FINN Jobb FINN Eiendom FINN Bil FINN Båt FINN Stort og Smått FINN
  Annonse

   NYHETER    KULTUR    MENINGER    ALEX    KART    KUNDESERVICE    SØK www.aftenposten.no   
NYHETER
Innenriks
  Oslo
Utenriks
Økonomi
Sport
Vær
Netthinnen
Siste 100
TIPS EN VENN
Fra:

Til:

 
 Forside / nyheter / innenriks Scandinavian Online

Oppdatert 26.04.00 kl. 19:01
annonse

Unge muslimer vil ha "norsk islam"


Stor makt. Muslimske menn har tradisjonelt en sterkt domminerende rolle både i dagliglivet og i utøvelsen av troen. Muslimske kvinner i Norge krever, med Koranen i håneden, å få større gjennomslag.
FOTO: INGAR STORFJELL
   bakgrunn

Krever norsk. Et nytt islam er i ferd med å vokse frem i Norge. En gruppe unge muslimer er kritiske til den gamle garde, og er i ferd med å skape et islam tilpasset livet her. De krever blant annet norsk som språk i moskéene, og å bli hørt som norskemuslimer.

Kvinner krever. Og kvinnene finner seg ikke lenger i å stå utenfor - de bruker Koranen for å få det som de vil. At 58 kvinner bidro til ny moské ved å auksjonere gullsmykkene sine, for så å kreve eget bønnerom, er historien om en liten kvinnerevolusjon.

OLGA STOKKE

En muslim er ikke en muslim. Det er mange måter å være muslim på. "Vi" tror vi vet alt om "dem". Slik er det ikke. Jeg ønsker å vise det store mangfoldet, sier religionshistoriker Kari Vogt. I dag lanseres hennes bok "Islam på norsk - moskeer og islamske organisasjoner i Norge".

Vår fremste islam-kjenner har sluppet inn på innsiden av de muslimske, religiøse miljøene. Hun har, som den første, skrevet den ukjente historien om islam i Norge - og dermed et lite stykke norsk historie. Vogt viser at islam er mer enn pakistanere, tvangsekteskap og ensartethet. Hun forteller om et utall etniske og religiøse retninger, om imamer som selv påpeker at de er i lommen på moskéstyrene, om maktkamp og interne stridigheter som kan ha ført til rekrutteringsproblemer, men også fremveksten av nye, blant annet World Islamic Mission, som nylig kunne la bønnerop lyde fra minaretene i Åkebergveien.

Samfunnsbevisst islam
Vogt forteller om et stort internasjonalt nettverk, om World Islamic Mission og Idara-moskéen, som har modernisert barelwi-tradisjonen - en islamsk retning som ofte blir karakterisert som mer "folkereligiøs", og hun viser ikke minst til det samfunnsbevisste islam som er i ferd med å vokse frem.

- Det er en tendens til å fremheve problemer. Men det er også mange gode sider ved det som skjer i det muslimske miljøet. Fra norsk side kan man ønske seg en form for realisme, det krever kunnskap og personlige relasjoner. Det nytter lite å korrigere utenfra og si: "Her gjør vi det slik". I miljøene er det en lydhørhet overfor det som foregår i storsamfunnet, selv om det alltid er noen som isolerer seg. Den sosiale innsatsen som for eksempel Islamsk Råd og Islamsk Kvinnegruppe Norge står for, er det grunn til å merke seg. Foreldre blir for eksempel oppmuntret til å gå som natteravner. Jeg tror ikke at debatten om tvangsekteskap har vært så gal, selv om det ikke alltid er like forstandige ting som sies fra norsk side. Folk i muslimske miljøer føler at de bærer en byrde ved at de utsettes for anklager og mistenksomhet. Det er ikke det beste klima for å oppnå endringer. Overalt er det slik at de som sitter med makten, nødig gir slipp på den.

Nytolkning av islam
- Skjer det en nytolkning av islamsk lov i Norge?

- Ja. Nytolkninger er et forsøk på å tilpasse seg livet som god muslim i et moderne, europeisk samfunn. Dette har oppslutning blant mange unge. Man kan være muslim, og samtidig kritisk til hvordan islam tradisjonelt kommer til uttrykk. Et europeisk shari'a-råd, som ble opprettet i 1997, følges med stor interesse også i norske moské-miljøer. Rådet gir generelle retningslinjer for hvordan muslimer skal forholde seg i europeisk sammenheng.

- Hvordan vil ungdommen skape sitt islam i Norge?

