem. Danmarks engasjement i Irak kan være et tema f.eks. et nytt stor SF vil ta opp. Og det kan jo være en sak som påvirker USAs syn på Danmark.
Hvem tror du stikker av med valgseieren? Blir det spenning til siste slutt?
Håkon, Oslo

Odd Inge Skjævesland: Det er for jevnt til at jeg vil vedde en krone. Det er så mye som kan gjøre utslag. Kunne være fristet til å tippe at Anders Fogh Rasmussen fortsetter, men vil det ikke. Hvis Ny Alliance kommer på vippen, er mye uklart. Det virker da sannsynlig at Fogh først må gå av. Etter den påfølgende dronningrunden, kan det igjen bli Fogh. Problemet er at vi ikke vet om valgkampens hund og katt, Ny Alliances Naser Khader og Dansk Folkepartis Pia Kjærsgaard da kan roe seg og finne frem til et minimum av felles plattform som støttepartier for Fogh-regjeringen i Folketinget. Socialdemokraternes Helle Thorning-Schmidt kan også bli statsminister, men da må trolig både Enhedslisten (dansk RV) og Kristendemokraterne (dansk KrF) komme inn. Men det gjør de neppe.
Hvordan har Dansk Folkeparti gjort det denne valgkampen?
Jenny, Oslo

Odd Inge Skjævesland: Partileder Pia Kjærsgaard har markert seg mest for sine angrep på Ny Alliance i valgkampen, hvor det lenge har ligger an til at BEGGE disse to borgelige anlagte partiene må finne et minimum av enighet for at dagens regjering skal kunne fortsette. Dansk Folkeparti var tredje størst ved valget for to og et halvt år siden med 13,2 prosent av stemmene(bak Venstre og Socialdemokraterne. Det ligger ikke an til like stor oppslutning i dag, og partiet konkurrerer ikke minst med SF, dansk SV, om å komme på tredjeplass i dag. Pia Kjærsgaard har i de siste dagene utnyttet Ny Allances tilbakegang på målinger med å fokusere på det få har trodd på tidligere i valgkampen: nemlig at det ikke blir noen endring i dansk politikk. Pias makt kan fortsette.
Hva slags parti er dette nye Ny Allianse?
Kristoffer, Bergen

Odd Inge Skjævesland: Hei Kristoffer, Ny Alliance ble dannet i mai i år. Partilederen Naser Khader brøt med sitt gamle parti Radikale Venstre, som har vært et sentrumsparti - men nå ønsker sosialdemokratisk statsminister. Han var lei av blokkpolitikken som har preget Danmark de siste seks årene. Det viktigste for Ny Alliance er å få redusert makten til Dansk Folkeparti, som er svært innvandringsskeptisk, og har dannet flertall med den borgerlige regjeringen i Folketinget. Ellers vil partiet bl.a. ha skattene ned og u-hjelpen opp til 1 prosent av statsbudsjettet