Oppdatert  4.5.2007 kl.11:00-12:00

Spør om klima

Ole Mathismoen er journalist i Aftenposten

Er det grunn til optimisme, eller går alt ad undas på første klasse?

Er CO2-fangst virkelig løsningen, eller er det bare juks?

Skal vi tro på verdens ledere? Mener Jens Stoltenberg og Børge Brende alvor?

Ole Mathismoen diskuterte klimakrisen med leserne fredag formiddag.

Finnes det bevis for at den globale oppvarmingen vi er vitne til utelukkende er menneskeskapt? Jeg mener jeg leste dette i en artikkel i Aftenposten, der journalisten henviste til en rapport som kunne bevise at jordens gjennomsnittstemperatur har steget med 0,5 grader som følge av menneskelige utslipp. På forhånd takk
Magnus, Bergen

Ole Mathismoen: Hei Ja, det finnes bevis. FNs klimapanel mener i hvert fall at de kan dokumentere det. Sidehn førindustriell tid har gjennomsnittstemperaturen på kloden steget med 0,74 grader. De av dere som er virkelig interessert bør gå inn på klimapanelets hjemmeside. Der ligger både sammendragene og etter hvert rapportene. www.ipcc.ch Tusen takk for mange gode spørsmål. Beklager at jeg ikke rakk å svare alle, men tar med meg mange av innspill til kommende reportasjer. Ha en god dag mvh Ole Mathismoen

Kvifor er det relevant om klimaendringane er menneskeskapte eller ikkje? Klimaendringar har vi uavhengig av menneska -- sjølv på Mars har dei tørrisdekte polane krympa kraftig dei siste ti åra. Poenget må vere kva klima vi ynskjer og kva vi evt kan gjere for å justere klimaet slik vi vil ha det. Vi ynskjer ikkje at isen på Grønland skal smelte heilt, og heller ikkje ei ny istid, og då kan vi ta utgangspunkt i det.
Sturle, Oslo

Ole Mathismoen: Det er relevant fordi når vi vet hva som er årsaken til det som skjer, så er det egentlig også ganske innlysende hva som er løsningen. I tillegg til at vi, etter min mening, får et moralsk ansvar overfor resten av kryp og planter på denne kloden.
"Føre-var-prinsippet". For meg står dette som det helt sentrale når vi enda diskuterer for eller mot klimapanelets prognoser: vi må la tvilen komme planeten til gode, og handle deretter, dvs. å følge anbefalingene og kanskje aldri få vite om det var nødvendig eller ikke. Hva er ditt inntrykk av dette prinsippets stilling i dagens debatt?
Karl Aa, Oslo

Ole Mathismoen: Hei Føre varprinsippet har, siden det ble vedtatt på verdensmæøtet i Rio i 1992, vært like misbrukt av all verdens politikere som bærekraftig utvikling. Noe man kan slenge ut, pynte taler med, uten å mene så mye med det. Men i klimadebatten trenger vi ikke bruke det lenger. Bevisene for hva som skjer med kloden er på bordet. Å handle er ikke føre var, men brannslukking.
Hva er egentlig status når det gjelder USA. Skal de ordne opp selv, eller vil de ettervhvert rette seg etter felles avtaler? Det har jo vært noen stemmer som sier at de er igang med enda strenger tiltak. Hva skal vi tro?
Jan Hansen, Grimstad

Ole Mathismoen: Hei Godt sprøsmål. Jeg tror de blir med på avtalen som skal etterfølge Kyoto. Og ja, USA gjør faktisk svært mye på hjemmebane. Men de har nok å ta av som verdens suverent største CO2-forurenser både totalt og per hode. USA kommer aldri til å bli en del av Kyotoavtalen. Men jeg er overbevist om det blir umulig å få på plass en effektiv etterfølger uten at USA blir med.
Hei Kan du forklare hva CO2 fangst og deponering egentlig går ut på?
Linn , Oslo

