Aftenposten Interaktiv Navigasjonsfelt

Tekstnavigering

Annonsører
Oppdatert: 24. november 1996 kl. 07:54

Fiskere ber Økokrim gripe inn

(Foto: Scan-Foto)
Pressefolkene fotfulgte statsråd Terje Rød-Larsen torsdag. Han ville overhode ikke kommentere sin rolle i Fideco-saken.




  • Over 50 fiskere i Nordvågen støttet Fideco med to millioner kroner til prosjekteringsarbeid.
  • Pengene forsvant, og flere fiskere mener Økokrim må etterforske saken. Økokrim følger Rød-Larsen saken, men ser så langt ingen grunn til å gripe inn, sier sjefen for Økokrim, Anstein Gjengedal.

OLE MAGNUS RAPP
HENRIK WIDTH

Nordvågen/Oslo:

De lokale fiskerne innrømmer gjerne at de lot seg imponere av veltalende menn sørfra. Mange fra Nordvågen deltok da Fideco inviterte til smaksprøver på fremtidens næring, surimi. Fiskerne hadde tro på at moderne teknologi kunne lage god fisk, ja selv "kjøtt", av fiskeavfall og ufisk.

Derfor gikk Nordvågen Fiskeproduksjonslag AL og deres over 50 medlemmer med på å hjelpe prosjektet. Fiskerne fryktet at om de ikke støttet, så fikk de heller ikke levere råstoff til fremtidens fiskerinæring.

Produksjonslaget hadde satt av penger i et fond siden 1947. De var en rik og jordnær kooperasjon, men i løpet av den korte og hektiske Fideco-perioden brukte laget tilsammen opp nærmere ni millioner kroner. Det meste gikk bort til dyr husleie og påkrevd investering for å tilfredsstille "den nye tid". Men det som i dag svir mest blant fiskerne, er de to millionene de bidro med for å sikre Fidecos eksistens.

- Det er ikke vår jobb hverken å etterforske eller dømme i denne saken. Myndighetene bør bruke Økokrim til å finne ut hva som virkelig skjedde i denne fiskefarsen, sier Steinar Ostad, Torfinn Pedersen, Roald Olsen og Magnar Gjerbakken i Nordvågen. I egnerbua dreier praten seg om Fideco. Mange har fått den ti år gamle saken på avstand, men bitterheten lar seg ikke skjule.

Fiskerne vil at Økokrim skal finne ut hvor deres støtte til prosjekteringsarbeid ble av, og hvem som eventuelt tjente på at investeringer til 80 millioner kroner bare smuldret bort.

- Hvorfor kan ingen gi oss en oversikt over hva de mange millionene gikk til? Hva skjedde da Fideco gikk konkurs? Hvem eier produksjonsmidlene i dag, spør fiskerne.

- Her var mye fint folk på besøk da surimibedriften var i startfasen. Produksjonen var hemmelig, og anlegget var stengt for oss fiskere.

"500 arbeidsplasser"
Fiskerne kan fortelle om skyhøye forventninger. Fideco satte i gang sitt prosjekt samtidig som fiskerinæringen lå nede med brukket rygg. Produksjon av en spesiell fiskefarse, surimi, var fremtiden. Amerikaneren Swanson hadde patentet, og fagmiljøene ved Universitetet i Tromsø hadde brukt mye ressurser på å finne produksjonsteknikker. Fideco skulle kjøpe fire fiskeindustrianlegg i Finnmark og gi over 500 arbeidsplasser. Fiskerne så muligheter til å levere alle typer fisk. Metoden var økonomisk og miljøvennlig; den nye teknikken kunne brukes på den fisken som tradisjonelt ble kassert.

Fiskerne i Nordvågen hadde ingen spesiell kontakt med Fidecos største aksjonær FAFOND eller dets styreformann Terje Rød-Larsen, og ingen kan huske å ha sett han på kaia. Men de visste at FAFONDs ledelse med styreformann Rød-Larsen og styremedlem Gudmund Hernes i spissen deltok på møter i kommunesenteret Honningsvåg.

Daværende ordfører i Nordkapp kommune, tidligere LO-sekretær Odd Holmgren var en av dem som virkelig hadde tro på FAFOND, Fideco og surimiproduksjonen. Også fylkesordfører Helmer Mikkelsen var en sentral pådriver for å løse kystkrisen.

- Mer grums
- Det er kanskje lett å dømme Terje Rød-Larsen i dag, siden bedriften ble en fiasko, sier Roald Olsen og Steinar Ostad.

- Men hadde Fideco blitt en suksess, ville han vært folkehelt, og ingen ville brydd seg om hvordan de 600 000 kronene ble skattlagt.

Fiskerne i Nordvågen er overbevist om at det fortsatt er mye godt bevart grums i Fideco-saken. De mener bestemt at flere enn Terje Rød-Larsen kan ha kommet fra fiskefadesen med økonomisk fortjeneste. Nå ønsker de at Økokrim skal engasjere seg, og fiskerne vil gjerne fortelle etterforskerne alt de vet.

Ikke grunnlag
- Jeg skjønner godt at fiskerne spør, men vi kan ikke svare på det. Hvis vi skal gå inn, må det være mistanke om noe straffbart. At man satser penger på noe det ikke blir noe av, er ikke grunnlag for oss til å gå inn, mener Økokrim-sjef Anstein Gjengedal.

Han påpeker at fiskerne, hvis det er et aksjeselskap, som aksjonærer kan forlange å få se regnskapene. - Hvis fiskerne vil vite hvorfor de tapte penger, har de etter aksjeloven mulighet til å be om granskning, sier Gjengedal.

Gjengedal fremholder at Økokrim har anledning til å ta opp saker på selvstendig grunnlag: - Det har skjedd flere ganger at vi tar opp ting på eget initiativ, ut fra opplysninger vi selv samler inn, sier han.

Han bekrefter at Økokrim følger med i Rød-Larsen-saken. - Når skattemyndighetene gjennom sitt bokettersyn på 80-tallet ikke fant grunn til å innberette noe til påtalemyndigheten, er det ikke grunnlag for å se på dette nå igjen ut fra det som pr. i dag foreligger, sier sjefen for Økokrim, Anstein Gjengedal.



Utgiver: Aftenposten A/S, Akersgaten 51, 0180 Oslo. Ansvarlig redaktør: Einar Hanseid.
Aftenpostens WWW-utgave er produsert av Aftenpostens Informasjonstjenester, ait@aftenposten.no.
Copyright © 1996 Aftenposten.