Oppdatert  27.12.2006 kl.10:30-11:30

Spør om klima og klimaendringer

Personer verden over merker effekten av klimaendringene på kroppen

Stadig flere nordmenn blir opptatt av miljøspørsmål, og mange stiller seg spørsmål om det er noe privatpersoner kan gjøre for å bøte på situasjonen.

Cicero-direktør Pål Prestrud svarte på lesernes spørsmål da han stilte til nettprat onsdag 27. desember.

Jeg er "willochisert" og blitt riktig pesimistisk på voksne dager. Pol-isen er snart vekk og utslipp fra kullkraft, tungindustri og fremkomstmidler bare øker, spesielt i NIC og U-land. Jeg tror ikke de vestlige industriland alene kan redde klodens klima så lenge utviklingen ellers går gal vei. Se f.eks på Kina. Jeg ser store problemer innen et par hundre år, jeg ser store folkevandringer og stor global uro. Si at jeg tar feil...!?
Androsch, Oslo

Pål Prestrud: Apati og handlingslammelse fordi man overveldes av omfanget på klimaproblemet er jo det værste som kan skje. Mulighetene til å løse klimaproblemet er nærmeste uendelige. Utfordringen består i å ta dem i bruk. Jeg har stor tro på det rasjonelle mennesket og at vi skal klare å ta i bruk vår kunnskap, utvikle den videre, og handle tidsnok. Da takker jeg for meg og ønsker fortsatt god romjul. For alle som er interessert i klimaspørsmålet anbefaler jeg tidsskriftet Cicerone som er GRATIS og kommer ut 6 ganger i året. Det kan bestilles på www.cicero.uio.no.

Hvorfor er det noen personer som fremdeles benekter at temperaturen er påvirket av mennesker? Hva er argumentene til vitenskapsmennene som benekter det?
Øyvind, Oslo

Pål Prestrud: Jeg kjenner ikke lenger til fysiske klimaforskere som er aktive på forskningsarenaen (publiserer i vitenskapelige tidsskrifter og deltar på vitenskapelige konferanser) som ikke mener at det er svært sannsynlig at det er menneskeskapt faktor i den globale oppvarmingen. I den grad det er uenighet mellom forskerene går det på hvor stor den menneskeskapte komponenten er. De aller fleste forskere mener at det meste av oppvarmingen kan forklares av menneskelige aktiviteter. Noen svært få mener at den menneskeskapte påvirkningen av klimaet er minimal og at den ikke er noe å bry seg om. I all hovedsak begrunner de dette med at styrken på forsterkende mekanismer (positive tilbakekoblinger) er overdrevet. Et eksempel på en slik forsterkende effekt er mengden vanndamp og skyer i atmosfæren når temperaturen stiger. Vanndamp og skyer forsterker drivhuseffekten, dvs bidrar til å gjøre det varmere. Den alminnelige oppfatning blant forskere er at luftens vanninnhold vil øke når temperaturen stiger fordi det blir mer CO2. Denne effekten ligger inne i forskernes modeller når de prøver å beregne framtidens klima. Noen få forskere mener at den beregnede effekten av ekstra vanndamp og skyer er alt for stor. Enkelt mener til og med at en varmere atmosfære betyr en tørrere atmosfære. Det vil i så fall innebære en dempende effekt (negativ tilbakekobling på klimaet) på drivhuseffekten og at prognosene for oppvarmingen i dette århundre ville vært langt lavere enn det som nå er rådende oppfatning.
Det var varmere i verden i vikingtiden for 1000 år siden enn det er i dag. Hvordan forklarer du dette siden det da ikke var biler, kraftverk eller menneskelig paavirkning aa snakke om?
Klimaskeptiker, USA

Pål Prestrud: Klimaet er alltid under naturlig endring, både på korte og lange tidsskalaer. Vi vet en del om årsakene, men fortsatt er mye ukjent. Om det var varmere i middelalderen (1000-1200 år siden) enn i dag diksuteres i forskningsmiljøene. Denne perioden var utvilsomt varm og årsakene er ukjente. Solen kan ha vært mer aktiv eller det kan ha vært andre årsaker. Det blir spekulasjoner. Når forskerne i dag mener at det meste av den nåværende globale oppvarmingen skyldes menneskeskapte aktiviteter, er det fordi de ikke kjenner til noen naturlige faktorer som kan forklare hele oppvarmingen. Den fysiske klimaforskningen består i stor grad av å skille mellom naturlige og menneskeskapte faktorer som kan forklare oppvarmingen. Man skal ikke helt utelukke en ukjent X-faktor, men det blir kun spekulasjoner som forskningen ikke kan forholde seg til.
Hei Hr. Prestrud! Jeg har bekjente som fortsatt insisterer på at Enorme Globale Endringer (EGE) ikke vil komme før om et par hundre år... Jeg tror de tar totalt feil! - Ser ikke forskerene enorme konsekvenser allerede nå de neste ti-tyve år?
Cody, oslo