Ole Mathismoen: Hei, Det er ikke mulig å rense bort CO2 som slippes ut fra et gasskraftverk med et filter slik man kan rense støv, svovel osv. Men det som går er å fange CO2-gassen i en komplisert prosess, sende den i rør ut på sokkelen igjen og pumpe den ned i olje/gassfeltene. Ved å gjøre det får man opp mer olje, men samtidig lagres/deponeres CO2en der og slippes ikke opp i atmosfæren.
Hei Ole, leser med stor interesse artiklene dine. Flott at Aftenposten har råd til å holde seg med egen miljøjournalist. Jeg er opptatt av det næringspolitiske aspektet. For meg framstår det slik at regjeringa, og spesielt Ap., har én eneste interesse i denne saken: Å beholde sin egen makt og innflytelse. De sier gjerne "miljø" hvis det virker positivt overfor velgerne. Men realiteten er at kraftsosialismen rår. Dagens aviser ser ut som de er produsert på to forskjellige planeter. Din egen avis presterer å melde om problemet (dødelige klimaendringer) på en side, problemskaperen (nye, lovende olje- og gassfunn, børsrekorder og notering av nye oljemygger) på de fire neste. Dette skjer daglig. Jeg kan med andre ord velge mellom å løfte hodet og innse elendigheten, eller kjøpe så mange oljeaksjer jeg kan og deretter stikke det i sanden. Er det noen i redaksjonen din som reflekterer over dette og som vil gjøre noe med det?
Lars, Oslo

Ole Mathismoen: Hei, Vi gjør vårt beste for å dekke mest mulig av det som skjer. Vi gir fakta, vi intervjuer, vi analyserer og kommenterer. Så er det opp til dere lesere å tenke selv og konkludere hva dere mener. Vi kan ikke la være å dekke børsen og oljeindustrien selv om vi velger å ha et stort fokus på klimatrusselen. Journalistisk er ikke dette et problem. Men problemstillingen du reiser sier kanskje mye om den paradoks-tiden vi lever i akkurat nå. Vi vet at det vi tjener oss søkkrike på er det som er i ferd med å ødelegge kloden vår.
Hei. USA og Buch-administrasjonen har til nå holdt igjen og ikke villet underskrive Kyoto-protokollen. Buch hevdet at det hadde ikke USA "råd til". Er det noen tegn til endring der i gården?
Olav, Oslo

Ole Mathismoen: Hei Ja, det er store endringer på gang i USA. Flere delstater, flere hundre byer og borgemestere har på egenhånd forpliktet seg til å oppfylle Kyoto-protokollen. Spesielt i konservative kristne miljøer i USA har det skjedd et skifte i synet på klimatrusselen, og analytikere har sagt at det skiftet var en viktig årsak til at demokratene vant Kongress-valget i fjor høst. Samtlige demokratiske presidentkandidater har varslet en aktiv og ny klimapolitikk. det samme har flere av de republikanske. Selv presidenten selv har nå begynt å omtale klimatrusselen som et alvorlig problem, og lanserte nylig en omfattende plan for overgang til biodrivstoff i den amerikanske bilparken. Men noe virkelig skifte, i hvertfall hva gjelder internasjonal deltagelse, kommer neppe får USA får en ny president.
James Lovelock har vært i byen. Hva tror du om hans spådommer om en kommende global miljøkatastrofe? Hvordan kan vi redusere våre CO2-utslipp uten å svekke den globale mørkleggingen (global dimming), som jo motvirker den globale oppvarmingen?
Lars Hoff, Oslo

Ole Mathismoen: Jeg er ikke like pessimistisk som han, heldigvis. Da kunne jeg vel bare pakket sammen og reist på tur. Jeg tror det er mulig å få til både det politiske og teknologiske løftet som skal til. Men vi har ikke spesielt god tid. Den siste tiden har jeg tenkt mye på hvordan verden ser ut om ti år. Jeg tror vi står foran en revolusjon i hvordan verden takler miljøkrisen, enten vi snakker om klimatrusselen, byforurensning eller utryddelse av arter. Om 10-20 år tror jeg faktisk det er mulig at vi snur oss tilbake og ser med vantro på hvordan vi holdt på i 2007. Men for å få til det må presset på politikere over hele verden øke ytterligere. Politikere gjør som kjent ikke noe som helst uten at de tror velgerne er med.
Hvordan fungerer KJØP AV KLIMAKVOTER og hvilke garantier er det for at disse kjøpene virkelig bidrar til CO2 reduksjon hos mottageren?? Eller vil det i virkeligheten bli som dårig gammeldags U hjelp?
Erling Risan, Eidsvoll