- En liten gruppe unge muslimer er aktive med å forme et islam mer tilpasset livet her. De er født og oppvokst her, er midt i utdannelse og etableringsfase, mange av dem er motiverte og dyktige. De ser mangler ved moskémiljøene, samtidig som de er religiøst engasjerte. De reagerer på det mest konservative hos den eldre garde, og undertiden også på at det ikke brukes norsk i moskéene.

Norsk i moskéene
- Det er radikalt når unge muslimer krever norsk i stedet for arabisk eller urdu i moskéene?

- Ja. Koran-resitasjon vil nok alltid være på arabisk, men språk er viktig for å følge med i det som foregår. Dette spørsmålet gjelder islam i hele Europa - hvor lenge kan man holde ting ved like når stadig nye generasjoner har problemer med foreldrenes eller besteforeldrenes språk. Det å lese en religiøs bok eller å forstå en preken blir raskt for vanskelig for mange. Da må man erstatte det med noe annet, ellers vil miljøet bli sterkt svekket i løpet av et par generasjoner. Jeg er spent på hva de unge aktivistene vil bidra med i det lange løp, sier hun.

- Er religionens og ritualenes betydning for troende muslimer så fremmed for nordmenn at det ikke er til å forstå? - Vi som er en del av et sekularisert samfunn, blir overrasket - vi er ikke innstilt på betydningen av religion og religiøs praksis. Vi ser ikke verdien av å lære Koranen, men synes det er bortkastet tid: "Kan de ikke heller lære seg noe annet?" Vi har tillatt oss å tro at religion er noe som ikke krever kunnskap og innsikt.

- Skjer utviklingen raskest i de arabisk-religiøse miljøene?

- Ja, det kan virke slik. De som er interessert i nytolkende virksomhet, og som også er mer interessert i europeisk kultur og opptatt av å lære språk, orienterer seg bredere. Norge er i ferd med å få en kulturelite med ikke-europeisk bakgrunn. En religiøs elite har vi ikke hatt i Norge, men etterhvert er det oppstått et lite miljø av arabere, tyrkere, pakistanere og bosniere.

Kvinnerevolusjon
- Du forteller om kvinnene i Rabita-moskéen som i 1991 kuppet id-bønnen som avslutter Ramadan, og om 58 marokkanske kvinner som samme år bidro til ny moské ved å auksjonere gullsmykkene sine, for så å kreve eget bønnerom. Skjer denne lille kvinnerevolusjonen fordi de lever i et europeisk land som Norge?

- Kvinnene har levd i en kultisk periferi, men nå krever de sin plass. Det er en klar utvikling og bevissthet hos mange muslimske, religiøse kvinner; De synes ikke det svarer til islams egentlige intensjoner at kvinner er usynlige. De ønsker ikke lenger det de opplever som en konservativ tolkning av islam. Dette er ikke ukjent i den muslimske verden, men det kommer også tydelig til uttrykk i Europa. Kvinner er mer aktive, utdanner seg, går på kurs og er interessert i lovspørsmål nettopp for å få mulighet til å tilpasse regler til en europeisk hverdag. Dette er en ny etappe i islams historie.

Kommet for å bli
Med boken "Islam på norsk" viser Kari Vogt at muslimer og islam er kommet for å bli. Hun viser at det har gjort noe med Norge, men også at muslimers praktisering av islam endrer seg i Norge.

- Jeg tror ikke på en modell hvor det hele tiden bare er n part som må forandre seg, sier Kari Vogt.


BAKGRUNN
  • Unge muslimer vil ha "norsk islam" - 27.04.00
  • Om islam i Norge - 27.04.00

  • FAKTA
    Muslimer i Norge
  • 67 000 - 70 000 muslimer i Norge, halvparten bor i Oslo.
  • Ca. 500 norske konvertitter, de fleste norske kvinner som er gift med muslimske menn.
  • 1974 - første moské i Norge.
  • 24 moskéer i daglig bruk i Oslo.
  • World Islamic Mission i Åkebergveien er første moské med tillatelse til bønnerop fra minaretene i forbindelse med fredagsbønnen.
  • Central Jamaat-e Ahle-e Sunnat i Urtegata er Oslos eldste og største moské med rundt 5 000 medlemmer tross mange interne stridigheter som har resultert i flere nye trossamfunn, blant annet World Islamic Mission.
  • I 1980 var 10 prosent av muslimene medlem av en muslimsk organisasjon, i 1998 var 70 prosent organisert.
    (Fylkesmannen krever medlemsregister for å gi pengestøtte til trossamfunn).

  • Utgiver: Aftenposten A/S, Oslo, Norge. Telefon +47 22 86 30 00. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Aftenposten.