Pål Prestrud: Det er lite sannsynlig at vi får "enorme globale endringer" allerede om 10-20 år. Men vi tar en risiko. Det er mye som tyder på at sannsynligheten for at vi kan få raske irreversible endringer i klimaet øker med økende temperatur. Slike raske irreversible endringer kan få store konsekvenser.
Hei! Jeg tror vi er i særposisjon i Norden vedr. alt som kan tenkes blir "uhyggelige" konsekvenser av klimaendringer. Er det sannsynlig at Norge vil bli et "mottaksland" for flyktninger fra globale katastrofer i fremtiden?
Cody, oslo

Pål Prestrud: Ved en moderat klimaendring, dvs inntil 2 grader, er det mye som tyder på at Norge isolert sett vil kunne komme relativt godt ut av det, selv om naturen vår da vil endreseg betydelig. Men vi er jo ikke isolerte, vi er totalt avhengige av verden rundt oss. Ved en 2 graders temperaturøkning er det f.eks. mye som tyder på at store deler av Europa vil få et sterkt forørkningspress med store konsekvenser for matproduksjonen. Dessuten har vi opplagt et moralsk ansvar. Mye tyder på at det er de fattigste landene i verden som vil få størst problemer med klimaendringer, og det er den rike del av verden som i all hovedsak forårsaker dem.
Er det slik at klimaet blir bedre globalt dersom en befolkning på 4,5 mill. betaler høye avgifter til en stat som ikke bruker de på miljøtiltak? Er ikke dette et spørsmål som må løses på et globalt nivå før man kan innføre lokale tiltak?
Johan Jensen, Kolsås

Pål Prestrud: Du har rett. Avgiftene bør selvfølgelig brukes på miljøtiltak. Klimaspørsmålet må løses både globalt og lokalt. Dessverre er den internasjonale situasjonen slik at vi ikke kan sitte med hendene i fanget og vente på at den finner sin løsning. Klarer vi i den rike del av verden å vise at det går an å løse dette problemet samtidig som vi har en økonomisk vekst som kan sikre velferden og løse andre problemer også, har jeg stor tro på at vi etterhvert vil få med oss andre på på å bekjempe utslippene også.
Jeg er alvorlig bekymret for mine barns fremtid, tanken på at de skal vokse opp med en radikalt forandret fauna skremmer meg. Ekstreme nedbørsmengder og kraftig vind er ikke hyggelig i lengden, er det for sent å gjøre noe? Politikerne virker totalt fraværende! Kan de påvirkes og hva kan vi gjøre selv???
Thomas, Oslo

Pål Prestrud: Hei Thomas, Nei, det er ikke for sent å gjøre noe, og mulighetene er mange. Det personlige ansvaret er utvilsomt viktig, men det kan gi seg utslag på forskjellige måter. Jeg mener det viktigste du kan gjøre er å engasjere deg politisk, og det kan gjøres på mange forskjellige måter. Dessuten er det viktig at du bidrar til å skape markeder for miljøvennlige løsninger. Begynn å etterspør varmepumpe, pelletsovn, argonglass etc til boligen din. Kjøp deg en lavutslippsbil.Bruk kollektivtransport. Ikke klag på høye strøm- og bensingpriser dersom de er høye fordi vi skal få redusert utslippene til atmosfæren. Vi klarer neppe å få tatt i bruk alle de klimavennlige løsningene som ligger rett foran nesa vår uten at det blir dyrere å bruke olje, kull og gass - og da stiger bensin og strømprisene. Men neppe mer enn at de aller fleste av oss vil klare oss utmerket likevel.
Hvorfor vil en dobling av CO2 innholdet i atmosfæren føre til en klimatisk katastrofe?
S. Prytz, Kjeller.