Ole Mathismoen: Hei; Kort forklart: En norsk bedrift som etter kommende årsskifte er pålagt av Regjeringen/Stortinget å kjøpe kvoter for en viss andel av sine utslipp må kjøpe disse i EUs kvotemarked. Selgeren er for eksempel en bedrift i Tyskland som har større kvoter enn det bedriften trenger for egne utslipp. Årsaken kan til det kan være mer effektiv energibruk eller at ny og mindre forurensende produksjonsteknologi er installert. Kvotemarkedet vil være nøye overvåket for å sikre at selgeren virkelig slipper ut så lite at det er kvoter til overs, og tilsvarende at kjøperen kjøper nok kvoter.
Mange av klimakvotene holder ikke det de lover og har liten effekt. Vi snakker også hele tiden om å kjøpe kvoter fra fattige land. La Ola Normann kjøpe karbonkvoter som kommer fra treplanting i Afrika. Ikke bare sørger trærne for å oppta CO2 men mange mennesker får arbeid, samtidig som jordsmonnet blir bedre og vannoppsamling foretas. På denne måten slår man "mange fluer i ett smekk" og vi hjelper automatisk å bekjempe fattigdommen i tillegg. Skal vi hjelpe fattige i Afrika så må vi ta fatt i de 80% som er det, nemlig bøndene og karbonkvoter via treplanting i Afrika har derfor mange flere fordeler enn folk flest forstå.
Rino Solberg, Moss

Ole Mathismoen: Hei, På det såkalt frivillige kvote-markedet er det nok mye rart, ja. Og du har helt rett treplanting er en effektiv måte å binde CO2 på, enten trærne skal brukes til biobrensel eller ikke, og jeg er overbevist om at i den nye klimaavtalen som skal etterfølge Kyoto etter 2012 vil den type tiltak i utviklingsland bløi svært sentralt.
"2500 av verdens fremste vitenskapsfolk har sagt sitt." Kan du utdype hva dette betyr? Er de virkelig ledende innenfor alle felter når vi snakker om klimaendringer? Hvem er så disse forskerne som fortsatt er skeptiske, men som ingen vil lytte til?
Blomsterfinn, Grønnland

Ole Mathismoen: Hei, Ja. FNs klimapanel består av tilsammen 2500 av verdens fremste vitenskapsfolk fra hele verden og fra utallige fagområder. Blant de såkalte skeptikerne finnes selvsagt også mange svært dyktige vitenskapsfolk - og som jeg har skrevet tidligere så finner man faktisk denne uenigheten også internt i klimapanelet. Men de mest profilerte skeptikerne er ofte ikke vitenskapsfolk, mange av dem har først og fremst en politisk agenda enten på vegne av oljeselskaper eller sterkt konservative krefter i for eksempel USA.
Kvalitative forbilder eller kvantitative mål? Stoltenberg bruker som argument at vi kan sørge for større reduksjoner av utslipp ved å kjøpe kvoter i utlandet. Det er sikkert riktig. Det er sikkert også riktig at dersom Norge bare senket utslippene med 30 % hjemme, ville det bli forsvinnende lite i globalmålstokk. Men vil ikke også utslippsreduksjonene ved Norges kjøp av kvoter i utlandet også bli forsvinnende lite i global målestokk? Ut fra en kvantitativ beregning er det ikke så stor forskjell på én eller ti dråper i havet. De fleste er enige om at rollemodeller kan ha stor betydning eller i samfunnet. Vil det ikke derfor være viktigere at Norge satser på å være et forbilde? Et land som viser at det går an?
Robert , Oslo

Ole Mathismoen: Jeg tror veldig på kombinasjonen av å bruke penger ute og å være litt forbilde ved å vise at vi faktisk gjør noe her hjemme. Norge er verdens rikeste land og eier og styrer et av verdens største fond - bygget opp på salg av olje og gass. Vi har et moralsk ansvar på å bruke deler av denne formuen til kostnadseffektive klimatiltak rundt i verden og å utvikle teknologi for CO2-fangst. Men som et rikt industriland har vi også et moralsk ansvar for å endre måten vi gjør ting på her hjemme. Jeg tror det vil være umulig å få resten av verden med på en ny klimaavtale dersom vi ikke viser at vi foretar kutt her. Å vise for eksempel Kina at det går ann å foreta store kutt i klimagassene uten at det rammer den økonomiske veksten vår vil kanskje være det viktigste vi kan gjøre.
Hvordan vil du kommentere Vaclav Klaus sine uttalelser om at dette kun dreier seg om politikk og at global oppvarming er en myte.
Fred, Norge

