I Danmark kan taggere risikere fengsel og opptil 70 000 kroner i bot for spraybokskunsten. Økte bøter vinner lite gehør hos norske politikere. I Justisdepartementet får Aftenposten opplyst at hver enkelt lovbestemmelse må endres hvis det skal innføres så store bøter. Departementets informasjonsavdeling fremholder at det som har skjedd i Danmark ikke gir grunn til noen ny vurdering av bøtenivået fra den politiske ledelsens side. Tagging vurderes som grovt skadeverk, og hittil har det vært grunnlag for erstatningssøksmål fra Oslo Sporveier og NSBs side.
- Store bøter vil ikke ha så stor virkning. De som blir tatt, kan neppe betale for seg uansett, sier Jan Simonsen. Han har mer tro på en reaksjonsform justiskomitéen ble presentert for under et besøk i USA i fjor.
- Der har man spesialdomstoler som blant annet dømmer taggere. Hvis en person blir tatt for tagging, blir han umiddelbart bragt til avhør, deretter til en domstol. Neste morgen stilles han for domstolen, forutsatt at skyldspørsmålet er avklart, og får i løpet av 10 minutter en dom, forklarer Simonsen.
Den vanligste dommen var noen ukers arbeid med å vaske vegger for tagging.
- Dette synes jeg er en glimrende løsning. Da får man en umiddelbar reaksjon, og en konsekvens som fører til noe nyttig, fortsetter Simonsen. Han mener at etterforskning og domstolsarbeidet tar alt for lang tid i Norge. Resultatet blir at den som begår lovbrudd ikke ser noen konsekvens av det som er gjort.
En dom om samfunnstjeneste må være av en viss lengde. Jan Simonsen tror ikke det har noen mening å la et fengselsdøgn erstattes av en time samfunnstjeneste, slik det etter hans oppfatning gjøres i Norge i dag.
bakgrunn