Pål Prestrud: CO2 har fysiske egenskaper som gjør at det absorberer langbølget stråling (=varmestråling) fra jorden. Sammen med andre gasser som f.eks. vanndamp utgjør CO2 en naturlig drivhuseffekt som gjør at det er ca. 30 grader varmere på jorden enn det ellers ville ha vært. Når vi tilfører CO2 til atmosfæren forsterkes drivhuseffekten og det blir varmere. Det er ikke sikkert at en dobling av CO2 vil føre til en klimatisk katastrofe. Det er mye usikkerhet i klimaforskerenes forutsigelse av det framtidige klimaet. De siste resultatene viser at det er ca. 55% sannsynlighet for at temperaturen vil stige med 3 grader dersom CO2 innholdet dobles. Sannsynligheten for at det blir mindre enn 1,5 graders oppvarmning er null, men det er 4-5% sannsynlighet for at det blir varmere enn 5 grader. Med dagens utslippshastigeht vil vi nå en dobling rundt 2050-2060. Forskere flest mener at en global gjennonsnittelig temperaturendring på mer enn 2-3 grader vil få betydelige negative effekter for matproduksjon og vanntilførsel. Dessuten vil sannsynligheten for ekstremvær øke og at vi skal få raske irreversible endringer i klimaet som utvilsomt vil kunne bli katastrofale.
Hei! Er det mulig å bremse eller snu denne utviklingen før det er for sent, evt hvordan?
Helgrim, Oslo

Pål Prestrud: ja, det er mulig, og vi kan komme langt uten at det går utover vår velferd. På sikt kan det hende at det er lønnsomt å satse på andre løsninger. Vi kan til og med komme et godt stykke på vei uten særlige endringer i vår livsstil. Mange forskningsresultater og omfattende utredninger viser dette. Vi har allerede mange av løsningene, og det ligger et betydelig potensial i å utvikle teknologien og løsningene videre. Til nå har vi omtrent ikke satset på dette i det hele tatt i forhold til hva som er nødvendig og mulig. Utfordringen ligger i å komme over de politiske og økonomiske barrierene som hindrer oss. Dette er ikke lett. Det må en betydelig holdningdendring til som etterhvert må gi seg utslag i politisk handling.
Hei. Mener du at verdens regjeringer gjør nok for å møte klimatrusselen? Hva kunne den norske regjeringen gjort annerledes? Forskeren Tim Flannery mener verden er på "war footing" på samme måte som da man kjempet mot fascismen i forrige århundre. Deler du hans syn?
Christopher, Oslo

Pål Prestrud: Nei, jeg synes ikke verdens regjeringer gjør nok dersom man skal ta klimaporblemet på alvor. Men jeg velger å være optimist. Tross alt er det bevgelse og det viktigste er at folk begynner å engasjere seg og ta problemet på alvor. Fortsetter denne utviklingen vil det også til slutt vise seg i politisk handling. Men politkerne burde bli mye flinkere i å gå foran. De må selv bidra til å skape seg et politisk handlingsrom. Her synes jeg norske topp-politikere er svake. Den britiske statsministeren presenterte en melding (white paper) til sitt parlament allerede for 3 år siden der det ble satt en langsiktig målsetting om å redusere de britiske utslippene med 60% innen 2050. Norge har ennå ikke kommet opp med en langsiktig målsetting.
I følge klimamodeller vil temperaturen stige 2 til 6 grader i dette hundreår. Kva kan ein seia om temperaturutviklinga vidare framover utan avikling av karbonbaserte energikjelder,vil temperaturutviklinga akkumulera eller stabilisera seg?
Lars Inge Haavik, VOSS

Pål Prestrud: Det er ikke lett å svare påspørsmålet ditt fordi det er mye usikkerhet knyttet akkurat dette. Vi vet at det er nok karbon i alt kull, olje og gass på jorden til at vi kan få en 3-4 dobling av karboninnholdet i atmosfæren i forhold til det det var for 100 år siden. Som følge av de kjemisk/fysiske egenskapene til CO2 vil drivhusvirkningen, dvs hvor mye av varmestrålingen fra jorden som absorberes, av hvert molekyl avta etterhvert som konsentrasjonen i atmosfæren øker. Hastigheten i oppvarmingen vil sannsynligvis avta når CO2-konsentrasjonen blir høy, men det er all grunn til å tro at vi får betydelige klimaendringer uansett dersom konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren blir 2-3 ganger høyere enn den er nå.