Ole Mathismoen: Hei jeg er vel rett og slett uenig med ham, for å si det sånn. For ti år siden var klimatrusselen til en viss grad et spørsmål om å tro på forskernes varsler om hva som kunne skje. I dag er advarslene i stor grad basert på dokumenterte endringer som allerede skjer. Jeg våger i hvertfall ikke å tro på myte-teoriene. Til det er det litt ofr alvorlig.
Jeg er av dem som ikke tror dagens tiltak for å redusere klimaödeleggelsene hjelper. For övrig har jeg et spörsmål jeg har stilt noen ganger, men aldri fått svar på. Alt tyder på at forbruket av olje vil fortsette å öke de närmeste årene for så å så avta med samme takt som forekomstene forsvinner til det hele tar stopp om et femtitall år. Kan det da spille noen rolle, globalt sett, HVEM som bruker oljen? Altså om den industraliserte verden brenner den, f.eks., som drivstoff i biler, eller om den blir brukt til "vekst" i u-land, f.eks., Kina? Alle skadelige gasser av denne forbrenningen vil jo havne i atmosfären i alle fall så lenge det finnes olje. Som kjent leter også Norge både videre og dypere etter olje - mens Stoltenberg sykler til jobben for å redde verden. Etter min mening er alt en reduksjon i oljeforbruket i i.land kan bidra med at det blir mer olje til rådighet for "vekst" i u-land.
John O, Värmland

Ole Mathismoen: Hei, Nei, du har helt rett, det spiller ingen rolle for klimaet hvor oljen brennes. Men det spiller selvsagt en stor rolle hvordan den brennes - enten i kraftverk eller bilmotorer.
Hei. Dere journalister har et stort ansvar for å oppsøke sannhet. Hele klimadebatten her hjemme bærer preg av at alle slipper til ukritisk bare de er for miljø og sånn. Les "klimaklovner fra media og næringsliv som mener veldig mye om hva andre må gjøre ,mens de selv ikke blir berørt." Jeg ønsker nyansert fakta ,ikke paniske uttalelser.
Bjørn, Rogaland

Ole Mathismoen: Hei, Du har selvsagt helt rett. Vi journalister har et stort ansvar for å få frem alle sider, ikke minst den vitenskapelige uenigheten. Det mener jeg vi gjør. Både gjennom intervjuer og på debattplass slipper alle syn til i Aftenposten - og har gjort det i alle år. Vi har ofte store faktabaserte artikler om klimatrusselen på trykk. Men det betyr ikke at den tross alt svært begrensede gruppen vitenskapsfolk som mener klimatrusselen ikke er menneskeskapt har krav på like mye spalteplass som den store majoriteten som mener at det som nå observeres av klimaendringer er vår skyld. Dessuten er det en misforståelse at for eksempel FNs klimapanel er hundre prosent enige om alt. Tvert i mot er det stor og betydelig uenighet, noe som blant annet gjenspeiles i at anslått temperaturøkning ved en fordobling av CO2 i atmosfæren anslås å ligge mellom to og 4,5 grader, at havnivået vil stige med mellom 18 og 59 cm. De er ikke enige om alt, men de er enige om at noe alvorlig er i ferd med å skje. Uenighet er forøvrig nen drivkraft i all forskning.
Hei ! Det er mer og mer godtatt at oppvarmingen skyldes økt CO2, men enkelte påstår at det er solens intensietet som har økt. Hva mener du om det ?
Kjell Kirkeng, Drammen

Ole Mathismoen: Hei, I følge FNs klimapanel og NASA har ikke solaktiviteten økt særlig siden 1970. I årets rapport har klimapanelet faktisk justert ned soleffekten på klimaendringene.
Jeg mener at ett av de største problemene nå er de ivrige teknologi-optimistene blant politikere, og faktisk også blant forskere. De som hele tiden sier at dette skal gå så bra så, vi kan leve akkurat som vi gjør nå, bare med litt ny teknologi her og der. I sin velmenende klossethet er de med på på bremse de viktige adferdsendringene som må til hvis dette skal gå bra. Kjære teknologi-optimister: Selvfølgelig skal vi bruke ny teknologi for alt den er verdt, og over alt. Det er bare det at den faktisk ikke er tilgjengelig i tilstrekkelig grad NÅ til å skape den utslippsreduksjonen som er helt nødvendig å få til RASKT!
Tore, Oslo

