FINN Jobb FINN Eiendom FINN Bil FINN Båt FINN Stort og Smått FINN
  Annonse

   NYHETER    KULTUR    MENINGER    ALEX    KART    KUNDESERVICE    SØK www.aftenposten.no   
NYHETER
Innenriks
  Oslo
Utenriks
Økonomi
Sport
Vær
Netthinnen
Siste 100
TIPS EN VENN
Fra:

Til:

 
 Forside / nyheter / innenriks Scandinavian Online

Oppdatert 24.10.00 kl. 10:29
annonse

Han er vårt egentlige kongsemne


Jon Bratt Otnes' stamtre er fullt av sagakonger. Dersom slekt hadde fulgt slekt i rak linje gjennom et årtusen, kunne han ha sittet på tronen i dag.

Anegalleriet vrimler av nordiske konger hos Bratt-ættens overhode, Jon Bratt Otnes. Hadde skjebnen villet det annerledes, kunne han vært Norges konge, og Sveriges med. Nå gleder han seg over at nytt norsk blod tilføres et kongehus innført fra utlandet.

DAG PEDERSEN
TOM A. KOLSTAD (foto)

At Mette-Marit Tjessem Høiby er et godt dronningemne, er han skråsikker på, den gamle høvding på 81 år. Hans visshet ligger kanskje i genene. For mer enn tusen år siden het forfaderen Halvdan Svarte.

- Kongefamilien bør prise seg lykkelig over at de fikk den flotte jenta der. Naturligvis er det kjekke og høflige mennesker vi har hatt på Slottet i de siste snart hundre år, bevares, men særlig norske var de jo ikke før Sonja Haraldsen rettet opp noe av dette misforholdet. Nå blir det ytterligere en forbedring, sier han.

At kongeætlingen Bratt Otnes holder hus i Haraldsen-familiens byeiendom i Professor Dahls gate i Oslo, og har prinsesse Märtha Louise som nabo i leiligheten to etasjer over, har ingen sammenheng med hans fornemme herkomst. Leieforholdet skyldes utelukkende en storslått tilfeldighet, og prinsessen er så hyggelig og søt når de tilfeldig møtes på trammen, at det er en ren fornøyelse. - Det er bare å gi seg helt over, sier han.

"Pater familias"
Kunnskapen om Bratt-ættens imponerende slektstre har Jon Bratt Otnes holdt levende, som generasjonene før ham har gjort det i hundrer av år, og som etterkommerne sikkert vil gjøre. Lendermann Baard Bratt fra Rein i Rissa, født 1120, var den første "pater familias"; Jon Bratt Otnes er den foreløpig siste. Og i en rett nedadstigende linje finner vi kjente norske kongenavn som fortaper seg langt dypere inn i historien. Mange av dem til å være stolte av, andre kanskje ikke fullt så mye.

- Harald Hårfagre er nok den største personligheten, og han var litt av en spreking. Det sies at han hadde 19 legitime barn og antagelig en drøss andre. Harald Gille, derimot, var en fordekt irlender som bløffet seg til kongemakten her i landet. Ham er jeg også i slekt med, dessverre, sier Bratt Otnes.

Kongsemne
At Jon Bratt Otnes hadde vært et opplagt norsk kongsemne dersom historien hadde fart lempeligere med alle hans berømte forfedre, er utvilsomt. Men hva med den svenske trone? Jo, han og hans barn er siste ledd i den skånsk-norske Ynglingeætten, som er utdødd i Sverige. Endog svensk TV2 erkjente for noen år siden i et fjernsynsprogram at det var Jon som egentlig skulle ha vært svensk konge dersom slekt hadde fulgt slekt i rak og harmonisk linje.

Hvordan kan det ha seg at en mann med så mye adelig arv og odel i årene nærmest bejubler at en alminnelig norsk kvinne trer inn som den norske tronarvings hustru?

- For all del, ikke bruk ordet adel. Man kan være edel i tankene, men ikke av arv. Mette-Marit ser jo ut som en eventyrprinsesse, og er i tillegg av trøndersk husmannsslekt, leser jeg i avisen. Vi er alle av husmannsslekt; vi er alle kongeætlinger, de fleste vet det bare ikke. Det spesielle ved min ætt er at vi har holdt tradisjonene i hevd. Derfor finner vi sporene etter våre forfedre, enten det er Einar Tambarskjelve det gjelder, Magnus Lagabøter eller Harald Hardråde. Dersom den unge damen begynner å granske dypt nok i slektens fortid, støter hun før eller siden på en konge.

Ingen fyrstinne!
- Du foretrekker altså Mette-Marit som kronprinsens gemalinne fremfor en eller annen mellomeuropeisk kurfyrstinne Constanze Susanne von und zu "et eller annet"?

- Så absolutt. Skulle vi igjen begynne å befolke kongehuset med utlendinger, kunne vi like gjerne bli republikk. Selv om de kongelige har gjort en utmerket jobb siden 1905, har vi ikke særlig mye å takke danskene for. De skjendet og utbyttet landet gjennom 400 år. Det gjorde jeg da også dronning Margrethe høflig oppmerksom på da jeg sendte henne et gratulasjonsbrev på hennes 50-årsdag i 1990. Jeg ba henne om å benytte anledningen til å sende stjålne kostbarheter og dokumenter tilbake til Norge. Jeg fikk et like høflig brev tilbake fra hoffet som gjorde oppmerksom på at dette var forhold som lå utenfor dronningens myndighetsområde.

Jon Bratt Otnes har på flere områder kjempet hardt for å få annet nasjonalt arvegods tilbake til riket, historiske klenodier som også har sterk tilknytning til hans fordums slektninger. For 30 år siden prøvde han å få utlevert restene av kongsfanen "Landødan" eller "The Fairy flag", som Harald Hårdråde red under da han falt ved Stamford bridge i 1066, forøvrig i kamp mot en annen fjern slektning, den britiske kong Harold Godwinson. Fanen befinner seg på Dunvegan Castle på den skotske øya Skye. Bratt Otnes klarte for noen år siden nesten å overtale sin venninne, det da avgåtte overhode av MacLeod-klanen, elskelige 92 år gamle Dame Flora, til å gi den fra seg. Dattersønnen satte imidlertid høvisk foten ned. Fanen måtte forbli i Skottland.

På veggen i stuen til sagakongenes etterkommer henger en svær skisse over Bratt-ættens stamtre. Den er en komplisert affære med mange forgreninger og krysskoblinger, men går i rett linje fra ledd til ledd. Alt som heter brødre, søstre, onkler og nevøer, er skrelt vekk, allikevel inneholder den håndskrevne listen 1500 navn.

Operakonge
Som en av de fremste lyriske tenorer Norge fostret i etterkrigstiden, feiret Jon Bratt Otnes sine egne kongelige triumfer på operascener verden over, særlig i Sør-Amerika, hvor han ble sammenlignet med Caruso, men også blant amerikanske okkupasjonstropper i Det fjerne østen, i USA og i Tyskland. Etter at stemmen ble borte, fortsatte han en norsk karrière innen internasjonal handel og senere i FNs humanitære tjeneste.

På tross av sine aner ble Bratt Otnes altså aldri hverken norsk eller svensk majestet. Det plager ham ikke. Når han ser seg tilbake, er det på et eventyrlig liv som mang en sagaskikkelse kunne ha misunnet ham. Uten sverd i hånd, bare med sin røst, la han store landområder og mange folkeslag under seg.




Utgiver: Aftenposten A/S, Oslo, Norge. Telefon +47 22 86 30 00. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Aftenposten.