Ole Mathismoen: Hei, Eneste vei til økt velstand er økt bruk av energi. Slik har vi gjort det, og slik må verdens fattige land gjøre det. Det er utenkelig at nye fornybare energikilder som sol, vind osv. kan fylle dette store energibehovet før om tidligst 40-50 år. I mellomtiden har ulandene egentlig bar ett valg, nemlig å brenne kull, olje og gass. Da er det helt avgjørende at de får tilgang til best mulig teknologi. Men heller ikke det er nok. Derfor tror jeg at de neste tiårene er det kun ved massiv satsing på fangst av CO2 og deponering under havbunn/under bakken at verden kan klare de store CO2-reduksjonen som FNs klimapanel sier er nødvendig. Jeg mener ikke med dette at ikke du og jeg skal gjøre hva vi kan, justere livsførselen vår, vise verden at også vi tar ansvar. Men de virkelig store kuttene på kort sikt er nok helt og totalt avhenig av ny og forbedret teknologi.
Hvorfor skal Norge kjøpe klimakvoter i Kina når det er Europa og USA som står for 2/3 av alle CO2 utslippene??
Jan O, Oslo

Ole Mathismoen: Hei Hele poenget med klimakvoter er at kjøp/salg av skal føre til at investeringer for å redusere utslipp av klimagasser foreta der det man får størst utslippskutt per krone. Det spiller ingen rolle for verdens klima hvor utslippene kommer fra, de sauses sammen opp i atmosfæren uansett. Men foreløpig er det bare aktuelt for Norge og norske bedrifter å kjøpe kvoter i EUs interne marked som vi skal bli en del av fra årsskiftet. Kyotoprotokollen har imidlertid andre mekanismer som er rettet direkte mot uland, det vil si at eksempelvis Norge eller norske bedrifter kan investere i et klima-reduserende tiltak i eksempelvis Kina eller India og få godskrevet CO2-reduksjonen i det norske CO2-regnskapet. Logikken er altså at vi der får mest for pengene - både for det norske regnskapet og for klodens ve og vel.
Hei, Hvor ble det av ozonhullet som skulle drepe oss?
toddy, oslo

Ole Mathismoen: Hei Ozonhullet er der i varierende grad gjennom året fortsatt. Utslippene av gassene som bryter ned ozon er imidlertid så sterkt redusert at vi egentlig ikke kan gjøre annet enn å vente på at ting blir nsom før. Forskerne er litt uenige, men det snakkes om at ozonlaget vil være "reparert" om 50-100 år. Helseforskere er vel ikke særlig i tvil om at tusener på tusener av nye tilfeller av hudkreft skyldes at vi utsettes for kraftigere stråling enn før.
IPCC tror sjøen kan stige opptil 69 cm i et "high emission scenario" (iflg WWF). Al Gore påstår man kan oppleve opp til 6 meter. Hva tror du er årsaken til at Al Gore "overdriver" slik?
PH, Oslo

Ole Mathismoen: Hei Dette er et av områdene hvor klimapanelet er mer usikre nå enn de var for få år siden. I årets rapport anslår de en havnivåstigning på mellom 18 59 cm ved fordobling av CO2 i atmosfæren. Basisen for denne beregningen er først og fremst termisk utvidelse av sjøvannet, altså at det utvides fordi havtemperaturen stiger, samt noe smelting av isbreer. Når klimapanelet og Al Gore snakker om 4, 5 eller seks meter er det forsøk på beregninger om hva som vil skje dersom hele Grønlandsisen, Vest-Antarktis osv smelter. Men forskerne er svært usikre på hva som egentlig skjer for tiden. Det er observert langt større tempo i disse store ismassene enn man trodde var mulig bare for få år siden. Derfor skriver IPCC rett ut at de i øyeblikket ikke klarer å forutsi hva som egentlig skjer og hva som vil skje fremover. Men de slår fast, at dersom hele Grønland smelter, snakker med om 6-7 meter høyere havnivå. Men det er flere tusen år til....tror man. Så på spørsmålet ditt: Gore overdriver vel ikke, men snakker om noe annet enn hva som vil skje dette århundret.